Skrevet av
Hilde L. HøksnesPublisert
Krav om internrevisjon i alle banker og gjeninnføring av krav til samtykke fra Finanstilsynet til refinansiering av fondsobligasjoner og ansvarlig lån er av endringene som foreslås i høringsnotatet som Finansdepartementet nylig har sendt på høring.
I tillegg foreslås en lovendring for å klargjøre kravet til styrets samlede kompetanse. I høringsnotatet fremheves også bankens plikt til ikke bare å egnethetsvurdere nye styremedlemmer, men også å vurdere styrets samlede kompetanse hver gang det skjer endringer i styrets sammensetning. For øvrig omhandler forslaget endringer i finansforetaksloven med forskrifter med sikte på å unngå dobbeltregulering etter gjennomføring av kapitalkravsforordningen (CRR).
Finansforetaksloven stiller i utgangspunktet krav om at alle finansforetak skal ha internrevisjon, men i finansforetaksforskriften er det gitt unntak for finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital lavere enn 10 milliarder kroner eller inngår i finanskonsern med samlet forvaltningskapital lavere enn 10 milliarder kroner. Dette unntaket foreslås opphevet for banker og kredittforetak.
Bakgrunnen er at Finanstilsynet gjennom tilsyn har avdekket store variasjoner når det gjelder oppmerksomheten om og kvaliteten på virksomhets- og risikostyring. I flere tilfeller har svak styring og kontroll medført tap på engasjementer, svekket omdømme og behov for stor ressursbruk på annet enn ordinær bankdrift. Etter Finanstilsynets vurdering har årsakene til dette vært ulike kombinasjoner av manglende ressurser og/eller kompetanse når det gjelder risikostyring og internkontroll, manglende egnethet i styrende organer og manglende intern risikokultur.
Etter Finanstilsynets vurdering kan kontroller gjennomført av internrevisjonen, forutsatt god kvalitet og nødvendig oppfølging fra styrets side, bidra til en mer effektiv virksomhets- og risikostyring som kan forebygge tap på engasjementer, omdømmetap og ressursbruk på oppryddingstiltak. Arbeid og rapporter fra internrevisjonen vil kunne gi styret et bedre grunnlag for å iverksette nødvendige korrigerende tiltak.
Hovedregelen etter finansforetaksloven er at banker ikke kan ta opp, kjøpe tilbake eller førtidig innfri annen godkjent kjernekapital eller tilleggskapital uten samtykke fra Finanstilsynet. I 2019 ble det på visse vilkår gjort unntak i finansforetaksforskriften fra krav om samtykke til tilbakekjøp og førtidig innfrielse av fondsobligasjoner og ansvarlig lån.
Unntaket som gjelder innenfor fastsatte rammer i form av samtidighet, tilsvarende beløp, kvalitet og "upåvirket inntjening", ble innført som en forenkling slik at det ikke skulle være krav om tillatelse fra Finanstilsynet for å gjennomføre en ren refinansiering. Forslaget ble ansett forenlig med CRR som fastsetter at tilsynsmyndighetene skal gi samtykke på tilsvarende vilkår.
En refinansiering er imidlertid søknadspliktig etter CRR dersom den påvirker foretakets inntjening negativt i form av høyere rentepåslag. I gjeldende forskrift er dette vilkåret formulert som et vilkår om at den nye kapitalen "ikke har vilkår som gir en negativ effekt på foretakets mulighet til å opprettholde lønnsomheten". Det er Finanstilsynets oppfatning at foretakene ofte er i tvil om det såkalte "lønnsomhetsvilkåret" er oppfylt, og Finanstilsynet erfarer at unntaksbestemmelsen medfører en del spørsmål og praktiseres ulikt av bankene. Finanstilsynet foreslår derfor at unntaksbestemmelsen oppheves.
Finansforetaksloven stiller krav om et allsidig sammensatt styre og at dette oppfyller angitte egnethetskrav. Det følger også av finansforetaksforskriften at finansforetakets styre skal inneha tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å kunne forstå foretakets virksomhet, herunder risikofaktorer forbundet med virksomheten. Styremedlemmer skal kunne vurdere, utfordre og føre tilsyn med de beslutningene som treffes av foretakets daglige ledelse.
Finanstilsynet påpeker i høringsnotatet at selv om styret består av personer som hver for seg anses egnet til å sitte i et styre i et finansforetak, kan det likevel være slik at styret som kollektivt organ ikke besitter nødvendig kompetanse om den virksomheten som drives. Finanstilsynet mener kravet til styrets samlede kompetanse er av en karakter og viktighet at det bør tydeliggjøres i finansforetaksloven som et løpende krav som skal være oppfylt til enhver tid.
Kravet foreslås utformet slik at det samlede styret skal ha bred erfaring og nødvendig kompetanse til å forstå foretakets virksomhet. I dette inngår forståelse for alle sider av foretakets virksomhet, herunder forståelse for risiko foretaket er eller kan bli eksponert for. Det samlede kompetansekravet må også ses i sammenheng med øvrige lovbestemmelser i finansforetaksloven, herunder at styret skal være allsidig sammensatt, styrets oppgaver og tilsynsansvar, og kravene til forsvarlig virksomhet, vurdering av risiko og samlet kapitalbehov.
Det er banken selv som plikter å påse at styret til enhver tid består av medlemmer som oppfyller kravene til egnethet og at styret som organ til enhver tid er sammensatt slik at det har nødvendig kompetanse og et bredt spekter av erfaring. Ved endringer i styresammensetningen skal banken både vurdere om nye styremedlemmer isolert sett oppfyller egnethetskravene og vurdere om styret som organ fortsatt er tilstrekkelig bredt sammensatt og kompetent. Vurderingene skal foretas og dokumenteres før banken melder om endringer til Finanstilsynet.