Høyesterett avviste at tilknytning til advokatfirma gjorde voldgiftsdommer inhabil

Sakens bakgrunn

I dom av 19. mai 2025 (HR-2025-921-A) gjaldt saken en tvist om gyldigheten av en voldgiftsdom. Spørsmålet i voldgiftsdommen var om to aksjonærer hadde opptrådt i strid med en aksjonæravtale ved å stemme mot styrets forslag til kapitalutvidelse. 

Spørsmålet for Høyesterett var om en av voldgiftsdommerne var inhabil, idet advokatfirmaet dommeren jobbet i hadde hatt oppdrag for en av partene i voldgiftssaken mens voldgiftssaken pågikk. 

Høyesteretts vurdering

Høyesterett kom enstemmig til at voldgiftsdommeren ikke var inhabil, og voldgiftsdommen ble derfor ikke satt til side.

I sin vurdering fastslår Høyesterett at habilitetskravet for voldgiftsdommere i voldgiftsloven langt på vei har samme innhold som habilitetskravet for ordinære dommere i domstolloven. Det er ikke grunnlag for å fastslå at det generelt er forskjeller i hvor grensen for inhabilitet går etter de ulike lovene.

De avgjørende momentene for Høyesteretts konklusjon var:

1. Oppdragets omfang og karakter: Advokatfirmaets bistand til parten gjaldt et miljørettslig saksforhold uten forbindelse til voldgiftssaken. Selv om oppdraget strakk seg over flere år, ble det bare sporadisk arbeidet med saken. Samlet fakturert beløp på 1,9 millioner kroner over seks år ble ansett som ubetydelig sett i forhold til advokatfirmaets øvrige virksomhet. Det aktuelle firmaet hadde i 2022 over 240 advokater, inkludert 46 partnere, og en omsetning på over en milliard kroner.
2. Manglende tilknytning: Voldgiftsdommeren hadde ikke selv vært involvert i oppdraget, som ble håndtert av en advokat i en annen avdeling i advokatfirmaet. Med over 240 advokater i firmaet ble risikoen for uformell informasjonsflyt ansett som liten.
3. Identifikasjon med firmaet: Selv om voldgiftsdommeren var partner i advokatfirmaet i over 20 år og hadde hatt styreverv, var dette ikke tilstrekkelig til å veie opp for momentene som talte mot å identifisere ham med firmaet i relasjon til det aktuelle oppdraget.

Høyesterett la til grunn at voldgiftsdommeren ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter voldgiftsloven § 14 første ledd, da han ikke hadde informert tingretten om klientforholdet i forbindelse med oppnevningen som voldgiftsdommer. Dette ble likevel ikke ansett som utslagsgivende for habilitetsvurderingen.

Det var en særmerknad fra dommer Falch om at voldgiftsdommers opplysningsplikt ikke er oppfylt ved bare å gi opplysninger til tingrettsdommeren som oppnevner ham, men at voldgiftsdommeren må sørge for at opplysningene kommer frem til partene i voldgiftssaken.

Dommen gir viktig veiledning om habilitetskrav for voldgiftsdommere og særlig om betydningen av advokatfirmaers klientforhold for advokater som utnevnes som voldgiftsdommere.