Publisert
Finanstilsynet foreslår begrensninger i sparebankers adgang til utdelinger fra utjevningsfondet og utvidet adgang til å gripe inn mot utdeling av utbytte. Dersom forslaget blir vedtatt kan konsekvensen være at egenkapitalbeviset ikke kan opprettholde sin funksjon som utbytteinstrument for sparebanker med lavt utjevningsfond og at sparebanker ikke kan dele ut utbytte samtidig som det vedtas en emisjon.
Finanstilsynet har i et høringsnotat av 6. januar 2023 foreslått flere lovendringer knyttet til håndtering av utjevningsfondet og utdelinger av utbytte på egenkapitalbevis i sparebanker. Forslaget kommer som følge av at European Banking Authority (EBA) mener at eierandelskapitales evne til å ta tap må styrkes for at egenkapitalbeviset skal anses å oppfylle kravene til å telle med som rene kjernekapitalinstrumenter i CRR.
Endringsforslagene er imidlertid ikke tilstrekkelige til å hensynta EBAs vurderinger. Selmer mener at det bør foretas en samlet vurdering av behovet for tilpasninger for å ivareta egenkapitalbevisets stilling i kapitalmarkedet. Et annet tiltak som bør vurderes er å endre prioritetsreglene slik at vedtektsfestet eierandelskapital tidligere tar en større del av et eventuelt tap i sparebanken.
Sparebanker med eierandelskapital kan i dag benytte midler i utjevningsfondet til å opprettholde utbytte på egenkapitalbevis, for eksempel i år med lave overskudd eller underskudd. Forutsetningen er at det er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i banken. Finanstilsynet foreslår at det også skal være et krav om at utdelinger må være forsvarlig ut fra hensynet til at eierandelskapitalen skal kunne dekke sin forholdsmessige andel av et underskudd.
Begrunnelsen er å unngå at egenkapitalbevisets tapsabsorberende evne svekkes som følge av utbetalinger fra utjevningsfondet. Underskudd skal først dekkes forholdsmessig av grunnfondskapitalen og utjevningsfondet, og dersom utjevningsfondet er vesentlig lavere enn grunnfondet, må grunnfondet dekke den største andelen av tapet. Det er ikke i samsvar med krav i CRR om at egenkapitalbeviset må dekke tap i samme utstrekning som annen ren kjernekapital.
Finanstilsynet foreslår at det presiseres i finansforetaksloven at utdelinger fra utjevningsfondet ikke kan foretas uten samtykke fra Finanstilsynet.
Finansforetaksloven inneholder allerede en bestemmelse i § 10-8 om krav til samtykke fra Finanstilsynet ved reduksjon av egenkapitalen, som innebærer at en sparebank som foretar utdelinger utover årets samlede resultat, må søke om tillatelse til dette. Det fremgår imidlertid ikke uttrykkelig at det kreves samtykke fra Finanstilsynet for utdelinger av midler fra utjevningsfondet i de tilfellene der det samlet for eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen, utdeles mindre enn 100 prosent av årets resultat.
Kravet til samtykke til utdelinger fra utjevningsfondet kan etter Selmers vurdering innfortolkes i gjeldende bestemmelser. Dersom banken deler ut mer i utbytte enn den delen av overskuddet som er tilordnet eierandelskapitalen, må det tas fra utjevningsfondet, noe som innebærer at egenkapitalen i form av utjevningsfondet reduseres.
Finanstilsynet foreslår også at meldeplikten om utbytteutdelinger til Finanstilsynet utvides, slik at den også gjelder dersom mer enn halvparten av overskuddet tilordnet eierandelskapitalen foreslås utbetalt som utbytte til eierne av egenkapitalbevis. I dag gjelder meldeplikten bare dersom styret fremmer forslag om utdeling av utbytte overstiger halvparten av årsresultatet.
Et krav om at utdelinger må være forsvarlig ut fra at eierandelskapitalen skal kunne dekke sin forholdsmessige andel av et underskudd, kombinert med en meldeplikt når mer en halvparten av overskudd tilordnet eierandelskapitalen utvides, kan i praksis medføre at Finanstilsynet kan legge større begrensninger på utdelinger av utbytte.
Finanstilsynet mener at styret har et selvstendig ansvar for å legge fram forslag til årsoppgjørsdisposisjoner som ivaretar både eierandelskapitalen og grunnfondskapitalens interesser. Dette innebærer også at styret må påse at eierandelskapitalen har tapsabsorberende evne, og foreta avsetninger til utjevningsfondet dersom det er nødvendig.
Dette gjelder særlig for sparebanker som har et lavt utjevningsfond sammenlignet med grunnfondskapitalen. For disse kan konsekvensen bli at utbytte på egenkapitalbevisene ikke kan opprettholdes i samme grad som tidligere. Egenkapitalbeviset har tradisjonelt hatt en rolle som et utbytteinstrument, og sparebanker med lav eierbrøk utdeler ofte store deler av resultatet som er tilordnet eierandelskapital som utbytte.
Forslaget innebærer også at Finanstilsynet kan gripe inn i andre disposisjoner som svekker eierandelskapitalens tapsabsorberende evne. Finanstilsynet nevner spesielt tilfeller der banken vedtar utbytte til egenkapitalbeviseierne samtidig som det vedtas en emisjon. Effekten av dette vil i praksis være at utjevningsfondet reduseres samtidig som innskutt eierandelskapital med prioritet foran grunnfondet øker.
Høringsnotatet fra Finanstilsynet er tilgjengelig her: https://www.finanstilsynet.no/nyhetsarkiv/nyheter/2023/finanstilsynet-foreslar-enkelte-endringer-i-finansforetaksloven-om-utdelinger-i-finansforetak/