Aktsomhetsvurderinger i endring – økte krav til ansvarlig forretningsvirksomhet

Vi er kun få timer fra rapporteringsfristen etter åpenhetsloven, 30. juni 2023. For første gang vil selskaper av en viss størrelse ha rettslig plikt til å vite og vise at virksomheten og dens leverandører leverer varer og tjenester på en ansvarlig måte, som ikke krenker grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår. Åpenhetsloven er basert på det internasjonale rammeverket, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. De oppdaterte retningslinjene vil øke omfanget av de forhold selskapet skal ha oversikt over i aktsomhetsvurderingene. Arbeidet selskapene har lagt ned før årets rapportering vil derfor komme godt med når kravene skjerpes.

OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper − et internasjonalt rammeverk for ansvarlig næringsliv − har eksistert siden 1976. Retningslinjene er anbefalinger fra myndigheter til selskaper, med formål om å styrke næringslivets bidrag til et bærekraftig samfunn som ivaretar både mennesker, samfunn og miljø. Innholdet i OECDs retningslinjer skal legges til grunn for hva som skal anses som tilfredsstillende aktsomhetsvurderinger.

I den nye versjonen av OECDs retningslinjer er flere bærekraftsforhold enn tidligere tatt med. Blant annet er anbefalingen om aktsomhetsvurderinger utvidet til å omfatte risiko ved utvikling, bruk, salg mv. av teknologi og bruk av data. I tillegg skal selskapenes aktsomhetsvurderinger omfatte hvordan bruken av deres produkter og tjenester kan ha negative konsekvenser – tidligere var dette begrenset til produksjon og leveranse av produktene. Retningslinjene gir nå også anbefalinger til virksomheter om å tilpasse seg internasjonalt vedtatte mål for klimaendringer og biologisk mangfold, samt oppdateringer om bedre beskyttelse for utsatte personer og grupper samt anbefalinger om offentliggjøring av informasjon. Endringene anerkjenner at næringslivet har økende grad av ansvar og påvirkningsmulighet for hvordan omverden utvikler seg.

I henhold til lovens forarbeider skal åpenhetslovens bestemmelse om aktsomhetsvurderinger tolkes i tråd med de til enhver tid gjeldende retningslinjene. Videre fremgår det at virksomhetene må legge til grunn eventuelle reviderte retningslinjer fra OECD i sitt arbeid med aktsomhetsvurderingene.

Da loven ble vedtatt valgte lovgiver å begrense aktsomhetsvurderingene til å gjelde menneskerettigheter og arbeidsforhold. Døren ble holdt åpen for å utvide aktsomhetsvurderingene til også å omfatte bærekraftstemaene miljø og korrupsjon.

Endringen som følger av de nye retningslinjene, vil i første omgang være begrenset til økte krav til aktsomhetsvurderinger av menneskerettigheter og arbeidsforhold. Økt beskyttelse av utsatte grupper og krav til informasjonen som skal offentliggjøres i neste års rapport vil være sentralt. Hva aktsomhetsvurderingene skal omfatte vil antakelig være åpent frem til EUs Aktsomhetsdirektiv er ferdigstilt og implementert i Norge.

For tiden behandler EU et nytt direktiv om aktsomhetsvurderinger, Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) eller Aktsomhetsdirektivet. Direktivforslaget har et bredere anvendelsesområde enn åpenhetsloven, da det omfatter påvirkning både på menneskerettigheter og miljø, og har nærmere regler om eierstyring og selskapsledelse (corporate governance). I Norges posisjonsnotat til direktivet understrekes det at dersom direktivet vedtas og inntas i EØS-avtalen, vil det pålegge Norge konkrete forpliktelser for hvordan bærekraftig selskapsledelse skal reguleres, og vil kreve endringer av norsk regelverk. Det er nærliggende at en slik endring av norsk regelverk vil medføre endring av åpenhetsloven. Når loven uansett skal endres og utvides, vil det være på sin plass at OECDs oppdaterte retningslinjer også tas i betraktning.

Selmers ESG og Compliance-team består av forretningsadvokater med spisskompetanse på den juridiske dimensjonen av ansvarlig næringsliv. Teamet bistår med strategiprosesser, implementering, krisehåndtering og løpende rådgivning. Les mer her.