Nye informasjonskrav ved salg av investeringsprodukter

Finansdepartementet har fremmet en proposisjon med forslag til lov om nøkkelinformasjon om sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter (PRIIPS-loven), som gjennomfører EUs såkalte PRIIPS-forordning. Siden det er en forordning gjennomføres regelverket gjennom en henvisning til forordningen som vil gjelde som norsk lov. PRIIPS er en forkortelse for den engelske betegnelsen "Packaged Retail and Insurance-based Investment Products". Formålet med reglene er at ikke-profesjonelle investorer gjennom et nøkkelinformasjonsdokument skal få god informasjon om tilbudte investeringsprodukters egenskaper og risiko, slik at de får bedre forutsetninger for å forstå og sammenligne ulike produkter.

Sammensatte investeringsprodukter er investeringsprodukter der det beløpet som investoren skyter inn er gjenstand for svingninger på grunn av eksponering mot referanseverdier eller verdiutviklingen av flere eiendeler som investoren ikke har kjøpt direkte. Dette vil typisk omfatte verdipapirfond, alternative investeringsfond (AIF) og strukturerte produkter som for eksempel bankinnskudd med aksjeavkastning samt derivater. Eiendeler som investor eier direkte, som aksjer og obligasjoner faller utenfor.

Forsikringsbaserte investeringsprodukter er forsikringsprodukter som har en verdi ved utløp eller en gjenkjøpsverdi, som helt eller delvis er direkte eller indirekte eksponert mot markedssvingninger. Dette omfatter livsforsikring med investeringsvalg, som også omtales som fondsforsikringer eller unit link. I det norske markedet selges slike produkter ofte under navn som "investeringskonto" og "fondskonto".

Rene risikoprodukter som livsforsikring som kommer til utbetaling ved død eller uførhet og skadeforsikring, omfattes ikke av reglene.

Pensjonsprodukter er også unntatt fra reglene, selv om de inneholder et investeringsvalg for kunden, som for eksempel fripoliser med investeringsvalg og individuelle pensjonsordninger (IPS). Lovforslaget inneholder imidlertid en hjemmel for at det i forskrift kan fastsettes at reglene skal gjelde også for andre investeringsprodukter enn de som omfattes av forordningen.

Nøkkelinformasjonsdokument, også kalt KID etter den engelske betegnelsen "Key Informasjon Document", skal være på maksimalt tre A4-sider og deles inn i avsnitt med følgende overskrifter:

• Hva slags produkt er dette?
• Hva er risikoene, og hvilken avkastning kan jeg få?
• Hva skjer dersom produsenten ikke er i stand til å foreta utbetalinger?
• Hva vil denne investeringen koste?
• Hvor lenge bør jeg beholde investeringsproduktet, og kan jeg ta ut penger underveis?
• Hvordan kan jeg klage?
• Andre relevante opplysninger

Forordningen fastsetter nærmere krav til hva som skal gis av informasjon under hvert enkelt punkt. Dette omfatter blant annet informasjon om vesentlige risikoer, tapspotensiale, avkastningsscenarier og forutsetninger for disse, om det gjelder garanti- eller erstatningsordninger for produktet, alle direkte og indirekte kostnader, herunder den kumulative virkningen av disse kostnadene på investeringen, samt eventuelt krav til minste eiertid og konsekvenser av førtidig innløsning.

Dersom det gjelder et produkt som kan være vanskelig å forstå, skal dokumentet inneholde en advarsel om dette. Nøkkelinformasjonsdokument som distribueres i Norge, skal være på norsk.

Kravene kommer i tillegg til informasjonskrav som følger av andre lover, som verdipapirfondloven, lov om alternative investeringsfond (AIF-loven), verdipapirhandelloven, finansavtaleloven, forsikringsavtaleloven og finansforetaksloven. Kravene i PRIIPS-loven vil imidlertid erstatte andre gjeldende krav til nøkkelinformasjon som følger av verdipapirhandelloven og AIF-loven for produkter og kunder som er omfattet av PRIIPS-loven.

Det er produsenten av produktet skal utarbeide og offentliggjøre nøkkelinformasjonsdokumentet før produktet gjøres tilgjengelig for ikke-profesjonelle investorer.

Hvem som er produsent vil avhenge av hva slags produkt det gjelder, men typiske produsenter er banker, fondsforvaltere, verdipapirforetak og forsikringsforetak. Et fondsforvaltningsselskap er for eksempel produsent av verdipapirfond som det etablerer og forvalter, og forsikringsforetak er produsent av livsforsikringsprodukter.

Selv om det er produsenten av investeringsproduktet som har ansvar for å utarbeide nøkkelinformasjonsdokumentet, er også andre som gir råd eller selger produktet forpliktet til å gjøre dokumentet tilgjengelig for kunden i god tid før vedkommende blir bundet av en avtale om kjøp av produktet. Det omfatter dermed alle som distribuerer og tilbyr produkter som er produsert av andre. Det er for eksempel svært vanlig at banker tilbyr sine kunder å investere i verdipapirfond, og det er da banken som skal sørge for at kunden får nøkkelinformasjonsdokumentet før investeringen gjennomføres.

Finanstilsynet kan i visse tilfeller suspendere eller forby markedsføring av investeringsprodukter som ikke overholder kravene, såkalt produktintervensjon. Forutsetningen er at det er et betydelig problem knyttet til investorvernet eller en trussel mot finansmarkedenes ordnede virkemåte eller mot finansiell stabilitet, og at trusselen ikke avverges av felles reguleringskrav. Det er også adgang til å ilegge overtredelsesgebyr både til selskaper og enkeltpersoner.

Manglende overholdelse av offentligrettslige krav har ikke direkte konsekvenser for forholdet mellom foretaket og kunden, men er i praksis alltid et sentralt moment i aktsomhetsvurderingen ved søksmål fra kunder som har tapt penger på investeringen. Dette blir ytterligere forsterket med PRIIPS-forordningen, fordi den uttrykkelig fremhever at dersom informasjonsdokumentet ikke oppfyller innholdskravene, er villedende eller unøyaktig, kan produsenten blir erstatningsansvarlig etter ordinære rettsregler. Mangelfulle nøkkelinformasjonsdokumenter kan derfor koste dyrt.

Selmer kan bistå med utarbeidelse av nye/reviderte maler for nøkkelinformasjonsdokumenter samt kvalitetssjekk av og innspill til nøkkelinformasjonsdokumenter for nye investeringsprodukter.

Du kan lese mer om PRIIPS-forordningen og lovforslaget her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-51-ls-20232024/id3025702/

Lovforslaget skal nå opp til behandling i Stortinget. I og med at det er basert på en EU-forordning forventes det å gå gjennom stortingsbehandlingen uten endringer av noen betydning. Det kan forventes at loven vedtas i løpet av første halvår, med ikrafttredelse tidligst fra andre halvår 2024.