Statsbudsjettet 2025

Endringsforslag som er positive for norsk næringsliv, inkluderer opphevelsen av den ekstra arbeidsgiveravgiften og økningen av terskelbeløp, slik at langt flere selskaper vil omfattes av ordningen med skattegunstige opsjoner i vekstselskaper. 

Endringsforslag som er negative for næringslivet, omfatter særlig en betydelig og dramatisk skjerping av reglene om utflyttingsskatt. Som så ofte de siste årene, er det også viktig hva som ikke innføres; her kan mange glede seg over at den såkalte monsterskatten (skatt på privat konsum i selskap) er lagt i skuffen, samt for eiendomsbransjen spesifikt, at den såkalte borettslagsmodellen enn så lenge lever videre.

Den største lettelsen i statsbudsjettet for 2025 er fjerningen av den ekstra arbeidsgiveravgiften, som ble innført som en ekstra avgift på 5 prosentpoeng for inntekter over 850 000 kroner (for 2024). Avviklingen av avgiften trer i kraft fra 1. januar 2025 og anslås å utgjøre en samlet lettelse på 12 milliarder kroner. Denne fjerningen er langt på vei den eneste signifikante lettelsen i næringsbeskatningen.

Fjerningen av den midlertidige arbeidsgiveravgiften er blitt presentert som en oppfyllelse av et løfte fra den sittende regjeringen, ettersom avgiften, som ble innført 1. januar 2023, ble omtalt som et midlertidig tiltak for å dekke ekstraordinære utgifter i statsbudsjettet, særlig knyttet til konsekvensene av Ukraina-krigen og strømstøtte til husholdningene. Tiltaket ble uttalt å være nødvendig for å unngå økte skatter for befolkningen eller økt bruk av oljepenger.

Noen vil imidlertid hevde at avgiftens midlertidige karakter har vart lenger enn opprinnelig forespeilet. Fjerningen av den midlertidige arbeidsgiveravgiften skaper større forutsigbarhet for bedrifter og deres ansatte. Særlig arbeidsgivere innen kunnskapsintensive sektorer vil dra nytte av avviklingen, da avgiften delvis har blitt sett på som en barriere for fremtidsrettede satsinger og investeringer i kompetanse. 

Regjeringen valgte, på tross av omfattende kritikk i høringsrunden, å videreføre sitt forslag fra mars 2024 om å skjerpe utflyttingsskatten. Det foreslås, som i mars, at: 

• skatten skal være betalbar over 12 år, 
• eventuelt verdifall på aksjene etter utflytting skal ikke redusere skatten 
• utflytterens død skal utløse skatt. 

Riktignok foreslås det at arvingene skal kunne tre inn i utflytterens skatteposisjoner dersom utflytteren dør, som innebærer bortfall av utflyttingsskatten der arvingene er bosatt i Norge og at skattekravet fortsetter på samme måte der arvingene er bosatt i utlandet. Dette er en viktig lettelse sammenlignet med det opprinnelige forslaget, og er naturlig siden aksjene dersom arvingene er norske "kommer tilbake" til Norge.

Videre foreslår regjeringen overraskende også en regel som i praksis kan innebære utbytteforbud for dem som flytter ut fra og med i dag: Utbytteutdelinger skal medføre plikt til å betale forholdsmessig exitskatt. En slik regel innebærer en betydelig negativ endring som heller ikke har vært på høring. Forslaget er nokså dramatisk ved at det foreslås at en andel av mottatt utdeling i 12-årsperioden på hele 70 %, skal lede til forholdsmessig forfall av utflyttingsskatt. Eksempel: 

• La oss tenkte oss at det er beregnet latent gevinst ved utflytting på MNOK 100, noe som gir et skattekrav på ca. MNOK 38, betalbart over de neste 12 årene. Ved senere utdeling av utbytte, f eks MNOK 10, vil MNOK 7 av exit-skattekravet forfalle. Den utflyttede vil imidlertid ikke ha et slikt beløp privat å rutte med. 15 % vil regelmessig gå til norsk kildeskatt på utbyttet og normalt er det i det landet man har flyttet til vanlig utbytteskatt, f eks. 25 %. 

Forslaget innebærer at ved et utbytte på MNOK 10, vil ca. MNOK 2,5 medgå til utbytteskatt i Norge og det andre landet, og MNOK 7 går med til å betale andel exit-skatt. Da er det nesten ikke midler igjen. Forslaget kan i praksis bli et utbytteforbud ved utflytting. Den som velger å flytte ut vil altså ikke kunne disponere over selskapets overskudd slik andre eiere kan, uten at det medfører delbetaling av exitskatt. Dette har en EU/EØS-rettslig side som synes sparsommelig vurdert i forslaget.

Endringen er slik vi ser det dramatisk. Endringen har heller ikke vært på høring. Bakgrunnen for forslaget er at regjeringen ønsker å fjerne muligheten for at de som flytter ut og får utsatt betaling av exit-skatt, skal kunne ta ut betydelige utbytter med en nokså fordelaktig utbytteskatt på om lag 20 - 25 % (avhengig av bostedsland) og til slutt flytte hjem igjen. Forslaget rammer imidlertid mye videre og innebærer slik vi ser det en form for økt kildeskatt på utbytte fra norsk selskap som går langt ut over det Norge har adgang til etter sine skatteavtaler. Forslaget vil også ramme dem som ikke flytter til et annet land av skattehensyn. 

Fra vårt ståsted var endringsforslagene om utflyttingskatten en betydelig skuffelse. Regjeringen har uttalt at den ikke vil skjerpe næringsbeskatningen, men konsekvensen av forslagene er dessverre akkurat det. I praksis må man anta at med den type exit-skatteregler regjeringen ønsker å innføre, vil utenlandsk kapital og kompetent arbeidskraft gjøre lurt i å ikke flytte til Norge, men heller satse i andre land. Og norske grundere og eiere bør faktisk vurdere å flytte fra Norge før betydeligere verdier skapes. Blir man i Norge og lykkes med å skape verdier, vil man med dette forslaget være sikret norsk bosted resten av livet.

I 2018 innførte regjerningen en egen skatteordning for opsjoner i oppstarts- og vekstselskaper, som har senere blitt gradvis utvidet.  En av fordelene med ordningen er at opsjoner først blir skattemessig ansett realisert på det senere tidspunkt aksjene selges, altså ikke når opsjonene utøves. 

Opsjonsskatteordningen for oppstarts- og vekstselskaper er begrenset med mange forutsetninger som har vært vanskelig å tilfredsstille for å falle inn under ordningen. Det foreslås nå lettelser som øker rekkevidden betydelig. Det er særlig ved å foreslå økte terskler for antall ansatte, balansesum og inntekter som gjør at flere virksomheter fall inn under kriteriene for å bruke ordningen. 

Ordning utvides til foretak som ikke er eldre enn 12 år (10 år), Har inntil 150 ansatte (50) og som har en balansesum på inntil 200 millioner kroner (80). Terskel for driftsinntekter justeres ikke, og utgjør 80 millioner kroner. Dette er i overenstemmelse med vedtak fra Stortinget fra juni i år som anmodet regjeringen om å foreslå tilsvarende endringer.

Allerede i Hurdalsplattformen var “tiltak mot utilsiktede tilpasninger til fritaksmetoden og aksjonærmodellen” et viktig satsningsområde ut ifra en tilnærming om at privat konsum i selskaper ikke blir beskattet, til tross for klare gjeldende prinsipper om skille mellom selskapenes og eiers økonomi. 

Finansdepartementet sendte regler om dette på høring i 2022 og i fjorårets statsbudsjett ble det varslet mer målrettede særregler i 2024, med virkning fra 2025. Regjeringen gir likevel uttrykk for at den har kommet til at det ikke skal fremmes et forslag til særregler denne gang heller. Gitt hvor drakonisk høringsforslaget til slik monsterskatt var, er det mange skattytere som nå kan (foreløpig) puste lettet ut.

Etter flere oppslag i media tidligere i høst ble det varslet innstramminger i adgangen til fusjon mellom aksjeselskaper og borettslag, som etter gjeldende regler kan skje til skattemessig kontinuitet (og dermed ikke er en skattepliktig realisasjon), også kalt “borettslagsmodellen”. Borettslagsmodellen nevnes ikke i statsbudsjettet og modellen lever videre, i hvert fall enn så lenge. Dette er muligens fordi en endring ville være komplisert å gjennomføre i praksis og fordi det er et nyttig verktøy for boligbyggelagene. I dagens situasjon med synkende aktivitet innenfor bygg og anlegg ville nok et grep som la begrensninger i organiseringen av utbyggingen være lite hensiktsmessig.

6.1 Innføring av skattefordelingsregel under pilar 2

Regjeringen foreslår innføring av skattefordelingsregelen etter Pilar 2-regelverket om global minimumsbeskatning av store konsern. Hoveddelen av Pilar 2-regelverket ble innført med virkning fra 2024, med den nye suppleringsskatteloven, som gjelder som et eget system ved siden av de alminnelige skattereglene. Formålet med reglene er å sikre minimumsbeskatning på 15 % for store multinasjonale konsern, og er del av et internasjonalt OECD-initiativ. 

Hovedregelen i suppleringsskatteloven er skatteinkluderingsregelen, som innebærer at underbeskattet inntekt i konsernet beskattes hos det øverste morselskapet, eventuelt hos mellomliggende morselskap. 

Skattefordelingsregelen foreslås som en sekundær beskatningshjemmel, som er ment å fange opp tilfeller som faller utenfor skatteinkluderingsregelen. Regelen skal dermed fungere som en sikkerhetsventil. Skattefordelingsregelen treffer en større krets enn skatteinkluderingsregelen, da den innebærer at suppleringsskatt kan ilegges enhver konsernenhet i land som har innført skattefordelingsregler og ikke bare øverste morselskap. Pilar 2-reglene er kompliserte og krever omfattende skatteberegninger i konsernet som helhet, og dette gjelder også for skattefordelingsregelen. Innføringen av skattefordelingsregelen skjer ved endring av suppleringsskatteloven, og er foreslått å tre i kraft fra inntektsåret 2025.

Departementet uttaler at det er lite sannsynlig at skattefordelingsregelen vil gi vesentlige skatteinntekter i Norge, men regelen er avgjørende for at den globale minimumsskatten skal fungere som forutsatt. Videre vil innføring av skattefordelingsregelen medføre at noen flere konsernenheter får suppleringsskatteplikt til Norge, og dermed plikt til å levere skattemelding for suppleringsskatt. 

Det foreslås også enkelte justeringer i suppleringsskatteloven for å sikre at norsk lov er i tråd med OECD-modellregelverket. I tillegg presiseres det at suppleringsskatt ikke kan krediteres i norsk selskaps- og utbytteskatt etter skatteloven § 16-20 og § 16-30, og ordlyden i disse bestemmelsene foreslås endret.

6.2 Økning av antall terminer for betaling av petroleumsskatt

Departementet foreslår at antall terminer for betaling av petroleumsskatt økes fra seks til ti terminer, samt at eventuell tilleggsbetaling fordeles på tre terminer istedenfor én. Endringen er et tiltak for å gjøre systemet mer robust for både svingninger i petroleumsprisene og høyere priser.

Endringene foreslås å tre i kraft for terminskatt for inntektsåret 2025 og senere år.

6.3 Økning av naturressursskatten for vannverk

Regjeringen foreslår å øke naturressursskatten for vannkraftverk fra 1,3 øre/kWh til 1,34 øre/ kWh. Ettersom naturressursskatten kommer til fradrag krone for krone i selskapsskatten til staten, innebærer skatten kun en omfordeling av grunnrente i vannkraftnæringen fra staten til vertskommuner og -fylkeskommuner. 

Endringen er forslått med virkning fra 1. januar 2025. 

6.4 Videreføring av "kontraktsunntaket" for fastprisavtaler for strøm i grunnrenteskatt for kraftforetak

Grunnrenteskatt for vann- og vindkraft beregnes som hovedregel på grunnlag av spotpris for produsert kraftmengde i de aktuelle tidsavsnitt. Det gjelder imidlertid flere unntak fra denne hovedregelen, herunder det såkalte "kontraktsunntaket". Unntaket innebærer at kraft levert i henhold til langsiktige fastpriskontrakter på tre, fem eller syv år i sluttbrukermarkedet, verdsettes til faktisk kontraktspris dersom kraftprodusent og sluttbruker befinner seg innenfor et samlet, sørlig, eller et samlet, nordlig prisområde. Kontraktsunntaket i dagens regler gjelder for avtaler som inngås før 1. januar 2025.

Regjeringen foreslår å videreføre kontraktsunntaket uten denne tidsbegrensningen. Dermed vil også fastprisavtaler som inngås etter 1. januar 2025 omfattes av kontraktsunntaket.

6.5 Produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk

Formålet med produktavgiften for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene er å dekke differansen mellom de ulike trygdeavgiftssatsene for næringsinntekt og fiskere, samt å dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt er i 2025 foreslått til 10,9 %, mens den for fiskere er foreslått til 7,7 %. Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy.

Ved Revidert nasjonalbudsjett 2024 ble produktavgiften økt fra 1,9 % i første halvår 2024 til 2 % i andre halvår 2024. Regjeringen foreslår at produktavgiften holdes uendret på 2 % for 2025. Forslaget er basert på usikre estimater, og regjeringen vil gjøre en ny vurdering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2025.

6.6 Skatt på utlendingers inntekt mv. i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen

Regjeringen fremhever at en i tiden fremover forventer økt næringsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Dette gjelder særlig virksomhet knyttet til mineraler, fornybare energiressurser, karbonhåndtering og akvakultur. Uten særskilt hjemmel er Norges beskatningsrett begrenset til personer og selskaper som er skattemessig hjemmehørende i riket, samt utlendingers arbeid og næringsvirksomhet som finner sted i Norge. 

Finansdepartementet sendte 21. februar 2022 et forslag på høring som gjaldt utvidelse av skatteplikt for utlendinger til også å omfatte utnyttelse av mineralforekomster mv. på kontinentalsokkelen, utnyttelse av av fornybare energiressurser innenfor Norges økonomiske soner (200-milssonene) samt karbonhåndtering mv. i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel. Slik beskatningshjemmel ble ved virkning fra 2024 innført for selskaper. Regjeringen foreslår nå at det innføres tilsvarende skatteplikt for utlendingers inntekt og formue av akvakultur i 200- milssonene og produksjon av sedentære arter på norsk kontinentalsokkel, og dertil knyttet virksomhet og arbeid. 

Regjeringen foreslår dessuten at det innføres hjemmel til å skattlegge arbeidsinntekt knyttet til utnyttelse av mineralforekomster mv. på kontinentalsokkelen, utnyttelse av av fornybare energiressurser innenfor 200-milssonene, karbonhåndtering mv. i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel samt akvakultur. 

Endringen er forslått med virkning fra 1. januar 2025. 

Ingen endring i formueskatt

Det gjennomføres ingen endring av formueskatten. Bunnfradraget inflasjonsjusteres med ca. 3 %, slik at nytt bunnfradrag utgjør NOK 1 760 000 per person. Det er ingen endringer på verdsettelsesreglene.

Begrenset skattereduksjon for de med lav inntekt 

Regjeringen foreslår marginale endringer i personskatten. Personfradraget økes fra til NOK 108 550. Motsvarende reduseres grensen for minstefradrag fra NOK 104 450 til NOK 92 000. Vekslingen fra minstefradrag til personfradrag hever terskelen for å betale skatt utover trygdeavgift til rett over NOK 200 000. For de med inntekt på ca. 200 000 reduseres skatteregningen med ca. NOK 2 200.

Deretter er skattereduksjonen fallende til ca. NOK 1 000 000. De med inntekt over NOK 1 000 000 får en beskjeden skatteøkning i intervallet NOK 400 – 600. Bakgrunnen for det er en satsøkning for trinnskatten på 0,1 % for de tre øverste trinnene. 

8.1 Avgiftslette på vann og avløpstjenester fra 1. mai 2025

Regjeringen foreslår å redusere merverdiavgiftssatsen for vann og avløpstjenester fra 25 til 15 % fra 1. mai 2025. Forslaget vil bidra til å redusere kostnadene for husholdninger, og det er antatt at den vanlig norsk husholdning vil få en avgiftslettelse på i størrelsesorden NOK 500 – 1 500. I all hovedsak er dette varer og tjenester som leveres fra kommuner og kommunale vannverk, men vil også gjelde tilsvarende varer og tjenester som leveres fra private.  Det nærmere forslaget til regelverk vil sendes på høring i løpet av 2024, med innføring fra 1. mai 2025. Forslaget anslås å gi et provenytap for staten på om lag 4 mrd. NOK.

8.2 Økning av grensen for "bagatellmessig verdi" på varer og tjenester 

Regjeringen foreslår en avgifts lette ved å heve terskelen for hva som anses som "bagatellmessig verdi" i merverdiavgiftsloven. Dette innebærer en utvidelse av grensene for verdien av varer og tjenester virksomheter kan dele ut i reklameøyemed uten å måtte beregne uttaksmerverdiavgift. Endringen innebærer også en utvidelse av hvilke gjenstander som skal unntas merverdiavgift ved salg av adgang til visse kulturelle arrangementer, så som programmer eller suvenirer. Endelig øker forslaget terskelen for omsetning fra veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner som kan være unntatt fra merverdiavgiftsplikt.

8.3 Diverse endringer på CO2-avgifter 

Norsk klimapolitikk baserer seg på bruk av klimaavgifter og deltakelse i EUs kvotesystem (EU ETS). Tiltakene skal bidra til utslippsreduksjoner ved å stimulere til endringer i produksjon og investeringer i ren teknologi. I statsbudsjettet for 2025 er CO2-avgiftene justert for å øke kostnadene knyttet til fossile energikilder og dermed støtte overgangen til mer bærekraftige alternativer.

I statsbudsjettet for 2025 justeres avgiftene på utslipp fra petroleumsvirksomhet og kvotepliktig luftfart opp, som en del av regjeringens strategi for å fremme utslippsreduksjoner og sikre at miljøkostnader reflekteres økonomisk for forurenseren. Mens disse tiltakene bidrar til nasjonale utslippskutt, er effekten globalt begrenset, da frigjorte utslippskvoter kan brukes av andre sektorer, noe som potensielt kan føre til økte utslipp utenfor Norge.

Avgiftssatsene for bensin, mineralolje, naturgass, LPG og ikke-kvotepliktig luftfart økes med 16 % utover prisjustering. Samtidig introduseres reduserte satser for spesifikke formål, som innenriks kvotepliktig sjøfart, fiske og fangst i fjerne farvann, samt for mineralolje brukt i kvotepliktig industri. Det innføres også nye avgiftssatser for mineralolje, naturgass og LPG til utenriks sjøfart. For å sikre at også fossilandelen i høyinnblandede bioprodukter blir avgiftsbelagt, foreslås det i statsbudsjettet for 2025 at CO2-avgiften utvides til å inkludere denne andelen. Dette betyr at selv blandinger hvor biokomponenten utgjør over 50 %, nå vil bli pålagt avgift for fossildelen, i likhet med ordinære fossile drivstoff.