Aktuelt

Lovendringer om styrking av de ansattes rettigheter og vern er vedtatt og trer i kraft 1. januar 2024

Publisert

AA

I november 2022 foreslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet flere lovendringer for å styrke arbeidstakernes rettigheter og vern, særlig for ansatte i konsern. Forslaget har nå blitt vedtatt i Stortinget og endringene trer i kraft 1. januar 2024. Våre arbeidsrettseksperter Anja Lange og André Istad Johansen svarer på spørsmål om lovendringene.

  • Arbeidsrett og pensjon

Lovendringene innebærer styrking av ansattes rettigheter i konsern. Hva går disse endringene ut på?

Lovendringene går i korte trekk ut på at rettighetene til ansatte som blir overtallige ved omstilling eller nedbemanning, ikke bare skal gjelde overfor egen arbeidsgiver, men også samtlige norske selskaper i det konsernet arbeidsgiver er en del av. Konkret innebærer dette en plikt til å tilby annet passende arbeid i andre konsernselskaper dersom det ikke er annet ledig arbeid i arbeidsgiverselskapet. Fortrinnsretten til nyansettelser vil også utvides til å gjelde i andre konsernselskaper. I oppsigelsesbrevet må det informeres om denne utvidede fortrinnsretten og alle konsernselskaper på oppsigelsestidspunktet må listes opp.

Hva betyr dette i praksis?

Å ha kontroll på alle relevante ledige stillinger i hele konsernet til enhver tid, kan bli krevende. Dette forutsetter god informasjonsdeling mellom konsernselskaper og at virksomhetene har systemer og rutiner på plass som sørger for at oppdatert informasjon er tilgjengelig for de som skal gjøre vurderingene. Hva som er å anse som passende arbeid i et annet konsernselskap, kan også by på noen krevende vurderinger. Her vil det nok kunne bli en god del tvister fremover. For PE-selskaper og andre selskaper med kompliserte eierstrukturer kan reglene by på utfordringer.

Lovendringen vil også kreve deling av informasjon om overtallige ansattes kompetanse mv. mellom konsernselskaper. Dette stiller også krav til at konsernet har systemer og rutiner for deling av slike personopplysninger på tvers mellom selskapene, som tilfredsstiller kravene i GDPR og personopplysningsloven.

Lovendringene innebærer også at det skal etableres en samarbeidsform i konsernselskap med minst 50 ansatte. Hva går denne endringen ut på?

Morselskapet får en plikt til å opprette et samarbeidsorgan e.l., som skal informeres og drøfte planer om utvidelser, innskrenkninger eller omlegginger kan få vesentlig betydning for sysselsettingen i flere virksomheter i konsernet.

Hva betyr dette i praksis?

Morselskapet må gå i dialog med konsernselskapene og tillitsvalgte/ansatte for å få på plass rammene for samarbeid, informasjon og drøfting mellom konsernselskapene og arbeidstakerne i konsernet. Samarbeidsformen skal etableres i samråd med et flertall av arbeidstakerne i konsernet, eller en eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av arbeidstakerne i konsernet.

Lovendringen innebærer også en presisering av arbeidstakerbegrepet. Hva går denne endringen ut på?

Lovendringen innebærer at de mest sentrale elementene ved vurderingen av om en person er arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker tas inn i lovteksten. Det er i tillegg innført en regel om at det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre selskapet gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.

Hvilken praktisk betydning vil presiseringen av arbeidstakerbegrepet kunne få?

Mange virksomheter benytter konsulenter som er engasjert gjennom eget enkeltpersonforetak til enkeltprosjekter, mens andre virksomheter bruker selvstendige oppdragstakere mer fast for å dekke et fast behov for arbeidskraft i virksomheten. 

Er det andre praktiske lovendringer?

Lovendringene innebærer også endringer for rett til fast ansettelse etter tre års sammenhengende ansettelse, uavhengig av grunnlaget for den midlertidige ansettelsen.

Det blir også redusert terskel for kravet til å opprette verneombud (fra ti til fem ansatte) og opprettelse av arbeidsmiljøutvalg (fra 50 til 30 ansatte), som innebærer at flere virksomheter må få på plass verneombud og arbeidsmiljøutvalg.

Lovendringene vil etter vår vurdering medføre strengere krav til virksomheters dokumentasjon og vurderinger knyttet til bruk av selvstendige oppdragstakere. Vi tror at endringene i praksis vil innebære en innskjerping for virksomheter som benytter seg av slike selvstendige oppdragstakere.