Aktuelt

Siste fra taksonomien: Nå er det leverandørenes tur

Publisert


EU-kommisjonens nye kriterier ventes å påvirke plasseringen av astronomiske investorbeløp. Kriteriene gir en pekepinn på hvor det vil åpne seg forretningsmuligheter for norske leverandørbedrifter i årene som kommer.

EU-kommisjonen fastsetter kriteriene for hvilke aktiviteter og investeringer som kan betegnes som bærekraftige etter taksonomien. Til sammen er det seks kriteriesett, ett for hvert av taksonomiens miljømål:

  1. Begrense klimaendringer
  2. Klimatilpasning
  3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og hav
  4. Omstilling til sirkulærøkonomi
  5. Forebygge og bekjempe forurensing
  6. Beskytte og gjenopprette biomangfold

For de to førstnevnte har kriterier vært tilgjengelig siden 2021. Kriteriene for de siste fire miljømålene, ofte omtalt som "Taxo4", har latt vente på seg inntil EU-kommisjonen i april publiserte utkast til disse.

Leverandørenes tur

De to eksisterende kriteriesettene knyttet til klimaendringer og –tilpasning, konsentrerer seg i stor grad om produsentene. Dette er typisk aktører som opererer øverst i den grønne næringskjeden, og som produserer, oppfører og lagrer grønn energi og infrastruktur.

De fire nye kriteriesettene omfavner i større grad leverandører av produkter og tjenester, og innenfor et mye bredere spekter av industrier ettersom miljømålene i seg selv er bredt formulert. Særlig gjelder dette målet om omstilling til sirkulærøkonomi.

Av særlig interesse for norske techbedrifter, er at de nye kriteriene omfavner utvikling av software, AI og tilsvarende datadrevne løsninger som reduserer sløsing og forbruk eller forlenger levetiden på tekniske installasjoner, materialer, utstyr og infrastruktur.

At taksonomien appellerer til langt flere bedrifter enn det som har vært tilfellet til nå, kan representere et skifte i mange bedrifters arbeid med bærekraft og -strategi:

  • Langt flere bedrifter vil bli incentivert til å utvikle og tilpasse sine produkter og tjenester iht. taksonomiens kriterier, med grønnere produkter og tjenester som resultat
  • Investorer som ønsker å investere i grønt, vil få større valgmulighet som følge av at flere investeringsobjekter faller innenfor investeringsmandatet
  • Mange bedrifter sliter med å ta steget fra generell etterskuddsvis rapportering av arbeidet med bærekraft. De nye kriteriene er detaljerte og oppstiller eksempler på hvordan produkter og tjenester kan gjøres grønnere, hvilket gjør det enklere å implementere bærekraft som en integrert del av bedriftens strategi

Utvalgte produkter og tjenester som skisseres som bærekraftige

Nedenfor følger noen eksempler på produkter og tjenester som anses bærekraftige etter de nye kriteriesettene, forutsatt at aktiviteten oppfyller de nærmere vilkårene uten å skade andre miljømål:

  • Utvikling og installasjon av software og analyseverktøy, samt relatert hardware som sensorer og måleinstrumenter, som begrenser forbruk/sløsing, tilrettelegger for gjenbruk eller forlenget levetid
  • Innpakning og design som begrenser bruk av plast eller muliggjør gjenbruk av innpakning
  • Elektriske produkter og utstyr innen industri og konsum som muliggjør gjenbruk etter endt levetid (utstyr i biler, skip, datamaskiner, TV-er, vindturbiner osv.)
  • Installasjoner og service som reduserer lekkasje/forbruk innen maritim industri og vannforsyning
  • Oppføring og restaurering av bygg med materialer som reduserer materialbruk, energiforbruk og fotavtrykk
  • Salg av reservedeler til maskiner, løfteutstyr og elektrisk utstyr som tilrettelegger for reparasjon og gjenbruk
  • Product-as-a-service som forlenger levetid på leaset utstyr

Hva bør det enkelte selskap gjøre?

For det enkelte selskap gjelder det å gripe de mulighetene de nye kriteriene gir. I første omgang bør selskapet avklare om eget produkt/virksomhet passer til noen av aktivitetene, slik de foreligger i utkasts form. Hvis produktet eller tjenesten ikke er omfattet, bør man undersøke hvilke vilkår som er til hinder for oppfyllelsen av kriteriene, og hva som kreves av tilpasninger for å fjerne det aktuelle hinderet.

Bedrifter som lykkes med dette arbeidet, kan glede seg over en rekke fordeler:

  • Virksomhet som defineres som grønn iht. taksonomien er svært attraktive investeringsmål i dagens marked. Det ventes etablert mange såkalte “mørkegrønne” fond det neste året, og disse er avhengig av å finne investeringsobjekter som omfattes av taksonomiens kriterier.
  • I kapitalinnhentinger kan selskapet markedsføre seg mot investorer som grønt investeringsobjekt, eller ta opp billigere fremmedkapital gjennom f.eks. lavere lånerenter.
  • Selskapet kan allerede nå starte innhenting og rapportering av data som investorer er forpliktet til å rapportere på, og på den måten fasilitere egen score, når de sammenlignes med andre investeringsobjekter som investoren vurderer.
  • Rapporteringspliktige investorer har i dag utfordringer med å innhente god nok data fra porteføljeselskapene. Gode rapporteringsrutiner generelt, øker selskapets konkurranseevne i kampen om investorkapital.
  • Kunder som ønsker å levere grønnere produkter fremover, er avhengig av grønt utstyr fra egne underleverandører. Leverandører som lykkes i å utvikle grønnere produkter og utstyr, øker sin konkurransekraft i kampen om kundene.
  • Kunder som er omfattet av åpenhetsloven er forpliktet til å innhente informasjon om sosiale forhold i egen leverandørkjede. Gode rapporteringsrutiner på bærekraft kan forholdsvis enkelt suppleres med slik sosial informasjon, og med det øke konkurransekraften ytterligere.

Sentrale satsingsområder er beskyttelse av hav og vannressurser, mer sirkulær økonomi og fokus på aktiviteter og produkter som reduserer bruk av ressurser og materialer, og forlenger levetid på produkter. Fremtidsrettet satsing på produkter og tjenester som muliggjør alternativ utnyttelse og reduserer sløsing, kan være en god forretningsstrategi for norske leverandørbedrifter.

Veien videre

De nye kriteriene har allerede vært på høring, og resultatene fra høringen ble offentliggjort i et sammendrag 3. mai 2023.

Tilbakemeldingene fra høringen er at kriteriene bør forenkles og fremstilles på en mer pedagogisk måte, og at krav til data begrenses til det nødvendige. For mange selskaper er komplekst språk og strenge krav til innhenting av informasjon, i seg selv en hindring for bærekraftig tilpasning. Videre har flere tatt til orde for at noen av de mer skjønnsmessige vilkårene bør suppleres med et tydelig definert ambisjonsnivå eller nedre grenser, for å begrense grønnvasking. Det kan med andre ord komme større og mindre endringer i de foreslåtte kriteriene.

Det er ikke kjent når kriteriene vil foreligge i endelig versjon, men det er antydet at de kan bli offentliggjort allerede i sommer, med ikrafttredelse fra 1. januar 2024