Krav til konsesjon eller registrering for finansagenter

Loven gjelder formidling av alle typer lån, og omfatter både finansagenter og lånemeglere. Det er ervervsmessig formidling av lån som reguleres, det vil si at formidlingen skjer mot en godtgjørelse, eksempelvis provisjon.

Hvorvidt det er krav om tillatelse eller registrering, er imidlertid avhengig av hvem formidlingen er rettet mot og type lån som formidles.

Dersom låneformidlingen er rettet mot forbrukere, kreves det tillatelse fra Finanstilsynet. Agentforetak som bare er finansagent for én bank, trenger imidlertid ikke egen tillatelse, men må registreres i Finanstilsynets register.

Det gjelder et unntak fra konsesjonskravet for såkalt aksessorisk låneformidling, men bare for andre typer lån enn boliglån. Dette innebærer at låneformidlingen er en tilleggstjeneste til annen næringsvirksomhet, og som har naturlig tilknytning til denne hovedvirksomheten. Personer eller foretak som driver aksessorisk låneformidling må likevel registreres hos Finanstilsynet. Det kan for eksempel omfatte bilforhandlere som formidler billån eller butikker som formidler lån til kjøp av varene som selges.

Foretak som bare driver låneformidling rettet mot andre enn forbrukere, typisk næringsdrivende, må kun registreres hos Finanstilsynet.

For å få tillatelse som finansagentfortak må foretaket ha hovedkontor i Norge og være registrert som aksje- eller allmennaksjeselskap. Styret og ledelsen i foretaket må oppfylle krav til relevant kompetanse, erfaring og god vandel mv (egnethetskrav). Det er også en forutsetning at foretaket har ansvarsforsikring for yrkesmessig uaktsomhet ved formidling av lån.

Finansagentforetak som bare er agent for én bank er bare registreringspliktig, men må likevel oppfylle de samme kravene som foretak med tillatelse, men det er banken som har ansvaret for å påse at vilkårene er oppfylt og sørge for registrering.

Alle ansatte som formidler lån eller gir rådgivning om lån til forbrukere må ha den nødvendige kunnskap og kompetanse til å utføre låneformidlingsvirksomheten. Ved formidling av boliglån stilles det blant annet krav til kunnskap om lovgivningen som gjelder avtaler om boliglån, prosessen ved kjøp av bolig, tinglysning, boligmarkedet, prosedyre for kredittvurdering, samt finans og økonomi.

Låneformidlingsloven inneholder en rekke krav til virksomheten som drives i finansagentforetaket. Dette omfatter blant annet følgende:

• Krav om god forretningsskikk
• Krav til forsvarlig organisering av virksomheten, herunder klar ansvarsfordeling og hensiktsmessige styrings- og kontrollordninger
• Krav til forsvarlig organisering av kundebehandlingen, herunder til å organisere foretaket slik at det er liten risiko for interessekonflikter
• Krav til systemer og rutiner for etterlevelse av finansavtaleloven, som gjelder forholdet mellom agentforetaket og kundene
• Krav til godtgjørelsesordning
• Forbud mot bruk av underagenter
• Taushetsplikt om kundeforhold

Finansagentforetak som formidler lån fra banker, får normalt godtgjørelse i form av provisjon knyttet til omfanget av formidlede lån. Det er også vanlig at ansatte i finansagentforetaket får vesentlige deler av sin godtgjørelse basert på antall formidlede lån. Slike avlønningsordninger kan ikke videreføres under låneformidlingsloven.

Godtgjørelsen til ansatte kan etter loven ikke være avhengig av antallet eller andelen formidlede lån eller andre former for salgsmål. Det er også et generelt krav at godtgjørelsesordningen for de ansatte som gir råd om lån ikke skal påvirke de ansattes evne til å handle i samsvar med kundens beste interesser.