EU-kommisjonen foreslår nye forbrukerregler i Digital Fairness Act

Forslaget er omtalt som den største endringen i forbrukerregelverket på 20 år og skal tilpasse reglene til den digitale hverdagen. Ved å samle reglene i en forordning blir det mindre rom for nasjonale tilpasninger. 
 
De generelle reglene vi kjenner fra markedsføringsloven, videreføres. Det gjelder blant annet forbudene mot villedende og aggressiv handelspraksis samt svartelisten. Samtidig innfører forslaget et eget kapittel om "digital rettferdighet", med spesifikke regler for digitale varer og tjenester. Kommisjonen anslår at tiltakene vil redusere forbrukernes tap med 13,7 milliarder euro i året. 

Mye av praksisen som de nye reglene dekker, kan allerede være forbudt etter dagens regler, men dette avhenger i større grad av hvordan de generelle forbudene tolkes og anvendes i den enkelte saken. Med de nye reglene blir det derfor enklere for Forbrukertilsynet å fastslå lovbrudd og håndheve regelverket. Flere av bestemmelsene går dessuten lenger enn dagens regler.

Forslaget innebærer blant annet: 

• Forbud mot "dark patterns": Forslaget forbyr utforming av digitale grensesnitt, som nettsider og apper, på en måte som kan villede eller manipulere forbrukere. Svartelisten over handelspraksis som alltid er forbudt, utvides blant annet til å omfatte unødvendig kompliserte fremgangsmåter for å takke nei eller endre et valg eller å presentere noe som et dårlig valg. 
• Tydeligere prisinformasjon: Kjøper forbrukeren virtuelle gjenstander med spillvaluta som er betalt med ekte penger, skal prisen på gjenstandene også oppgis i ekte penger. Ved dynamisk prising av billetter stiller forslaget krav om at kunder i digitale køer skal få se gjeldende pris i sanntid og få opplyst den høyest mulige prisen. 
• Kontroll over avhengighetsskapende design og pengebruk: Forbrukerne skal kunne slå av funksjoner som oppmuntrer til overdreven eller tvangsmessig bruk, for eksempel automatisk avspilling og varsler som ikke er direkte knyttet til egen aktivitet. For mindreårige skal betalt spillvaluta være slått av som standard, og det blir forbudt å tilby mindreårige betalte lootbokser og mekanismer der man betaler for å komme raskere videre eller vinne. 
• Tydelig merking av influenserreklame: Forslaget presiserer at influensere må opplyse når de får betalt for å markedsføre et produkt, og stiller krav til hvordan merkingen skal utformes. 
• Begrensninger på personalisering: Forbudene i Digital Services Act mot at nettplattformer viser persontilpasset reklame til mindreårige og reklame basert på sensitive opplysninger, utvides til alle nettsteder og apper. Virksomheter skal heller ikke kunne gi mindreårige eller sårbare forbrukere høyere, individuelt tilpassede priser. 
• Krav til digitale avtaler og abonnementer: Forbrukere som inngår en avtale på en nettside eller i en app, skal også kunne si den opp der. En gratis prøveperiode skal bare kunne gå over til en betalt avtale hvis forbrukeren aktivt bekrefter dette. Det stilles også krav til forbrukeren skal kunne få hjelp av et menneske når andre løsninger ikke gir tilstrekkelig hjelp. Forslaget inneholder også regler om kjøp som en KI-agent gjør på forbrukerens vegne. 

Forslaget inneholder også forenklinger i forbrukerrettighetsdirektivet, som er gjennomført i norsk rett gjennom angrerettloven. Blant annet foreslås det unntak fra plikten til å gi informasjon ved avtaleinngåelsen når forbrukeren ber om umiddelbar levering av digitalt innhold, og ved "mikrotransaksjoner". 

For lyd- og videotjenester foreslås det at forbrukeren skal kunne gå fra avtalen i løpet av den første måneden mot å betale for hele måneden og beholde tilgangen til tjenesten ut perioden. Formålet er å redusere det administrative arbeidet ved å slippe å beregne tilbakebetalingsbeløpet i hver enkelt sak. Bestemmelsen om samtykke foreslås også flyttet fra ePrivacy-regelverket til DFA.

Det foreslås dessuten at EU-kommisjonen skal få større adgang til å undersøke lovbrudd begått av større selskaper og håndheve regelverket når forbrukere i minst to tredjedeler av medlemslandene er berørt. I slike tilfeller skal Kommisjonen kunne ilegge bøter på opptil 6 % av selskapets globale årsomsetning.