Endringene i varemerkeloven har trådt i kraft

I de alminnelige registreringsvilkårene i varemerkeloven § 14 har det tidligere vært krav om at varemerket må kunne gjengis grafisk for å registreres.

Kravet om grafisk gjengivelse er nå fjernet. For at et varemerke skal kunne registreres må det kunne "gjengis i varemerkeregisteret på en slik måte at myndighetene og allmennheten klart og tydelig kan avgjøre gjenstanden for den beskyttelse merkehaveren gis".

Formålet er å sikre at Patentstyret og tredjeparter enklere skal forstå hva det er som er beskyttet ved registreringen. Det nye kriteriet er ment å være mindre strengt enn grafisk gjengivelse. Vilkåret er i tillegg teknologinøytralt, slik at flere mer utradisjonelle merker i teorien skal kunne registreres, f.eks. i form av en visuell fil eller digital lydfil.

Tidligere praksis har vært at varemerkeregistrering i svart-hvitt har hatt vern for alle fargekombinasjoner. Slik er det ikke lenger. I EU har nemlig praksis vært at varemerkeregistreringer i svart-hvitt kun har vern i svart-hvitt. Denne praksisendringen i norsk rett innebærer samme praksis i hele EU.

Endringen gis ikke tilbakevirkende kraft. Alle søknader som er sendt inn og alle varemerker som er registrert i svart-hvitt før lovens ikrafttredelse vil altså fortsatt ha vern for alle farger.

Etter dagens praksis skal det betales samme gebyr for søknad om varemerkeregistrering og fornyelse av registrering opptil tre vare- eller tjenesteklasser. Det vil si at man betaler samme gebyr uansett om man velger én, to eller tre klasser.

Praksis endres nå til at gebyr for registrering og fornyelse kun dekker én klasse. Dersom det skal velges flere vare- og tjenesteklasser må det betales en tilleggsavgift for hver ekstra klasse.

Det følger av varemerkeloven § 37 at et varemerke skal slettes hvis det ikke er tatt i bruk innen fem år fra den dagen varemerket ble registrert. Tidligere har gjeldende rett vært at det må fremmes en særskilt sak dersom en part ønsker å angripe en varemerkeregistrering på grunn av slik manglende bruk.

I varemerkeloven er det nå inntatt to nye bestemmelser i §§ 29 a og 35 a om manglende bruk som forsvar i innsigelse- og ugyldighetssaker. De nye endringene åpner altså for muligheten til å anføre manglende oppfyllelse av bruksplikten i innsigelses- og ugyldighetssaker.

Kravet til særpreg må i utgangspunktet være oppfylt på tidspunktet for søknaden for at varemerket skal kunne gis registreringsvern, jf. varemerkeloven § 14. Dersom det senere fastslås at et varemerke etter anførsel om innsigelse eller ugyldighet manglet særpreg på søknadstidspunktet, var de tidligere reglene at merket oppheves.

Som følge av nye regler i varemerkeloven §§ 29 og 35 vil ikke lenger manglende særpreg være en ubetinget opphevelsesgrunn. Selv om et merke manglet særpreg eller var beskrivende på søknadsdagen, skal registreringen likevel ikke oppheves hvis merket senere har blitt innarbeidet i omsetningskretsen og oppnådd det nødvendige særpreg. Særpreg kan altså oppnås etter at søknaden om registrering er sendt inn.

Varemerkeloven § 15 er nå supplert med et nytt absolutt registreringshinder: et varemerke kan ikke registreres dersom det "søkes registrert i ond tro". Vilkåret erstatter det tidligere relative registreringshinderet i varemerkeloven § 16 om registrering i strid med god forretningsskikk.

Det er verdt å merke seg at uttrykket "ond tro" skal forstås som en vurdering av om søknaden utgjør en illojal handling i strid med god forretningsskikk. Ond tro i varemerkeretten har følgelig en litt annen betydning enn den formuerettslige begrepet.

Tidligere har praksis vært slik at dersom man ønsket å pantsette varemerker, måtte det gjøres som en del av en større pakke med andre driftsmidler. Det følger nå indirekte av § 56 a at det nå blir mulig å pantsette norske varemerkeregistreringer og -søknader på samme måte som patenter.

I tillegg kan kreditor søke utlegg i varemerker, så lenge de ikke er innarbeidet.

Som en følge av at pant i varemerkerettigheten skal anmerkes i varemerkeregisteret, er det i § 56 b inntatt nye kollisjonsregler. Anmerkning i varemerkeregisteret gir rettsvern for den nye innehaveren eller panthaveren mot andre som hevder å ha en rett til merket. De nye kollisjonsreglene er praktisk viktige og vil kunne løse mange konflikter.