Jennifer Parmlind
Fast advokat
+47 922 40 244 j.parmlind@selmer.noPublisert
Kritikerne mener teknologien i praksis «skraper alt, krediterer ingenting», og advarer om at vi står foran et nytt «Napster-øyeblikk», der musikkindustrien igjen må omstille seg raskt for å bevare kontroll og inntektsgrunnlag.
Kjernen i konflikten ligger i hovedregelen i åndsverkloven: Opphaveren har enerett til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring. Når treningsdata hentes fra eksisterende verk uten samtykke, kan det innebære inngrep i disse rettighetene, men håndheving og sporbarhet er i praksis nesten umulig.
Utfordringen er også strukturell. AI-modeller lærer av enorme datamengder uten tydelig tilknytning til de verkene som faktisk har påvirket resultatet. Over tid kan dette føre til at opphaveres bidrag gradvis mister både verdi og identitet. Samtidig blir det stadig vanskeligere å måle og fordele vederlag rettferdig når ingen lenger kan peke på hvilket verk som har påvirket sluttproduktet. Flere peker derfor på behovet for nye lisensmodeller, som kollektiv forvaltning eller standardiserte ordninger, for å sikre rettferdig kompensasjon uten å hindre innovasjon.
Samtidig vokser bekymringen for maktkonsentrasjon. Når de største teknologiselskapene og rettighetshaverne setter standardene, kan det gi etterlengtet struktur og forutsigbarhet – men også gjøre terskelen høyere for mindre aktører og uavhengige artister.
Midt i denne utviklingen lanserer Spotify et nytt initiativ for ansvarlig utvikling av AI-produkter, i samarbeid med Universal Music Group, Sony Music Group, Warner Music Group, Merlin og Believe. Selskapet argumenterer for at musikkbransjen selv må ta styringen over AI-utviklingen. Alternativet er, ifølge Spotify, at innovasjonen skjer andre steder, uten rettigheter, samtykke eller kompensasjon til rettighetshavere.
Samarbeidet innebærer blant annet at:
For rettighetshavere kan slike ordninger gi bedre kontroll og redusert risiko for uautorisert bruk. Men spørsmålene står fortsatt uløst: Hvordan sikre rettferdig fordeling når grensene mellom original og generert innhold viskes ut? Og hvor går grensen mellom nødvendig innovasjon og utnyttelse av andres skapende arbeid?
Balansen mellom teknologi og rettighetsvern blir derfor avgjørende. For streng regulering kan kvele nytenkning og kunstnerisk utforskning. For svak regulering kan føre til at kreative bidrag brukes fritt, uten kompensasjon, samtykke eller synlighet.
Vi i Selmer følger utviklingen innen AI og immaterielle rettigheter tett. Både den teknologiske utviklingen, og hvordan rettighetssystemene bør tilpasses for å sikre bærekraftig innovasjon og rimelig beskyttelse av skapende innsats.