Ny adgang til verdipapirisering i Norge

Regelverket stiller krav til de ulike aktørene i en verdipapirisering, inkludert krav om at banken må beholde en økonomisk interesse i verdipapiriseringen, krav til due diligence fra institusjonelle investorer som investerer i verdipapirene, informasjon til investorer, samt restriksjoner på salg til ikke-profesjonelle kunder.

Verdipapiriseringsforordningen omfatter to hovedformer for verdipapirisering:

• Tradisjonell verdipapirisering, som innebærer at eiendomsretten til utlån overføres til et spesialforetak som finansierer kjøpet ved å utstede obligasjoner eller sertifikater.
• Syntetisk verdipapirisering, der banken kun overfører kredittrisikoen til en investor ved at banken kjøper beskyttelse mot tap ved bruk av kredittderivater eller garantier, mens utlånene forblir på bankens balanse.

Verdipapiriseringsforordningen regulerer en rekke aktører som kan ha en rolle ved verdipapirisering:

• Opprinnelig långiver, som inngikk avtalene for de lånene som verdipapiriseres
• Initiativtaker/verdipapiriserer, som overfører låneporteføljen/kredittrisikoen, enten egne utlån eller utlån ervervet fra tredjeparter
• Administrasjonsforetak, som utfører forvaltningen av porteføljen og oppfølgning av kunder
• Organisator (sponsor), som er en kredittinstitusjon eller verdipapirforetak som ikke er initiativtaker og som etablerer en verdipapirisering ved å kjøpe utlån/eksponeringer fra tredjeparter
• Spesialforetak, som eier lånene, eventuelt har kredittrisikoen og utsteder obligasjoner eller sertifikater 

I de fleste tilfeller vil det være én aktør, normalt en bank, som har rollene som både opprinnelig långiver, initiativtaker og administrasjonsforetak, eller som organisator.

Når det er et finansforetak som verdipapisiserer, er det krav om at administrasjonsforetaket skal være en bank, kredittforetak eller finansieringsforetak. Bruken av administrasjonsforetak er mest aktuelt ved tradisjonell verdipapirisering. Ved syntetisk verdipapirisering blir eierskapet til porteføljen liggende hos banken, og behovet for å bruke et administrasjonsforetak vil normalt være mindre. 

Spesialforetak for verdipapirisering ikke er et finansforetak, og skal være unntatt fra krav om konsesjon til å drive finansieringsvirksomhet. 

Verdipapiriseringsforordningen består av en generell del som gjelder alle verdipapiriseringer, og en spesiell del for standardiserte former for verdipapirisering. Den generelle delen reguleres blant annet følgende:

• Salg til ikke-profesjonelle kunder: Det er restriksjoner på salg av verdipapirene til ikke-profesjonelle kunder, inkludert krav til egnethetstest og begrensninger på størrelsen på investeringen. Generelt er verdipapiriseringsposisjoner ikke egnet for ikke-profesjonelle kunder.
• Due diligence for institusjonelle investorer: Slike investorer må gjennomføre grundige vurderinger, inkludert risikovurderinger, kontroll av utlånsprosedyrer og tilbakeholdelse av risiko, for å beskytte sine kunder. Banker og forsikringsforetak som investerer må følge disse kravene.
• Økonomisk Interesse: Initiativtaker, organisator eller opprinnelige långiver, som regel banken i praksis, må beholde minst fem prosent økonomisk interesse i verdipapiriseringen, for eksempel gjennom garantier eller eierskap i verdipapirene.
• Lånekriterier: For verdipapiriserte lån må det være benyttet de samme forsvarlige kriteriene for innvilgelse av lån som for andre utlån. For misligholdte lån må det være forsvarlige kriterier for utvelgelse og prising.
• Informasjonskrav: Det er krav om å gi omfattende informasjon til investorer og myndigheter, inkludert detaljer om underliggende lån, sentrale avtaler knyttet til verdipapiriseringen, og regelmessige rapporter om kredittkvalitet og porteføljeutvikling.
• Forbud mot reverdipapirisering: Den underliggende porteføljen ikke skal inneholde verdipapiriseringsposisjoner.

Kriteriene for standardiserte verdipapiriseringer, som kalles for STS ("simple, transparent and standardised"), er i stor grad de samme for tradisjonelle og syntetiske verdipapiriseringer, men tar hensyn til forskjellene mellom dem. Tradisjonelle verdipapiriseringer kan være i form av obligasjoner og sertifikater, hvor sistnevnte kalles ABCP-verdipapirisering ("asset-backed commercial paper").Øverst i skjemaet

Kravet til enkelhet innebærer at lånene er ensartede, og bare av én type, for eksempel kun boliglån. Porteføljen må ha regelmessige betalingsstrømmer og kan ikke inkludere misligholdte lån. Ved tradisjonell verdipapirisering må overføringen av porteføljen til spesialforetaket skal være reell, med begrensninger i adgangen til å tilbakeføre lån. Sertifikater har en løpetid på under ett år, og i ABCP-verdipapiriseringer må gjennomsnittlig restløpetid på utlånene være maksimalt ett år, og ingen lån kan ha mer enn tre års gjenværende løpetid. Flere verdipapiriseringstransaksjoner kan inngå i et ABCP-program.

Som følge av krav til standardisering må rente- og valutarisiko begrenses og rentebetalinger følger markeds- eller sektorbestemte satser som reflekterer finansieringskostnaden. Betalinger skal i utgangspunktet gå til investorene ved innfrielse av lån. Det er også spesifikke krav til innholdet i verdipapiriseringsavtalene.

Krav til gjennomsiktighet innebærer at informasjon må gis før utstedelse, inkludert historiske data om mislighold og tap, samt en kontantstrømmodell som viser avtalen for den underliggende utlånsporteføljen. En uavhengig part skal verifisere at porteføljen oppfyller kravene gjennom stikkprøver før utstedelse.

Verdipapiriseringsposisjoner som ikke oppfyller disse kravene ikke kan markedsføres eller selges som STS-verdipapiriseringer.

Verdipapirisering gir banker større handlingsrom til å styrke kapital- og risikostyringen. Samtidig er formålet med den nye reguleringen å håndtere svakheter som ble avdekket i den internasjonale finanskrisen med flere eksempler på uforsvarlig verdipapirisering kombinert med mangelfull regulering. Verdipapiriseringsforordningen innfører derfor et tydelig rammeverk som legger til rette for en effektiv prosess, samtidig som hensynet til investorbeskyttelse ivaretas.