Aktuelt

Endringene i varemerkeloven har trådt i kraft

Publisert


1. mars 2023, trådte lovendringene i varemerkeloven i kraft i Norge. Formålet med endringene er å harmonisere reglene i den norske varemerkeloven med de regler som allerede gjelder i EU etter varemerkedirektiv (direktiv EU 2015/2436). I denne artikkelen gir vi deg en kort oppsummering av de mest sentrale lovendringene.

1. Endringer i forbindelse med registrering av varemerker

I de alminnelige registreringsvilkårene i varemerkeloven § 14 har det tidligere vært krav om at varemerket må kunne gjengis grafisk for å registreres.

Kravet om grafisk gjengivelse er nå fjernet. For at et varemerke skal kunne registreres må det kunne "gjengis i varemerkeregisteret på en slik måte at myndighetene og allmennheten klart og tydelig kan avgjøre gjenstanden for den beskyttelse merkehaveren gis".

Formålet er å sikre at Patentstyret og tredjeparter enklere skal forstå hva det er som er beskyttet ved registreringen. Det nye kriteriet er ment å være mindre strengt enn grafisk gjengivelse. Vilkåret er i tillegg teknologinøytralt, slik at flere mer utradisjonelle merker i teorien skal kunne registreres, f.eks. i form av en visuell fil eller digital lydfil.

2. Ikke vern for alle farger

Tidligere praksis har vært at varemerkeregistrering i svart-hvitt har hatt vern for alle fargekombinasjoner. Slik er det ikke lenger. I EU har nemlig praksis vært at varemerkeregistreringer i svart-hvitt kun har vern i svart-hvitt. Denne praksisendringen i norsk rett innebærer samme praksis i hele EU.

Endringen gis ikke tilbakevirkende kraft. Alle søknader som er sendt inn og alle varemerker som er registrert i svart-hvitt før lovens ikrafttredelse vil altså fortsatt ha vern for alle farger.

3. Tilleggsgebyr for søknader og fornyelser for flere vare- og tjenesteklasser

Etter dagens praksis skal det betales samme gebyr for søknad om varemerkeregistrering og fornyelse av registrering opptil tre vare- eller tjenesteklasser. Det vil si at man betaler samme gebyr uansett om man velger én, to eller tre klasser.

Praksis endres nå til at gebyr for registrering og fornyelse kun dekker én klasse. Dersom det skal velges flere vare- og tjenesteklasser må det betales en tilleggsavgift for hver ekstra klasse.

4. Manglende bruk kan anvendes som forsvar i samme sak

Det følger av varemerkeloven § 37 at et varemerke skal slettes hvis det ikke er tatt i bruk innen fem år fra den dagen varemerket ble registrert. Tidligere har gjeldende rett vært at det må fremmes en særskilt sak dersom en part ønsker å angripe en varemerkeregistrering på grunn av slik manglende bruk.

I varemerkeloven er det nå inntatt to nye bestemmelser i §§ 29 a og 35 a om manglende bruk som forsvar i innsigelse- og ugyldighetssaker. De nye endringene åpner altså for muligheten til å anføre manglende oppfyllelse av bruksplikten i innsigelses- og ugyldighetssaker.

5. Nye regler om tidspunktet for særpregvurderingen ved varemerkeregistrering

Kravet til særpreg må i utgangspunktet være oppfylt på tidspunktet for søknaden for at varemerket skal kunne gis registreringsvern, jf. varemerkeloven § 14. Dersom det senere fastslås at et varemerke etter anførsel om innsigelse eller ugyldighet manglet særpreg på søknadstidspunktet, var de tidligere reglene at merket oppheves.

Som følge av nye regler i varemerkeloven §§ 29 og 35 vil ikke lenger manglende særpreg være en ubetinget opphevelsesgrunn. Selv om et merke manglet særpreg eller var beskrivende på søknadsdagen, skal registreringen likevel ikke oppheves hvis merket senere har blitt innarbeidet i omsetningskretsen og oppnådd det nødvendige særpreg. Særpreg kan altså oppnås etter at søknaden om registrering er sendt inn.

6. Varemerker kan ikke registreres i ond tro

Varemerkeloven § 15 er nå supplert med et nytt absolutt registreringshinder: et varemerke kan ikke registreres dersom det "søkes registrert i ond tro". Vilkåret erstatter det tidligere relative registreringshinderet i varemerkeloven § 16 om registrering i strid med god forretningsskikk.

Det er verdt å merke seg at uttrykket "ond tro" skal forstås som en vurdering av om søknaden utgjør en illojal handling i strid med god forretningsskikk. Ond tro i varemerkeretten har følgelig en litt annen betydning enn den formuerettslige begrepet.

7. Varemerker og søknad om varemerker kan særskilt pantsettes

Tidligere har praksis vært slik at dersom man ønsket å pantsette varemerker, måtte det gjøres som en del av en større pakke med andre driftsmidler. Det følger nå indirekte av § 56 a at det nå blir mulig å pantsette norske varemerkeregistreringer og -søknader på samme måte som patenter.

I tillegg kan kreditor søke utlegg i varemerker, så lenge de ikke er innarbeidet.

8. Nye rettsvern- og kollisjonsregler

Som en følge av at pant i varemerkerettigheten skal anmerkes i varemerkeregisteret, er det i § 56 b inntatt nye kollisjonsregler. Anmerkning i varemerkeregisteret gir rettsvern for den nye innehaveren eller panthaveren mot andre som hevder å ha en rett til merket. De nye kollisjonsreglene er praktisk viktige og vil kunne løse mange konflikter.

Selmer har et sterkt immaterialrettslig team som gjerne bistår deg dersom du har noen spørsmål angående varemerkeregistreringene dine.