Sparebankutvalget foreslår innføring av ny eierandelsmodell og avvikling av kundeutbytte

Sparebankutvalget har i utredningen foreslått flere lovendringer knyttet til sparebankenes kapitalstruktur, kundeutbytte og sparebankstiftelsenes organisering og gaveutdeling. Utredningen kommer som følge av at European Banking Authority (EBA) mener at eierandelskapitalens evne til å ta tap må styrkes for at egenkapitalbeviset skal oppfylle kravene til å telle med som rene kjernekapitalinstrumenter i CRR. 

Eierandelsmodellen innebærer at grunnfondskapitalen struktureres tilsvarende som eierandelskapitalen, og eierandelskapitalen må ta tap på linje med grunnfondskapitalen. 

Dersom forslaget blir vedtatt, må egenkapitalbevisbankene vedtektsfeste at deler av grunnfondskapitalen skal utgjøre "vedtektsfestet grunnfondskapital", og denne grunnfondskapitalen må teknisk sett konverteres til grunnfondsandeler med pålydende som speiler eierandelskapitalens pålydende og i et antall som korresponderer med eierbrøken. Grunnfondsandelene vil kun eksistere som en juridisk konstruksjon innenfor finansforetakslovens regler, likevel slik at eierbrøken vil legges til grunn ved fordeling av overskudd og underskudd. 

Bankene må i tillegg slå sammen overkursfond og kompensasjonsfond til ett overkursfond ("overkursfond") og utjevningsfondet og gjenværende grunnfond og gavefond til felles opptjent egenkapital ("opptjent egenkapital"), som skal deles likt mellom de to kapitalklassene. Overkursfond og opptjent egenkapital vil forbli felleseide/ufordelte ren kjernekapitalposter.

Utdeling av utbyttemidler skal være forholdsmessig like stor for eierandelskapitalen som for grunnfondskapitalen. Eventuell skjevdeling må håndteres som en "utbytteemisjon". Dette innebærer utbyttemidler tilordnet grunnfondskapitalen som ikke deles ut som gaver, motsvares av nyopprettede grunnfondsandeler. Etter at en slik "utbytteemisjon" er gjennomført, blir eierbrøken redusert og grunnfondskapitalen får økt sin andel av totalkapitalen tilsvarende. Et gavefond tilordnet grunnfondskapitalen kan brukes til midler avsatt til gaver frem til årsslutt dersom gavene ikke kan deles ut samtidig med at det utbetales utbytte. Ikke-utdelte gaver ved årets slutt må ifølge utvalgets beskrivelse av eierandelmodellen derimot gis til en stiftelse på allmennyttig formål uten at det er reflektert i forslaget til lovtekst.

Sparebankene har lang tradisjon for å utbetale deler av overskuddet tilordnet grunnfondskapitalen som gaver til allmennyttige formål. I tillegg fikk bankene ved en lovendring i 2009 adgang til å disponere årsoverskudd tilordnet grunnfondskapitalen i form av kundeutbytte. 

I utredningen viser utvalget til at bakgrunnen er at «(...) adgangen til å utbetale utbytte til kundene utgjør et brudd med den opprinnelige idéen om at grunnfondskapitalen skal virke i banken eller deles ut som gaver til allmennyttige formål i området der banken ble opprettet». 

Forslaget om å avvikle adgangen til å dele ut kundeutbytte er begrunnet med at kundeutbytte

• reduserer grunnfondskapitalens evne til å finansiere gaver til allmennyttige formål,
• skaper forventninger om utdelinger til ytterligere en gruppe av bankens "stakeholders" og kan i sin tur spille inn på bankens soliditet, 
• kan føre til at overskudd tilordnet grunnfondet føres ut av bankens hjemdistrikt, 
• gjør prisene på utlån og innskudd mindre transparente, som igjen kan redusere konkurransen om innskudd og utlån, og at 
• finansieringen av kundeutbytte i praksis innebærer en fordel for egenkapitalbeviseierne på bekostning av grunnfondskapitalen.

Dersom adgangen til å dele ut kundeutbytte avvikles, må overskudd tilordnet grunnfondskapitalen utdeles i form av gaver til allmennyttige formål, enten av banken selv eller via en sparebankstiftelse. 

Utvalget ser ikke behov for å foreslå endringer i egenkapitalstrukturen for sparebanker som er fullt ut selveide (rene grunnfondsbanker), eller for aksjesparebanker, men foreslår å forenkle omdanningsprosessen for sparebanker som ønsker å være organisert som allmennaksjeselskap. 

Etter utvalgets vurdering bør bankenes styrende organer selv kunne bestemme hvilken organisasjonsform som er best for den enkelte sparebank, og begrensninger i adgangen til å fusjonere en sparebank og en aksjebank bør derfor fjernes. 

Det foreslås på denne bakgrunn opphevelse av finansforetaksloven § 12-3 tredje ledd om at det ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til omdanning av en sparebank blant annet skal legges vekt på at en sparebank som hovedregel bør være organisert som en sparebank med eller uten eierandelskapital, og at det skal legges vekt på at virksomheten sparebanken har drevet i vedkommende kommune og i tilfelle om eller hvordan virksomheten vil bli videreført.

Utvalget ønsker at sparebankstiftelsene også i fremtiden skal spille en viktig rolle som eier av sparebankene og gjennom sine gaveutdelinger, og mener at dette i fremtiden også bør skje innenfor rammen av nåværende finansforetaksloven § 12-25, som understreker at sparebankstiftelser skal "videreføre sparebanktradisjonene og ha som formål et langsiktig og stabilt eierskap i sparebanken eller den omdannede banken (…)".

Utvalget har vurdert om det skal innføres nærmere regler om sparebankstiftelser minste eierandel i banken som har opprettet stiftelsen, men kommet til at det ikke foreslås noen lovendringer om dette.

Derimot foreslås det at sparebankstiftelsenes adgang til å utstede egenkapitalbevis oppheves, mens gjeldende regler om sparebankstiftelsers adgang til å oppta lån foreslås videreført. Videre skal ikke stiftelsene lenger være underlagt samme regler om disponering av overskudd som sparebanker, men det presiseres i finansforetaksloven at utdelinger fra stiftelsen i et enkeltår må være forsvarlig og hensynta stiftelsens formål. 

Utvalget foreslår at generalforsamlingen heretter skal betegnes som "stiftelsesråd", og at stiftelsesrådet skal ha minst 6 medlemmer. Det nåværende kravet om at sammensetningen skal avspeile kundestrukturen i sparebanken og kravet til en minste andel innskytere, foreslås opphevet.

Videre foreslås det at alle sparebankstiftelser skal ha en daglig leder, og at det skal stilles kompetanse- og egnethetskrav til styremedlemmene og daglig leder i sparebankstiftelsene. Dette innebærer at det skal foretas en egnethetsvurdering av personer som skal inngå i styret og det må sendes melding til Finanstilsynet om endringer i styret.

For å forenkle stiftelsenes arbeid med gaver, foreslås det lovfestet en regel om adgang til delegasjon til daglig leder. 

Utvalget ønsker generelt ikke å innsnevre rammene for sparebankers og sparebankstiftelsers adgang til å gi gaver. Etter utvalgets oppfatning bør det aksepteres et vidt rom for skjønn for bankenes og stiftelsenes praktisering av gaveinstituttet innenfor rammen av hva som kan anses som allmennytte.

Utvalget bemerker at dersom utviklingen fortsetter med opprettelse av nye fond som investerer i næringsvirksomhet, kan en større andel av sparebankenes gaver fremover gå til næringsformål. Utvalget mener at rammene for denne type gavevirksomhet er uklare og at det er behov for å klargjøre om og eventuelt på hvilke vilkår sparebanker og stiftelser skal kunne gi gaver til stiftelser som investerer i lokal næringsvirksomhet. Innenfor tiden som har vært til rådighet for utvalget, har det ikke vært mulig å prioritere denne problemstillingen.

Utredningen er i dag sendt på høring. Høringsfristen er 3. februar 2025. Selmer vil ta del i prosessen frem mot endelig lovvedtak og vil oppdatere våre klienter med relevant praktisk håndtering av lovforslagene avhengig av hva som blir endelig vedtatt av Stortinget.