Aktuelt

Enighet om modifisert utgave av aktsomhetdirektivet

Skrevet av

Nora Marie Eikenæs Asplin og Silje Slotterøy Dahlheim

Publisert

Aktsomhetsdirektivet har nå blitt vedtatt i EU. Forrige uke ble det enighet om en modifisert utgave av Corporate Sustainability Due Diligence Directive (“CSDDD”) eller “aktsomhetsdirektivet” – EUs utgave av åpenhetsloven. Direktivet vil blant annet innebære at selskaper må gjennomføre grundige undersøkelser for å vurdere og håndtere potensielle risikoer for menneskerettigheter, miljø og korrupsjon i sine leverandørkjeder, før de inngår forretningsavtaler.

  • Bærekraft og ESG
  • ESG og compliance

Innvendingene som ble reist var at direktivet angivelig skulle pålegge bedrifter overdrevent byråkrati, og dessuten være uforenelig med noen lands interne lovgivning. Også land utenfor unionen, nærmere bestemt Kina, har uttrykt skepsis til direktivets byråkratiske konsekvenser på selskapsnivå.

Belgia, som nå leder EU-rådet, har i løpet av de siste ukene jobbet med å dempe de nasjonale bekymringene. På fredag kom endelig resultatet av dette arbeidet. Den nye direktivteksten, som nå har oppnådd tilslutning blant medlemslandene, innebærer en tredobling av terskelen for å være omfattet av direktivet, slik at reglene nå kun skal gjelde for selskaper med over €450 millioner i omsetning på verdensbasis. Dette innebærer at nær 70 prosent av selskapene som tidligere ville vært omfattet nå faller utenfor anvendelsesområdet til direktivet.

Endringen i direktivet fjerner også tilnærmingen rettet mot såkalte høy-risiko sektorer. Denne tilnærmingen ville ha utvidet anvendelsesområdet til også å inkludere selskaper som ikke oppfyller kravene til antall ansatte eller omsetning, men som opererer i bransjer med høy sannsynlighet for å møte utfordringer knyttet til menneskerettigheter eller miljøkonflikter.

Tross det innsnevrede anvendelsesområdet, er denne reguleringen likevel et viktig skritt i retning av å etablere prinsippet om at bedrifter må håndtere menneskerettighetsrisikoer i sin virksomhet og sine verdikjeder. Innvendingen om unødvendig byråkrati for selskapene er på mange måter feilslått, idet tilnærmingen på selskapsnivå er risikobasert. Selskapene pålegges ekstra aktsomhet kun i tilfeller hvor risikoene er mest alvorlige eller mest sannsynlige å inntreffe. Dette vil nok kunne ha konsekvenser for flere kinesiske leverandører. Kinas motstand kan dermed tenkes å ha andre reelle begrunnelser enn ren omtanke for selskapene.

Oppdatert anvendelsesområde og implementeringsfrister

  • Direktivet kommer til anvendelse på selskaper i og utenfor EU med minimum 1000 ansatte.
  • Selskaper i EU må ha en omsetning på minimum €450 millioner.
  • Selskaper utenfor EU må ha en omsetning på minimum €450 millioner i netto omsetning generert innenfor EU.
  • Høyrisiko sektorbasert tilnærming er fjernet.

Ikrafttredelse/implementering i EU:

  • Selskaper med over 5 000 ansatte og en omsetning på €1,5 milliarder vil ha tre år på seg til å implementere.
  • Selskaper med over 3 000 ansatte og en omsetning på €900 millioner vil ha fire år.
  • Selskaper med over 1 000 ansatte og en omsetning på €450 millioner vil ha fem år.

Finansdepartementet la i forrige uke også frem et forslag (Prop. 57 L (2023–2024) om endringer i regnskapsloven og en rekke andre lover, for å gjennomføre EUs direktiv om bærekraftsrapportering fra selskaper («Corporate Sustainability Reporting Directive», CSRD»).

Vårt tips til virksomhetene er å sette seg inn i hva disse nye reglene betyr, og allerede nå forberede seg på konsekvensene av regelutviklingen på dette området.

Corporate Sustainability Due Diligence Directive

Kontaktpersoner