Bernt Olav Steinland
Partner, advokat
+47 934 49 175 b.steinland@selmer.noSkrevet av
Hilde L. HøksnesPublisert
Finanstilsynet foreslår å oppheve kravet til eierspredning i banker og forsikringsforetak og å klargjøre at kriteriene for egnethetsvurdering av eiere av kvalifiserte eierandeler er uttømmende, for å bringe reglene i finansforetak i samsvar med EØS-retten.
Bakgrunnen for forslaget er at EFTA-domstolen den 30. september 2025 avsa en dom der det fastslås at Norges praksis for eierkontroll i finansforetak er i strid med CRD IV og Solvens II-direktivet. Domstolen slo fast at norske myndigheter ikke kan nekte noen å eie mer enn 25 prosent i et finansforetak dersom erververen oppfyller kriteriene i direktivene. I tillegg er det en åpen traktatbruddsak mot Norge, der det hevdes at kravet til eierspredning ved etablering av banker og forsikringsforetak er i strid med EØS-avtalen.
Finanstilsynet foreslår å oppheve kravet til eierspredning i banker og forsikringsforetak, som har hatt som formål å hindre maktkonsentrasjon og sikre foretakene uavhengighet fra enkeltpersoner og andre aktører i næringslivet.
Eierspredningskravet i finansforetaksloven § 3-3 innebærer at tre firedeler av aksjekapitalen i bank eller forsikringsforetak skal være tegnet ved kapitalforhøyelse uten fortrinnsrett for aksjeeiere eller andre. Bestemmelsen garanterer imidlertid ikke reell eierspredning, ettersom den ikke regulerer størrelsen på den enkelte eiers eierandel. Fordelingen av aksjene kan dessuten endres ved etterfølgende erverv kort tid etter konsesjonstildeling. Det fremgår av dommen fra EFTA-domstolen at myndighetene ikke kan stille vilkår i tillatelsen til å drive virksomhet som bank eller forsikringsforetak som binder etterfølgende erverv. Forslaget om å oppheve kravet vil også imøtekomme ESAs innsigelser mot bestemmelsen i den åpne traktatbruddsaken.
I tillegg foreslås det at kravet i finansforetaksloven § 3-3 om at myndighetene må kjenne identiteten til eierne i finansforetak, endres til å gjelde direkte og indirekte eiere av kvalifisert eierandel, eventuelt de 20 største eierne dersom ingen har kvalifiserte eierandeler. Det presiseres også at det i vurderingen av om eiere av kvalifiserte eierandeler er egnet, skal legges til grunn de samme kriteriene som gjelder for egnethetsvurdering ved etterfølgende erverv av eierandeler etter finansforetaksloven § 6-3.
Allerede før dommen fra EFTA-domstolen ble avsagt, ble finansforetaksloven § 6-3 om egnethetsvurdering av eiere av kvalifiserte eierandeler, endret for å gjøre bestemmelsen mer direktivnær. Endringen innebar blant annet at et kriterium som ikke følger av direktivene, ble tatt ut av bestemmelsen.
Etter dommen fra EFTA-domstolen har også Finanstilsynet endret praksis, slik at det ikke lenger settes en grense på 25 prosent eierandel for enkeltaksjeeiere i banker og forsikringsforetak.
I tillegg foreslås det nå ytterligere endringer for å sikre at kriteriene for egnethetsvurderingen er uttømmende angitt i finansforetaksloven § 6-3, og at grunnlaget for eventuelt å motsette seg et erverv er i samsvar med direktivene. Konkret foreslår Finanstilsynet at det uttrykkelig skal fremgå av finansforetaksloven § 6-4 at en søknad bare kan avslås dersom det er rimelig grunn til dette på grunnlag av kriteriene i § 6-3 første ledd, eller dersom saken ikke er tilstrekkelig opplyst eller det er gitt uriktige opplysninger.
Du kan lese mer om endringsforslagene her: https://www.finanstilsynet.no/nyhetsarkiv/nyheter/2026/utkast-til-horingsnotat-om-regler-for-kvalifiserte-eierandeler/