Evaluering av åpenhetsloven: Hovedfunn og veien videre

Barne- og familiedepartementet har nylig ferdigstilt en omfattende evaluering av åpenhetsloven, som har vært i kraft siden juli 2022.  

Det kan fremstå som tidlig å evaluere etter tre års erfaring.  Myndighetene har likevel ønsket dette fordi loven på mange måter er en nyvinning innenfor arbeidet for å styrke menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Norge var tidlig ute med denne type krav til næringslivet i forhold til andre land. I tillegg har den nylige utviklingen i EU gitt grunn til å evaluere åpenhetsloven etter relativt kort tid.  

Evalueringen viser at loven har hatt betydelig positiv effekt på norske virksomheters arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold, men at det erkjennes at det er behov for justeringer for å unngå unødvendige administrative byrder og sikre bedre harmonisering med internasjonalt regelverk. Dette siste er naturlig i lys av at både EU og flere av medlemslandene har utviklet tilsvarende regulatoriske krav. 

2.1 Positive effekter 

• Økt bevissthet og systematisk arbeid: Åpenhetsloven har gitt næringslivets menneskerettighetsansvar et betydelig og systematisk løft. Loven har ført til økt bevissthet, mer systematisk arbeid med aktsomhetsvurderinger, og et stort flertall støtter formålet. Retten til innsyn i virksomhetenes arbeid med loven gir økt åpenhet og speiler mekanismen fra den tidligere miljøinformasjonsloven.  
• Konkrete forbedringer: 28% av virksomhetene rapporterer konkrete forbedringer i leverandørkjeden, inkludert endrede ansettelsesforhold, økt lønn og forbedrede arbeidsvilkår.  
• Bedre kunnskap om leverandørkjeder: Kartlegging av risiko har gitt virksomhetene bedre kunnskap om sine leverandører og deres forhold i hele kjeden. Dette har styrket innkjøpsfunksjonene generelt.  

2.2 Hovedutfordringer som må adresseres 

• Behov for klarere veiledning: Selv om virksomhetene i stor grad opplever lovens plikter som klare, er det betydelig behov for mer veiledning. Dette gjelder eksempelvis hva som utgjør "gode nok" aktsomhetsvurderinger, hvor langt ut og hvor detaljert i leverandørkjeden virksomhetene skal gjøre vurderinger, og innholdet i gjenopprettingsplikten.  
• "Skjemavelde" og byråkratisering: En betydelig utfordring er det som i rapporten kalles "skjemavelde", hvor store mengder spørreskjemaer sendes mellom virksomheter. Også i vår rådgivning til næringslivet ser vi at mange sender skjemaer til langt flere leverandører enn risikoprofilen tilsier, uten mulighet til oppfølging - noe som går på bekostning av mer målrettet forbedringsarbeid.  
• Høyere kostnader enn forventet: Kostnadene har blitt anslagsvis tre ganger så høye som estimert i den opprinnelige konsekvensutredningen. Store virksomheter har ofte utgifter over 1 million kroner per år. Dette skyldes hovedsakelig at virksomhetenes modenhetsnivå innen aktsomhetsvurderinger – med den innretning loven krever – var lavere enn forutsatt. 

3.1 Konkurranse og ønske om like betingelser i Europa 

I rapporten pekes det på at enkelte virksomheter er bekymret for norske virksomheters konkurransekraft, særlig når de konkurrerer mot virksomheter i land uten tilsvarende lovkrav. Dette er en tematikk som EU er opptatt av og som ligger bak EUs nye regelpakke for rapportering (OMNIBUS). Det er også utfordringer med å få internasjonale leverandører til å forplikte seg til særnorske krav.  

Virksomheter bekymrer seg videre for overlappende og/eller konkurrende krav med EU-direktivene CSRD (om selskapers bærekraftsrapportering) og CSDDD (aktsomhetsdirektivet).  

Departementet understreker i rapporten at de er opptatt av å ivareta norske virksomheters konkurranseevne og vil inkludere dette som viktig perspektiv i det videre arbeidet. 

3.2 Fremtidige endringer under vurdering 

I evalueringsrapporten pekes det på flere mulige endringer som skal vurderes nærmere. Dette inkluderer:  

• Dagens terskelverdier kan endres. Mange aktører i sivilsamfunnet ønsker lavere terskler, mens mange virksomheter og næringslivsorganisasjoner ønsker harmonisering med EUs høyere terskler.  
• 86% av store og mellomstore virksomheter som deltok i undersøkelsen utfører allerede miljøaktsomhetsvurderinger, og det er bred støtte for å inkludere miljøpåvirkning i loven.  
• Det vurderes også om virksomheter skal måtte offentliggjøre informasjon om produksjonssted. 

Departementet vil utarbeide et høringsnotat med konkrete forslag til endringer, hvor disse spørsmålene vil bli grundig utredet og eventuelle forslag til lovendringer drøftet. 

På kort sikt: 

• Fortsett det systematiske arbeidet med aktsomhetsvurderinger 
• Vær forberedt på at veiledningen fra Forbrukertilsynet kan bli oppdatert og utvidet 
• Vurder digitale løsninger for å effektivisere informasjon- og datahåndtering, særlig om leverandører 

På lengre sikt: 

• Følg med på harmoniseringen med EU-regelverk 
• Vurder om dere bør starte forberedelser til aktsomhetsvurderinger av miljøpåvirkning 
• Følg med på mulige endringer i terskelverdier – som kan bety endringer i hvilke selskaper som omfattes av loven 

Evalueringsrapporten kan leses i sin helhet her.