Revidert nasjonalbudsjett 2023

Det var få skatteendringer i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2023 som regjeringen fremla i dag. Forut for fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett er det mange som har spekulert i mulige nye skatteskjerpelser. Dette knytter seg særlig til flere av forslagene fremsatt i NOU 2022:20 (Torvik-utvalget), som ble fremlagt 19. desember 2022. 

Regjeringen velger imidlertid å avvente nye skatteendringer, og det fremlegges derfor i denne omgang ikke forslag om for eksempel:

- Særregler for beskatning av privat konsum i aksjeselskap (“monsterskatt”).

- “Hard” utflyttingsskatt med krav om at beregnet latent gevinst på aksjer må betales i forbindelse med flytting til et annet land.

- Skjerpet boligbeskatning

- Skjerping av merverdiavgiften ved å oppheve dagens merverdiavgiftsfritak (nullsatser) og reduserte satser avvikles for visse varer og tjenester.

- Gjeninnføring av arveskatt

Finansdepartementet sendte 9. mai 2022 et forslag på høring om særregler for å motvirke privat konsum i selskap, gjerne omtalt som “monsterskatt”. Finansdepartementet har varslet at forslag til slike regler vil bli fremlagt i løpet av 2023, med sikte på ikrafttredelse fra 2024.

Det viktigste er:

- Forslag om utsatt virkningstidspunkt for grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

- Noe redusert skatt for pensjonister

Regjeringens tidligere forslag om omfattende økninger og endringer i skatt på naturressurser, som rammer kraftprodusenter, både vann og vind, og havbruksnæringen, kan du lese mer om her.

Nedenfor omtales kort de relevante endringsforslagene i revidert statsbudsjett for 2023. Nedenfor omtales kort de relevante endringsforslagene i revidert statsbudsjett for 2023.

Regjeringen varslet i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 innføring av grunnrenteskatt for landbaserte vindkraftverk. Det ble foreslått en effektiv skattesats på 40 pst. Regjeringen la i utgangspunktet opp til at grunnrenteskatt skulle innføres med virkning fra 2023.

Regjeringen varsler nå at det vil legges frem forslag til regler i løpet av høsten 2023, og at reglene først vil få virkning fra 2024.

Regjeringen varsler at det midlertidige deklareringsunntaket for varer med verdi under 350 kroner avvikles fra og med 1. januar 2024. Dette vil særlig få betydning for speditører som vil få økte krav til tolldeklarering ved import av varer med liten verdi.

Etter dagens regler beregnes det latent skatt på gevinst på aksjer eiet av fysiske personer som flytter ut av Norge for skatteformål (“exitskatt”). Den latente skatten beregnes som om aksjene var realisert siste dag før skatteplikten til Norge opphører. Skattepliktige slipper imidlertid å betale skatten dersom vedkommende stiller betryggende sikkerhet for skatten, og slipper også å stille sikkerhet om flyttingen skjer til et land innenfor EØS.

For dem som ble skattemessig bosatt i et annet land i henhold til skatteavtale eller skatteplikten til Norge opphørte før 29. november 2022, bortfaller i tillegg den beregnede skatten dersom aksjene ikke realiseres innen fem år. Torvik-utvalget drøftet innskjerping av disse reglene for i større grad å sikre skattlegging av verdistigning opparbeidet mens eier har vært skattemessig bosatt i Norge. Slike skjerpede regler kan gå ut på at skatten blir betalbar allerede fra utflytting, men at betaling skjer i flere rater (for eksempel i løpet av en periode på syv-ti år etter utflytting). 

Vi forventer at Regjeringen i løpet av 2023 vil fremsette forslag til skjerpet utflyttingsskatt for personer. For å motvirke uønskede tilpasninger er det ikke usannsynlig at slike skjerpede regler vil tre i kraft fra det tidspunkt forslaget blir fremsatt.

Tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital i selskaper anses ikke som utbytte og er dermed skattefritt for aksjonæren. Etter dagens regler følger skatteposisjonen den enkelte aksje, slik at en aksjonær som erverver en aksje vil overta skatteposisjonen uavhengig av hva aksjonærens selv har skutt inn i selskapet og uavhengig av kostpris på aksjen. 

Et forslag fra Torvik-utvalget som har fått lite oppmerksomhet, er innskjerping av disse reglene. For det første foreslår utvalget at selskapets innbetalte kapital fordeles likt på selskapets aksjer. Dette vil innebære en omfordeling av skatteposisjonen innbetalt kapital mellom aksjonærene. Enda mer inngripende er forslaget om at skatteposisjonen skal begrenses til aksjonærens egen inngangsverdi på aksjen. For mange aksjonærer vil dette innebære redusert mulighet for skattefri tilbakebetaling fra selskapet. For å unngå tilpasninger må vi forvente at også dette forslaget trer i kraft fra det tidspunktet fremsettes. Det kan derfor være god grunn for aksjonærer til å vurdere om en vil bli rammet av disse reglene, og i så fall utnytte denne skatteposisjonen før de nye reglene innføres.