Forslag til permanente regler om rekonstruksjon

Rekonstruksjon er en rettslig prosess der en virksomhet i alvorlige økonomiske vanskeligheter kan forhandle med kreditorene om en rekonstruksjonsplan for å unngå konkurs. Målet er å bevare verdier og arbeidsplasser i virksomheter som er levedyktige, men som trenger en restrukturering av gjeld eller drift for å sikre videre drift.

De nye reglene skal erstatte både den midlertidige loven om rekonstruksjon, som ble innført under koronapandemien og midlertidig erstattet konkurslovens regler om gjeldsforhandling, og de tidligere gjeldsforhandlingsreglene. Den midlertidige loven, som er forlenget i flere runder og foreløpig gjelder til 1. juli 2026, vil bli opphevet når de permanente reglene trer i kraft.

Kjernen i rekonstruksjonsprosessen vil være som før, ved at skylderen utarbeider en rekonstruksjonsplan som stemmes over av kreditorene, og som må stadfestes av retten for å bli bindende for de som omfattes av planens tiltak.

Det foreslås likevel en rekke endringer fra den midlertidige rekonstruksjonsloven i det nye lovforslaget. Endringene berører alle som er involvert i en rekonstruksjonsforhandling – enten som skyldner, kreditor eller eier. Nedenfor gir vi et overblikk over hovedelementene i lovforslaget og de viktigste endringene sammenlignet med gjeldende lovgivning:

1. Én prosess

   Den midlertidige loven har regler om både frivillig rekonstruksjon og tvangsakkord. En frivillig rekonstruksjon krever at samtlige kreditorer er enige, noe som gjør alternativet lite effektivt i praksis. Disse reglene foreslås ikke videreført. I stedet foreslås én rettslig prosess der en plan kan vedtas og gjennomføres mot mindretallets vilje (tvangsakkord).

2. Rekonstruksjonsforhandlinger skal ikke brukes for å trenere konkursåpning

   Under den midlertidige loven har det vært mulig for en skyldner å begjære rekonstruksjonsforhandling selv om det har vært klart at dette ikke vil føre frem, og derved utsette en forestående konkurs. For å motvirke dette, foreslås det nå at skyldneren må legge frem en oppdatert skatteattest ved begjæringen, slik at retten tidlig kan avgjøre om selskapet er en reell rekonstruksjonskandidat. Reglene om forbud mot kreditorforfølgning mens rekonstruksjonsforhandlingene pågår videreføres i all hovedsak.

3. Panthavere (typisk banker) kan bindes av planen 

   Etter gjeldende rekonstruksjonslov kan sikrede kreditorer i praksis blokkere en rekonstruksjon, fordi sikrede krav innenfor pantets verdi ikke er bundet av planen. Etter lovforslaget vil også slike kreditorer kunne få sine fordringer redusert, og planen vil kunne tvinge gjennom endret nedbetalingstid, rente eller avdragsprofil uten panthavers samtykke. Til gjengjeld får panthaverne innflytelse på innholdet i planen ved at de får stemmerett for den sikrede delen av kravet, og retten vil kontrollere at ingen stilles dårligere enn ved en konkurs.

4. Staten kan bindes av planen

   Før den midlertidige rekonstruksjonsloven ble innført, hadde staten fortrinnsrett for skatte- og avgiftskrav, noe som i praksis gjorde det svært vanskelig å restrukturere slik gjeld. Den midlertidige loven innførte et unntak som innebærer at disse kravene blir behandlet som vanlig usikret gjeld, og dermed kan inngå i planen på lik linje med øvrige usikrede kreditorer. Dette unntaket foreslås ikke videreført i de permanente rekonstruksjonsreglene. I stedet foreslås det at staten kan bli bundet av en rekonstruksjonsplan som fortrinnsberettiget kreditor, med stemmerett i en egen stemmeklasse. Retten vil sikre at staten ikke stilles dårligere enn ved konkurs.

5. Aksjonærer kan miste kontrollen

   Etter den midlertidige loven ligger det til generalforsamlingen, med redusert flertallskrav, å fatte beslutninger om kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse eller utstedelse av finansielle instrumenter. Aksjonærene har dermed i praksis mulighet til å blokkere slike tiltak. Dette foreslås nå endret ved at en stadfestet rekonstruksjonsplan skal kunne gjennomføre slike tiltak uten generalforsamlingens godkjenning. Aksjonærene får stemmerett i en egen klasse, men planen kan stadfestes selv om eierklassen stemmer mot. De kan ikke tvinges til å skyte inn ny kapital, men risikerer utvanning eller tap av kontroll over selskapet.

6. Klassevis avstemning og gjennomtvinging ("cram down")

   Verken den tidligere gjeldsforhandlingsordningen i konkursloven eller den midlertidige rekonstruksjonsloven har regler om inndeling av kreditorer i klasser – alle stemmeberettigede kreditorer stemmer samlet over planen. Det foreslås nå at kreditorer skal deles inn og stemme i separate klasser basert på prioritet i konkurs. Innad i hver klasse vil et flertall kunne binde et mindretall. For klasser med pantesikrede fordringer stilles det skjerpede flertallskrav. Planen kan på visse vilkår tvinges gjennom selv om ikke alle klasser sier ja. Dette hindrer at én gruppe blokkerer en løsning som er fornuftig for alle andre.

7. Utvidet "superprioritetspant" for finansiering underveis i prosessen

   Rekonstruksjoner starter ofte i en situasjon med akutt likviditetsmangel, og selv om man i teorien alltid kan ta opp lån, er problemet i praksis at de fleste verdifulle eiendeler allerede er pantsatt – noe som gjør ny kreditt vanskelig eller svært dyr uten en sikkerhet som går foran eksisterende pant. Den midlertidige loven gir adgang til å ta opp lån med såkalt "superprioritetspant" med prioritet foran andre pant for å finansiere driften og selve rekonstruksjonsprosessen mens den pågår, men bare i enkelte eiendeler. Nå foreslås det at superprioritetspant kan gis i de fleste av skyldnerens eiendeler. Pant i eiendeler som inngår i en finansiell sikkerhetsstillelse etter lov 26. mars 2004 nr. 17 om finansiell sikkerhetsstillelse unntas. For å ivareta eksisterende panthavere skal de ha fortrinnsrett til å tilby slik finansiering på markedsmessige vilkår innen en gitt frist og superprioritetspantet skal ikke betydelig forringe eksisterende panthaveres sikkerhetsrett.

Forslaget inneholder flere endringer sammenlignet med den midlertidige loven enn de som er omtalt her. Vi har valgt å løfte frem noen av de mest sentrale endringene.

Lovforslaget behandles nå og ventes å tre i kraft i løpet av 2026. Selmers team innen finansiering og restrukturering følger lovprosessen løpende. Ta kontakt dersom du ønsker en nærmere gjennomgang av hva endringene betyr for din virksomhet eller dine engasjementer.