Norges praksis for eierkontroll er i strid med EØS-retten

Saken gjelder spørsmål om Norge har brutt sine forpliktelser under EØS-retten ved å opprettholde nasjonal forvaltningspraksis for vurdering av erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak som går ut over de uttømmende kriteriene i direktiv (EU) 2013/36, som endret ved direktiv (EU) 2019/878 ("CRD IV") og direktiv (EU) 2009/138 ("Solvens II").

EFTAs overvåkningsorgan (EFTA Surveillance Authority, "ESA") fremmet søksmål for EFTA-domstolen mot Norge i 2024 som følge av at de hevder feilaktig implementering av CRD IV og Solvens II ved at:

1) Norge har innført tilleggskriterier for vurdering av egnethet for erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak utover direktivenes uttømmende kriterier, og 

2) norske myndigheter har opprettholdt forvaltningspraksis som forbyr eierskap på 25 % eller mer i finansforetak uten individuell egnethetsvurdering og med en presumpsjon mot å gi godkjenning av slike erverv. 

EFTA-domstolen har vurdert at Norge, ved å innføre og opprettholde tilleggskriterier for vurdering av egnethet for erverv av kvalifiserte eierandeler i nasjonal lovgivning, bryter med CRD IV og Solvens II. EFTA-domstolen vurderer videre at norske myndigheters krav om forhåndsgodkjenning av erverv som overstiger 25 % og vurdering av disse på grunnlag av en presumsjon mot å gi godkjenning, er uforenlig med EØS-retten.

Hva angår 1) fastslår EFTA-domstolen at EØS-stater må implementere direktiver på en slik måte at enkeltpersoner kan påberope seg sine rettigheter. Når direktiver krever full harmonisering, kan EØS-stater ikke opprettholde eller innføre andre nasjonale bestemmelser enn de som er fastsatt i direktivet. Direktivene krever at erverv av kvalifiserte eierandeler meldes til tilsynsmyndighetene på forhånd. Tilsynsmyndighetene skal vurdere egnethet og finansiell soliditet mot alle kriteriene listet i CRD IV og Solvens II. Domstolen fant at bestemmelsene i norsk lovgivning skaper tvil om kriteriene er uttømmende ved å bruke formuleringer som ikke fullt ut samsvarer med direktivene. Norge har derfor brutt sine forpliktelser ved å opprettholde bestemmelsene.

Hva angår 2) så avviste EFTA-domstolen Norges argument om at tilleggsterskler kunne pålegges gjennom vilkår i finansforetakenes opprinnelige tillatelser. Domstolen fastslår at direktivene krever full harmonisering og eksplisitt forbyr strengere krav enn de som er fastsatt i direktivene. Norges praksis er derfor i strid med CRD IV og Solvens II. EFTA-domstolen uttrykker videre at norske myndigheter ikke vurderer erverv av kvalifiserte eierandeler i av finansforetak utelukkende basert på direktivenes uttømmende kriterier. 

Til tross for at Norge viste til noen godkjente erverv over 25 %, kunne ikke norske myndigheter bevise at avslag var basert utelukkende på direktivenes kriterier. EFTA-domstolen vurderer at beslutningene var for kortfattede til å vise at korrekt vurdering var gjennomført. Norge bryter sine forpliktelser under begge direktiver ved å opprettholde en forvaltningspraksis som krever godkjenning for erverv på 25 % eller mer og som vurderer slike erverv basert på en presumsjon mot godkjenning i stedet for direktivenes kriterier.