Statsbudsjettet 2025

Noen til dels ganske betydelige endringer er det likevel. For eksempel bortfallet av "borettslagsmodellen", som riktignok var både varslet og ventet. Det er også sendt ut på høring et forslag om betydelig endring (les: innskjerping) av reglene rundt utnyttelse av skattemessig innbetalt kapital. Av andre endringer kan verdsettelsesmodellen for de dyreste boligene nevnes. Det vil kunne slå kraftig ut for noen, så landbrukseiendom med lav formuesverdi blir kanskje enda mer attraktivt rundt de store byene? 

En vesentlig reduksjon i innslagspunktet for merverdiavgift på elbiler til 300 000 kroner er noe som opptar de fleste og innebærer en betydelig avgiftsøkning for alle nybilkjøpere. For småkraftverk inneholder statsbudsjettet en ubehagelig overraskelse for bransjen ved at nedre terskel for å omfattes av grunnrenteskatt nedjusteres kraftig. 

Nedenfor kan du lese en nærmere redegjørelse over de viktigste forslagene til skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjettet: 

Som nevnt var det grunn til å forvente et ganske anemisk statsbudsjett, gitt regjeringens skatteløfte. Budsjettet inneholder likevel flere større endringsforslag. Med valgkampen og skattedebatten som bakteppe er det også viktig å løfte frem hva som ikke innføres. Til tross for massiv kritikk mot exitskattereglene, og mulighet for at reglene både er i strid med EØS-reglene, EMK og inngåtte skatteavtaler, kom det ingen endringer av exitskattereglene. Det har også vært varslet en fjerning eller betydelig innskjerping av reglene om frivillig retting ("skatteamnesti"), men som heller ikke foreslås endret i denne omgang. Statsbudsjettet inneholder heller ikke gjeninnføring av arveavgift (det var heller ikke ventet). Om dette overlever budsjettforhandlingene vil tiden vise. 

Hovedtrekkene i budsjettforslaget er at Regjeringen vil holde de samlede skattene og avgiftene for norske privatpersoner og bedrifter på samme nivå som i dag. Regjeringen foreslår lettelser i personbeskatningen blant annet gjennom økt personfradrag og redusert trygdeavgift på lønn, trygd og næringsinntekt. Opptrapping av klimaavgiftene fortsetter etter prinsippet “polluter pays”. 

Regjeringen varsler at den i kommende stortingsperiode, altså senest i 2029, vil legge frem en stortingsmelding om en helhetlig skattereform. Reformarbeidet vil starte med at det oppnevnes en bredt forankret skattekommisjon. Vi har de senere årene sett flere faglig grundige utredninger fra slike skattekommisjoner uten at vi av den grunn har fått nevneverdige endringer i skattesystemet. Vi kan jo håpe at det denne gang vil gi merkbare resultater. Regjeringen sier ikke noe nærmere om innholdet i en slik melding, bortsett fra at skattlegging av næringsvirksomhet og eiere vil stå sentralt i reformarbeidet. Det er ventelig at både fritaksmetoden og eierbeskatningen (utbytte mv.) vil bli gjenstand for grundige vurderinger. 

Etter varselskudd fra både sittende og tidligere finansministre, har Finansdepartementet omsider foreslått å avvikle den såkalte borettslagsmodellen. Det skinner klart igjennom hva departementet mener om denne modellen – punktet i proposisjonen har overskriften "Skattehull i eiendomssektoren". 

Måten avviklingen skjer på er som forventet: Selve fusjonen av aksjeselskapet (med tomt eller bebygd eiendom) inn i borettslaget kan ikke lenger gjennomføres skattefritt. Lovteknisk foreslår departementet å gjøre dette ved å innta en fullmaktshjemmel i skatteloven § 11-2, og deretter utarbeide en forskrift som stenger for adgangen til skattefri fusjon av aksjeselskap inn i borettslag. Det kan likevel reises spørsmål ved denne måten å innføre endringen på. Skattefri fusjon av aksjeselskap inn i heleiende borettslag er tuftet på ulovfestet rett, og følger ikke direkte av skatteloven § 11-2 flg. 

Endringen til Finansdepartementet innebærer derfor at man ved forskrift endrer på en ulovfestet praksis. Dessuten gjelder denne ulovfestede praksisen ikke bare for borettslag, men også en rekke andre enheter – IKS, samvirkeforetak osv. Begrunnelsen ligger i dagen; selskaper og sammenslutninger som er likestilt med aksjeselskap, bør kunne gjennomføre fusjon og nyte godt av samme skattefrihet som aksjeselskaper kan. Det kan stilles spørsmål ved hensiktsmessigheten av å stenge for (bare) én av disse fusjonstypene som er akseptert i praksis, fordi man ikke liker en større transaksjonsrekke som denne fusjonen kan inngå i. 

Når det gjelder virkningstidspunkt, har Finansdepartementet satt 15. oktober for å unngå tilpasninger. Det er innført et unntak for tomt (som ut ifra sammenhengen må omfatte både bebygd og ubebygd tomt) hvor det per 15. oktober enten (i) forelå gyldig rammetillatelse eller igangsettingstillatelse for bygging av nye boliger, eller (ii) var gjennomført forhåndssalg av én eller flere boligenheter etter bustadoppføringslova. Formålet er laudabelt nok – å skjerme de prosjektene som har "kommet et stykke på vei" fra å rammes av endringen. 

Videre er det foreslått utsatt iverksettelse til 1. april 2026 for tomt (igjen; ut ifra sammenhengen både bebygd og ubebygd tomt) hvor det per 15. oktober 2025 (i) ikke forelå midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for boligbygg, eller (ii) forelå planer om oppføring av nye boliger som vil utgjøre minst 50 % av eksisterende boliger på tomten. For bebygde tomter må eieren sannsynliggjøre at det foreligger konkrete planer om å øke antall boliger med minst 50 %, og at utvidelsen kan gjennomføres lovlig. Det er ikke noe krav om igangsettelse av prosjektet før 1. april 2026. 

For øvrig er skjæringspunktet for ikrafttredelsen beskrevet slik at "beslutning om fusjon [må være] sendt til Foretaksregisteret før 15. oktober". For ulovfestet fusjon mellom aksjeselskap og borettslag meldes det ingen beslutning/gjennomføring av fusjon, slik som for vanlige fusjoner mellom aksjeselskaper. Derimot meldes det beslutning om oppløsning/avvikling av aksjeselskap som ledd i fusjon, og senere gjennomføring av denne avviklingen – som også vil være gjennomføringen av fusjonen ved at likvidasjonsutbyttet deles ut til borettslaget. Forslaget må forstås slik at beslutning om oppløsning/avvikling av aksjeselskapet må være meldt til Foretaksregisteret, altså tilsvarende trinn 1 (beslutning) om fusjon i en "vanlig" fusjonsprosess mellom aksjeselskaper. 

Regjeringen foreslår flere justeringer i formuesskatten, men ingen store endringer. Dette er som forventet siden regjeringen legger opp til et bredere "skatteforlik".  

Som bakteppe for forslag om justeringer i formuesskatten nevner vi at regjeringen de senere år har skjerpet formuesskatten betydelig for eiere av aksjer, sekundærboliger og for dyrere primærboliger. Pr 2025 utgjør primærbolig og bankinnskudd den vesentlige delen av formuen til de minst formuende som betaler formuesskatt, mens aksjer utgjør det meste av formuen til de mest formuende. For personer med skattepliktig nettoformue på mer enn 100 mill. kroner står aksjer mv. for ca. 87 % av eiendelene, og gruppen med over 100 mill. kroner i skattepliktig nettoformue utgjør kun 3 100 personer (0,07 %). 

For 2026 foreslås følgende justeringer:  

• Det foreslås ny ordning med utsatt betaling av formuesskatt rettet mot eiere med likviditetsproblemer som følge av formuesskatten. En slik ordning er tidligere varslet og har vært på høring, og foreslås gjeldende med virkning fra og med inntektsåret 2026. Essensen er at skattyter kan kreve utsettelse med betaling av formuesskatt i inntil tre år dersom formuesskatten overstiger 30 000 kroner. Forslaget retter seg mot eiere av virksomhetsformue, og omfatter børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, andeler i selskaper med deltakerfastsetting, aksjesparekonto og driftsmidler og næringseiendom i enkeltpersonforetak. Ordningen omfatter både forskuddsskatt, forskuddstrekk og endelig fastsatt formuesskatt. For at ordningen skal treffe skattytere med reelle likviditetsproblemer, foreslår departementet at utsatt formuesskatt ilegges en rente på markedsvilkår, av departementet foreslått til Norges Banks styringsrente tillagt 5 prosentpoeng, dvs. en rente på 9 % p.a. med dagens styringsrente på 4 %. 

  Det forhold at formuesskatten må betales uavhengig av skattyters likviditet og uavhengig av om formuen gir overskudd er et av de store ankepunktene mot formuesskatten. Vi antar at forslaget om utsatt betaling bare vil ha helt begrenset effekt og ikke vil ha særlig betydning for virksomheter med underskudd eller der det av andre grunner er vanskelig å finansiere formuesskatten. En hovedgrunn til dette er at forslaget kun innebærer en utsettelse i inntil tre år og da mot en rente som foreslås så høy som 8-9 % p.a. Med en så vidt betydelig rentesats vil det bli dyrt å benytte seg av muligheten for utsetting. Det var også det høye nivået på foreslått rentesats som de fleste av høringsinstansene var mest negative til. For mange vil det med den foreslåtte renten være mer lønnsomt å ta opp lån i bank i stedet for å låne av staten. En ordning med utsettelse vil også innebære et visst byråkrati.  

• Regjeringen ønsker å endre metoden for verdsetting av dyre boliger. En ny verdsettingsmodell skal tas i bruk fra 2026. Det må antas at ny beregningsmodell kan medføre en betydelig økning i formuesverdien for en rekke dyre boliger, både primærboliger og sekundærboliger.  

  Formålet er å få en modell for verdifastsetting som bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi. Formuesverdiene av bolig bygger i dag på en sjablonmodell som anslår markedsverdi med utgangspunkt i statistikk og sentrale kjennetegn ved den enkelte bolig, så som boligtype, størrelse, alder og bydel / område.  Etter dagens modell kan skattyter kreve at formuesverdien uansett fastsettes ut fra dokumentert omsetningsverdi (sikkerhetsventil), hvis dette gir lavere verdi. Formuesverdien av primærboliger, dvs. bolig som skattyter selv bor i, settes så til 25 % av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi under 10 mill. kroner. For den delen av beregnet eller dokumentert verdi som overstiger 10 mill. kroner settes grunnlaget til 70 pst. av verdien. Formuesverdien av sekundærboliger, det vil si annen bolig enn primærbolig og fritidsbolig (i praksis som regel utleieboliger), settes til 100 % av beregnet eller dokumentert verdi. 

  Regjeringens forslag innebærer at verdiene beregnes innenfor flere, geografisk mindre og likere områder. Det skal fortsatt tas hensyn til boligtype, størrelse og byggeår. Men med flere geografiske områder vil man kunne fange opp prisforskjeller i boligmarkedet også innenfor ulike områder og bydeler. For eksempel kan verdien av boliger med strandlinje fastsettes etter en sjablon og boliger uten strandlinje etter en annen. Modellrevisjonen antas å gi vesentlig mer treffsikre anslag på markedsverdi, og det forventes "kraftig forbedring av treffsikkerheten for de dyreste og de billigste boligene". Der modellen overvurderer verdien, kan man fortsatt få nedsatt den beregnede verdien til en lavere, dokumentert verdi (sikkerhetsventilen).  

  Målet for den rød-grønne regjeringen er opplagt å få økt formuesskattegrunnlaget for de dyreste boligene, som ofte har relativt lavt verdigrunnlag etter dagens modell. For dem med de dyreste boligene kan dette komme til å slå hardt. En sideeffekt av endringene er at også eiendomsskatten vil øke for de dyreste boligene. Mange kommuner bruker formuesverdiene som grunnlag også for eiendomsskatten. Endelig nevner vi at ny modell også er foreslått for hytter (2021). Også her må det påregnes betydelig høyere formuesverdi i fremtiden for verdifulle hytter, spesielt eldre hytter med god beliggenhet.  

• Bunnfradraget for formuesskatt økes fra 1,76 mill. kroner til 1,9 mill. kroner. Dette gir en viss lettelse i formuesskatten. Forslaget må imidlertid ses i sammenheng med revisjonen av verdsettingsmodell, som gir høyere, beregnede markedsverdi av bolig i gjennomsnitt (se over). Økt bunnfradrag vil formodentlig gi noe lettelse også til den gruppen som får økte formuesverdier av bolig. Ellers er det verdt å merke seg at innslagspunktet for trinn 2 i formuesskatt på egen bolig økes fra dagens 20,7 mill. kroner til 21,5 mill. kroner, en økning som skal hensynta inflasjon og generelt økte boligverdier. Derimot holdes innslagspunktet for redusert rabatt på 10 mill. kroner uendret. Dette gir i praksis en viss skjerping av formuesskatten for dem som har bolig med mer enn 10 mill. kroner i formuesverdi.  

• For dem som har flyttet fra riket, etter hvert nokså mange med betydelig formue, kom det en gladmelding fra skatteklagenemnda i høst. Etter reglene om skattemessig utflytting er man skattepliktig til Norge etter norsk intern rett i tre år etter utflyttingsåret. En som flyttet i 2023 er altså internrettslig skattepliktig til Norge i både 2024, 2025 og 2026, selv om man oppfyller vilkårene for skattemessig emigrasjon. Dette medfører plikt til å betale også norsk formuesskatt for årene etter utflytting, med mindre det foreligger en skatteavtale som gir egen skatteavtalebeskyttelse. Skatteetaten har tidligere hatt praksis for å ilegge formuesskatt i slike tilfeller for både 2024, 2025 og 2026. I flere klagesaker i skatteklagenemnda ble det imidlertid fastslått at etatens praksis var ulovlig for så vidt gjelder det siste av de tre årene. Hjemmel for formuesskatt forutsetter nemlig at man er skattemessig bosatt i Norge året etter skatteåret og det er man ikke dersom skatteplikten opphører den 31. desember i år tre etter utflytting. Ergo har skattyter som har flyttet ut krav på å kun betale norsk formuesskatt for de to første årene etter utflyttingsåret.  

  Nå foreslår derfor regjeringen at "For å rette opp i en uheldig rettsutvikling" bør loven endres slik at avgjørende tidspunkt for formuesskatteplikt skal være om skattyter var bosatt i Norge ved utgangen av inntektsåret, det vil si 31. desember i år tre. Det vil derfor i fremtiden være norsk global formuesskatteplikt for alle tre år etter utflytting. For dem som flyttet i for eksempel 2022 og 2023 vil det derimot være mulig å kreve å ikke betale formuesskatt for år tre etter utflytting.  

• Statsbudsjettet inneholder også såkalte omtalesaker. En av disse er omtale av forslag om å differensiere verdsettingen for formuesskatteformål av unoterte aksjer, avhengig av aksjenes ulike egenskaper, for eksempel på grunnlag av ulik stemme- og utbytterett, slik at verdsettelsen av de enkelte aksjer i større grad samsvarer med reell markedsverdi. Dagens regler bygger på ikke-børsnoterte aksjer verdsettes til 80 pst. av aksjens forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Formuesverdien fordeles så likt på de enkelte aksjene og tar ikke hensyn til at aksjene gjennom for eksempel vedtekts- eller aksjonæravtalebestemmelser reelt sett kan ha ulik verdi seg imellom. En aksje er en aksje. 

  Som kjent er det videre nokså vanlig ved generasjonsskifter at man overfører aksjer i familieselskap til barn med begrenset eller ingen stemme- og/eller utbytterett. Før de siste tilstramminger i utflyttingsskatten kunne eiere av norske selskaper også overføre aksjer til barn bosatt i utlandet, med den virkning at samlet formuesskatt på aksjene ble redusert for de aksjonærene som var igjen i Norge (selv om den reelle verdien av aksjene i stor grad kunne være i behold). Mange politikere, særlig på venstresiden, så på denne type tilpasning som uheldig og det rød-grønne stortingsflertallet ba derfor regjeringen vurdere endringer.  

Regjeringen foreslår ingen endring i denne omgang. Det vises til at det ikke er mulig å ta hensyn til alle egenskaper og forhold som har betydning for verdien av aksjer. De egenskapene en kan ta hensyn til, er i tillegg vanskelig å verdsette, og det gir dårlig treffsikkerhet. Regjeringen peker også på at en regelendring vil kunne gi nye tilpasningsmuligheter, og at en generell regel om differensiert verdsetting vil treffe langt bredere enn de tilpasningssituasjonene den har som intensjon å motvirke. En slik regel vil også innebære økte administrative kostnader for både skattemyndighetene og de skattepliktige. Vi er enige i at det antakelig vil være krevende å etablere sjablonregler som med en viss treffsikkerhet skal kunne gi ulik verdi på aksjer med ulike økonomiske og organisatoriske rettigheter. 

Etter tiår med spekulasjoner om når reglene om skattemessig innbetalt kapital ville bli tatt opp til revisjon, er tiden nå kommet. 

I statsbudsjettet uttrykker Finansdepartementet et tydelig behov for å endre praksis. Departementet peker på at dagens praksis er komplisert, vanskelige å praktisere og åpner for uønsket skatteplanlegging. Selv om revisjonen foreløpig kun er en omtalesak i proposisjonen varsles det at saken vil bli sendt på høring. Signalene fra Finansdepartementet er viktige, da det legges til grunn at endringer skal tre i kraft allerede fra 1. januar 2027.  

Etter gjeldende praksis er tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital skattefri for aksjonæren og regnes ikke som utbytte. Skatteposisjonen følger aksjen, slik at en ny aksjonær overtar denne uavhengig av egen investering eller aksjens kostpris. Konsekvensen er at en aksjonær, uten selv å ha bidratt til oppbyggingen av den innbetalte kapitalen, likevel kan motta skattefri tilbakebetaling opp til det beløpet som er innbetalt fra tidligere aksjonærer. Dette gjelder uavhengig av hvilken kostpris vedkommende har på aksjen. 

Det er denne effekten departementet nå foreslår å begrense, med den begrunnelse at dagens ordning åpner for uønsket skatteplanlegging. At en aksjonær kan overta en skatteposisjon som vedkommende verken har skapt eller bidratt til, anses som problematisk. Et eksempel er den pågående saken for Borgarting lagmannsrett mellom Petter Stordalen og Skatteetaten. Ved kjøpet av Strawberry Fields AS (tidligere Oslo Properties AS) i 2013 overtok Stordalen aksjer i et selskap med om lag tre milliarder kroner i skattemessig innbetalt kapital, men med en ellers lav markedsverdi. I denne saken, og i flere lignende saker som verserer både i forvaltningen og rettsapparatet, har skattemyndighetene valgt å anvende den generelle gjennomskjæringsregelen i skatteloven § 13-2. Hensikten er å motvirke det som anses som skattetilpasninger i strid med intensjonen bak reglene om innbetalt kapital. 

Bruken av gjennomskjæringsregelen i slike tilfeller innebærer at man setter til side effekten av et prinsipp som har vært ansett som gjeldende rett siden 1960-tallet, nemlig at en ny aksjonær kan motta skattefrie tilbakebetalinger av innbetalt kapital. Dette reiser en rekke uavklarte spørsmål, særlig knyttet til hvor grensen for gjennomskjæring skal trekkes. Det er heller ikke sikkert at gjennomskjæringsregelen faktisk bør anvendes på tilbakebetaling av innbetalt kapital. Når formålet bak regelverket skal tolkes, er det ikke gitt at hensynene bak reglene gir klare grenser, eller noen grenser i det hele tatt, for hvilke tilbakebetalinger som kan anses som akseptable. 

Uklare grensedragninger er uheldige i skatteretten, et område hvor forutberegnelighet er avgjørende for både skattytere og myndigheter. Det er derfor neppe tilfeldig at Finansdepartementet nå sender konkrete løsningsforslag på høring, særlig i lys av de spørsmål Strawberry-saken har aktualisert. Finansdepartementet foreslår to alternative modeller for endring av reglene om skattemessig innbetalt kapital.  

Det første forslaget viderefører i hovedsak dagens prinsipp, men skattefriheten ved tilbakebetaling begrenses oppad til aksjonærens egen kostpris. Det andre forslaget innebærer et mer grunnleggende skifte, hvor skattefriheten knyttes direkte til aksjonærens inngangsverdi, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen. 

Etter det første forslaget kan det fortsatt oppstå situasjoner der en skattemessig innbetalt kapitalposisjon eksisterer med en verdi som overstiger aksjonærens egen inngangsverdi. Denne posisjonen kan da videreføres til nye aksjonærer, som kan utnytte den innenfor rammen av sin egen inngangsverdi. 

Det andre forslaget innebærer i praksis at begrepet og prinsippet om skattemessig innbetalt kapital avvikles, og at skatteposisjonen erstattes i bytte med skatteposisjonen inngangsverdi som eneste relevante størrelse. 

Under formålet om å gjøre regelverket enklere er det klart at forslag nummer to representerer den mest effektive endringen. Det vil gi en tydeligere regulering og redusere de administrative byrdene for både skattytere og myndigheter med å holde oversikt over en underliggende skatteposisjon.  

Begge forslagene sendes nå på høring. Høringsinstansene bes om å vurdere virkningene og praktiserbarheten av modellene, og kan også komme med forslag til andre tiltak som kan forenkle regelverket og redusere tilpasningsmuligheter.  

Betydningen av endringene vil være størst for personlige aksjonærer som i dag sitter med skattemessig innbetalt kapital utover aksjenes inngangsverdi. Frem til lovendringen trer i kraft 1. januar 2027, bør slike aksjonærer vurdere muligheten for å foreta tilbakebetaling av innbetalt kapital. De bør også følge utviklingen i Strawberry-saken nøye, ettersom den kan få betydning for grensedragningen mellom lovlig tilpasning og gjennomskjæring frem til en potensiell lovendring 1. januar 2027.  

Etter lengre tids press fra bransjeaktører og trusler om fondsflukt til utlandet, har Finansdepartementet kommet med oppdaterte forslag til endringer i reglene for beskatning av verdipapirfond og fondskontoer i sktl. § 10-20. Formålet med regelendringene er primært å styrke konkurransekraften til norske fond. I tillegg ønsker departementet med sine forslag å motvirke dobbeltbeskatning og å hindre uthuling av skattegrunnlaget gjennom utilsiktede tilpasninger. Virkningstidspunktet for endringene knyttet til beskatning av verdipapirfond og fondskonto er foreslått satt til 1. januar 2026. 

Endringsforslagene er i stor grad skåret over samme lest som de som ble sendt på høring tidligere i år, men avviker på flere punkter fra det opprinnelige høringsnotatet. Endringene er omfattende, og det vil gå langt utover rammene for dette nyhetsbrevet å omtale alle forslagene i detalj. Av denne grunn har vi valgt å fokusere på hovedtrekkene: 

• For det første foreslås det at aksjeinntekter, renteinntekter og inntekter fra finansielle instrumenter skal fritas for ordinær beskatning i fondet. Bransjeaktørene, som i lengre tid har etterspurt endringer i skattereglene for verdipapirfond, har dermed i stor grad fått gehør for sine ønsker i årets statsbudsjett, og endringene vil bidra til å styrke norske fonds konkurransedyktighet. Finansdepartementet opplyser videre at de, etter en «fornyet vurdering», har besluttet å ikke gå videre med forslaget om et unntak fra fritaket for aksjeinntekter fra lavskatteland. Dette begrunner departementet med det pågående arbeidet med innføringen av global minimumsbeskatning, som reduserer det praktiske behovet for et slikt unntak.  
• Videre foreslås det en egen sjablongmessig regel for beskatning av utbytte som fond mottar, etter mønster av den såkalte «treprosentregelen» i fritaksmetoden. Departementet foreslår imidlertid at kun én prosent av det mottatte utbyttet skal anses som skattepliktig bruttoinntekt, og videre at det i dette inntektsgrunnlaget skal gis fradrag for alle fondets forvaltningskostnader. Eventuelt underskudd i fondet vil kun være fremførbart i fem år. 
• Inntekten som fritas for beskatning i fondet forutsettes å bli skattlagt hos andelseier, og det er ikke foreslått endringer i reglene for beskatning av andelseierne.
• Finansdepartementet har også foreslått enkelte presiseringer i reglenes anvendelsesområde. De nye reglene om fritak for beskatning av verdipapirfond i sktl. § 10-20 er foreslått å gjelde for UCITS-fond, norske nasjonale fond og fond etablert i andre EØS-land som tilsvarer norske nasjonale fond. De foreslåtte endringene innebærer at enkelte fond kan miste dagens rett til skattefritak etter sktl. § 10-20, og det foreslås derfor en egen overgangsbestemmelse som sikrer at de aktuelle fondene får fastsatt den skattemessige inngangsverdien på aksjer i selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS til markedsverdien per 31. desember 2025.
• For fondskontoer er det foreslått endringer i reglene om beregning av aksjeandel og virkeområdet for fritaksmetoden. Dagens regler åpner for at selskaper som investerer gjennom fondskonto kan oppnå skattefritak etter fritaksmetoden for aksjer utenfor fritaksmetoden og for andre eiendeler enn aksjer. For å motvirke dette har departementet foreslått å endre den sjablongmessige beregningen av forholdet mellom aksjer og rentepapirer, og å innrette regelverket slik at fritaksmetoden får vanlig anvendelsesområde når investeringen skjer gjennom fondskonto.

Pilar II 

Regjeringen foreslår endringer i suppleringsskatteloven for å sikre at de nasjonale reglene er i tråd med modellregelverket. Suppleringsskatteloven implementerer Pilar 2-regelverket om global minimumsbeskatning av store konsern i norsk rett, og gjelder som et eget system ved siden av de alminnelige skattereglene. Formålet med reglene er å sikre minimumsbeskatning på 15 % for store multinasjonale konsern, og er del av et internasjonalt OECD-initiativ. 

Samarbeidsorganet Inclusive Framework publiserer administrative retningslinjer for modellregelverket, og landene er forpliktet til å implementere endringer så snart som mulig for å bringe sin nasjonale lovgivning i samsvar med de nye retningslinjene. De foreslåtte endringene i suppleringsskatteloven knytter seg til Inclusive Frameworks's retningslinjer publisert i juni 2024 og januar 2025.  

Forslaget omfatter endringer i hvordan det skal gjøres justeringer for utsatt skatt, for å unngå at rene tidfestingsforskjeller skal være utslagsgivende for beregning og ileggelse av suppleringsskatt. I tillegg gis det retningslinjer for fordeling av grensekryssende betalbar skatt og grensekryssende utsatt skatt mellom konsernenhetene, samt hvordan inntekter og skatt skal fordeles mellom enheter i strukturer med hybride enheter, der jurisdiksjoner inntar ulike standpunkter til om en enhet er eget skattesubjekt eller skattemessig transparent.  

Det åpnes også for at jurisdiksjoner kan velge å unnta verdipapiriseringsenheter fra nasjonal suppleringsskatt. For å unngå misbruk skal ingen konsernenheter i konsern som har en unntatt verdipapiriseringsenhet i så fall kunne benytte Safe Harbour-reglene i denne jurisdiksjonen, med mindre en annen konsernenhet i samme jurisdiksjon ilegges suppleringsskatten. 

Endringene er foreslått å tre i kraft med virkning fra inntektsåret 2024, og fra 2025 for endringer som gjelder fordelingsregelen. På bakgrunn av Norges forpliktelser til å implementere endringer i tråd med modellregelverket og formålet om et effektivt felles regelverk, anses dette å ikke være i strid med tilbakevirkningsforbudet. 

Begrensning i fradrag for gjeldsrenter for finansforetak med utenlandsk filial 

Bakgrunnen for lovforslaget er at Skatteetaten tapte en sak mot DNB Bank ASA i Høyesterett (HR-2024-2073-A). Denne saken gjaldt fordeling av rentefradrag mellom DNBs hovedkontor i Norge og deres filial i USA. Det oppstod en internfordring fra filialen i USA mot det norske hovedkontoret etter overføring av innskudd fra filialen til hovedkontoret. Skatteavtalen mellom Norge og USA baseres på en unntaksmetode for så vidt gjelder renter, som i praksis kan medføre dobbelt rentefradrag. Denne effekten forsøkes imidlertid avskåret gjennom bestemmelsene i skatteloven §§ 4-31 og 6-91, som er tuftet på en såkalt bruttoformuesmetode. I korte trekk betyr dette at fordeling av gjeld og gjeldsrenter tar utgangspunkt i forholdet mellom eiendeler tilordnet henholdsvis virksomhet i utlandet og skattyters samlede eiendeler. I nevnte sak kom Høyesterett til at den interne fordringen som oppstod etter overføringen av innskudd fra filialen i USA til hovedkontoret i Norge ikke skulle medregnes som eiendel i beregningen etter disse bestemmelsene. Effekten var at DNB oppnådde tilnærmet fullt fradrag for gjeldsrentene i sin norske virksomhet, dvs. at skatteloven § 6-91 ikke medførte den ønskede begrensningen i rentefradraget. 

I etterkant av dommen ble det sendt på høring et forslag til endring av skatteloven § 6-91. I statsbudsjettet følges dette forslaget opp. Departementet foreslår en endring fra dagens bruttoformuesmetode for fordeling gjeld og gjeldsrenter, til en regel om direkte tilordning. I korte trekk innebærer den nye beregningsmetoden at fradraget for gjelden og gjeldsrentene fordeles etter hvor den er pådratt, og ikke etter hvordan bruttoformuen fordeler seg. Skattyter får ikke fradrag i Norge for gjeldsrenter som knytter seg til virksomhet i utlandet når Norge etter skatteavtalen ikke kan skattlegge inntekt opptjent i utlandet (unntaksmetoden).  

Endringen gjelder både skatteloven § 4-31 (fradrag for gjeld i formuesskattegrunnlaget) og 6-91 (fradrag for rentekostnader i inntektsskattegrunnlaget), og er ventet å påvirke svært få skatteytere. Departementet har foreslått at endringen trer i kraft fra og med inntektsåret 2026. 

Grunnrenteskatt 

5.6.1 Tilpasning i grunnrenteskattene for vannkraftverk til nytt tidsavsnitt for spotmarkedsprisen 

Inntektsgrunnlaget for vannkraftverk og landbaserte vindkraftanlegg settes i dag som hovedregel til spotmarkedsprisen avregnet per time. På grunn av omleggingen i det europeiske spotmarkedsprosjektet (SDAC) til avregning per kvarter, er det nødvendig å gjøre tilsvarende tilpasning slik at også inntektsgrunnlaget avregnes per kvarter. Omleggingen er av teknisk karakter, og vil på sikt ikke få betydning for skattegrunnlaget i kraftproduksjonen. Endringen foreslås med virkning fra og med inntektsåret 2025. 

5.6.2 Nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft 

Etter dagens regler skal grunnrenteskatt for vannkraftverk ikke beregnes for verk som har påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA. Denne grensen danner en viktig skattemessig terskel, og i praksis har det vist seg at mindre kraftverk tilpasser seg denne grensen for å falle utenfor grunnrenteskatteplikten. Om lag 12 TWh, tilsvarende 9 pst. av norsk vannkraftproduksjon, faller dermed utenfor grunnrenteskatt.   

Finansdepartementet har i dag sendt på høring et forslag om at grensen reduseres til 1 500 kVA.  Departementets begrunnelse for forslaget er at dagens grense gir uheldige tilpasninger som fører til at samfunnet går glipp av verdifull fornybar kraftproduksjon. Det er vel ikke utenkelig at provenymessige hensyn også har vært medvirkende til forslaget. Forslaget innebærer en betydelig endring for småkraftverk og de økonomiske rammevilkårene for å drive slik virksomhet, som vil oppta hele bransjen. 

Reduksjon av den nedre grensen til 1 500 kVA foreslås gjort gjeldende fra 2027. 

5.6.3 Grunnrenteskatt på havbruk 

Grunnrenteskatt på havbruk ble innført fra 2023.  

Inntektssiden i grunnrenteinntekten fastsettes ved normpriser. Normprisene for laks, ørret og regnbueørret fastsettes av et prisråd. Ved fastsettelse av normpriser baserer prisrådet seg på observerbare priser.  Det er i flere omganger fremmet forslag om å avvikle prisrådet og i stedet gå over til å benytte faktisk oppnådde priser. Finansdepartementet er imidlertid negativ til dette, og peker på at prisen på fisk i sjøfasen i stor grad må fastsettes ved internprising, og at en ordning der Skatteetaten kontrollerer slike internpriser vil være ressurskrevende. Det fremmes derfor ikke forslag om avvikling av prisrådet. 

Havbruksnæringen betaler i tillegg til grunnrenteskatten en produksjonsavgift for oppdrettet laks, ørret og regnbueørret på kr 0,965 per kilo. Avgift beregnes også på tillatelser til særlige formål som ikke er grunnrenteskattepliktige. Produksjonsavgiften er fradragsberettiget i grunnlaget for grunnrenteskatt. Finansdepartementet har i dag sendt på høring et forslag om at fradraget begrenses til produksjonsavgift knyttet til de samme tillatelsene som inngår i grunnrenteskatten. Endringen er foreslått med virkning fra inntektsåret 2027. 

Økt mva på el-biler 

Regjeringen foreslår å redusere beløpsgrensen i mva fritaket for omsetning og leasing av elektriske personbiler fra 500 000 kroner til 300 000 kroner. Dette innebærer økt merverdiavgift på inntil 50 000 kroner per bil (full effekt for biler som koster over 500 000 kroner, og progressivt lavere effekt for biler som koster mellom 300 000 og 500 000 kroner.   

Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. januar 2026. Dette innebærer at det for elektriske personkjøretøy som leveres til kunde etter 31. desember 2025, skal beregnes merverdiavgift av den delen av kjøpesummen som overstiger 300 000 kroner. Tilsvarende gjelder beregning av merverdiavgift når bilforhandler registrerer kjøretøy på eget navn i kjøretøyregisteret etter dette tidspunkt. Ved innførsel er fortollingstidspunktet skjæringspunktet. Videre skal det ved leasing beregnes merverdiavgift på leievederlagene med utgangspunkt i en beløpsbegrensning på 300 000 kroner for elektriske personkjøretøy som leveres til kunde etter 31. desember 2025. 

Begrensninger på mva korrigering ved tap av krav mellom nærstående

Regjeringen foreslår å stramme inn reglene for tapsføring av merverdiavgift som er beregnet på omsetning til nærstående selskap. 

Etter gjeldende regler kan næringsdrivende ha krav på tilbakeføring av utgående merverdiavgift i tilfeller hvor det oppstår tap på kundefordringer. Det stilles da spesifikke dokumentasjonskrav som for at slik tilbakeføring skal godtas. Skatteetaten har også hatt en praksis hvor de nekter tapsføring av merverdiavgift dersom det mener at fordringene har endret karakter og må anses å utgjøre et lån- eller kapitalinnskudd. Dette er særlig en problemstilling mellom nærstående parter, hvor det kan være risiko for at det som reelt er et lån eller et kapitalinnskudd, blir gitt i form av kreditt på merverdiavgiftspliktige leveranser.  

Regjeringen foreslår nå en ytterligere innskjerping av kravene til tapsføring, hvor retten til å tapsføre merverdiavgift faller bort etter 24 måneder, dersom merverdiavgiften knytter seg til en fordring på et nærstående selskap.  

Forslagene til lov- og forskriftsendringer bygger på et tidligere høringsforslag som i utgangspunktet omfattet både skatt og merverdiavgift. Forslaget er nå begrenset til kun å gjelde merverdiavgift og innebærer også en endring fra høringsforslaget ved at tidsperioden dobles fra 12 til 24 måneder, og starter å løpe når den aktuelle merverdiavgiften ble beregnet, og ikke når fordringen ble etablert. 

Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 2026, og vil gjelde merverdiavgift beregnet etter denne datoen, dvs. ikke for merverdiavgift beregnet for merverdiavgiftsterminer i 2025 eller tidligere. 

Omfattende endringer av merverdiavgiftsplikt ved internasjonal handel med tjenester

Regjeringen foreslår å utvide avgiftsplikten for fjernleverbare tjenester som er anskaffet i utlandet, men som er til bruk Norge. Forslaget retter seg særlig mot finansinstitusjoner og andre virksomheter som driver grenseknyttende virksomhet gjennom filialstrukturer. Regjeringens mål med forslaget er å tette et hull i merverdiavgiftsreglene, som har ført til at internasjonale selskap har kunnet unngå merverdiavgift på kjøp av tjenester i utlandet som er til bruk i Norge.  

Forslaget, som også tidligere har vært på høring, innebærer at virksomheter som driver grensekryssende virksomhet gjennom bruk av filialer, nå må vurdere om tjenester som er kjøpt i utlandet er til bruk (helt eller delvis) i Norge. Hvis det er tilfelle så skal det som utgangspunkt beregnes norsk merverdiavgift basert på bruken i Norge. Plikten til å beregne merverdiavgift forutsetter videre at tjenesten er til bruk av næringsdrivende eller offentlig virksomhet i Norge.  

Samtidig vil det ikke foreligge plikt til å beregne norsk merverdiavgift dersom tjenesten fullt ut er til bruk i virksomhet som ville gitt fradragsrett for inngående merverdiavgift i Norge. Det vil si at forslaget først og fremst rammer selskaper som driver virksomhet som er unntatt avgiftsplikt i Norge, så som banker og andre finansinstitusjoner.  Det er også et unntak for beregning av merverdiavgift dersom virksomheten kan dokumentere at det er beregnet merverdiavgift av tjenesten utenfor merverdiavgiftsområdet og sannsynliggjøre at denne merverdiavgiften ikke kan fradragsføres i det aktuelle landet. 

Endringsforslaget innebærer at det må gjøres omfattende øvelser for å vurdere avgiftsplikt på tjenester som flyter over landegrensene i selskaper med filialstrukturer. Forslaget reiser også en rekke problemstillinger blant annet til hvordan beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften i Norge skal fastsettes for slike fjernleverbare tjenester som er anskaffet i utlandet. Det samme gjelder spørsmål om tidfesting. Departementet legger i den forbindelse opp til at det etableres særregler for dette i forskriftsbestemmelser som trer i kraft samtidig som ikrafttredelsen av endringene og som skal sendes på egen høring. 

Av nøytralitetshensyn, foreslår departementet å innføre bestemmelser for å motvirke at internasjonale foretak får endelig avgiftsbelastning i Norge, ved at de etter nærmere vilkår innvilges fradrag eller refusjon for tjenester som er til bruk i utenfor merverdiavgiftsområdet, men innenfor det internasjonale foretaket.  

Departementet foreslår at endringene skal tre i kraft 1. juli 2026. 

Særavgift/toll 

Finansdepartementet foreslår at de fleste særavgiftene justeres med 2,2 prosent for å ta høyde for forventet prisvekst. Bak den generelle oppjusteringen ligger imidlertid flere endringer som særlig gjelder energiavgifter, CO₂-avgifter og avgifter på kjøretøy og drivstoff. 

En av de mest markante endringene i særavgiftene gjelder elavgiften. Dagens todelte ordning avvikles, og det innføres én felles sats på 4,18 øre per kWh som skal gjelde for hele året, en reduksjon på 66,6 prosent sammenlignet med dagens sats. Endringen skal forenkle systemet og bidra til mer stabile strømpriser, og anslås å gi et provenytap på om lag 4 milliarder kroner påløpt i 2026. Reduksjonen vil komme både husholdninger og næringslivet til gode. Det tidligere vedtatte, men aldri iverksatte fritaket for energiintensive foretak i treforedlingsindustrien foreslås samtidig opphevet, da fritaket mangler EØS-rettslig grunnlag. Enova-avgiften videreføres uendret, og regjeringens forslag anses som oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om å redusere elavgiften tilsvarende provenyet fra denne. 

For 2026 foreslår departementet betydelige endringer i avgiftene på drivstoff, i tråd med klimamålene og for å bedre prise de eksterne kostnadene ved veitrafikk. CO₂-avgiften på bensin økes med 16,9 prosent til 3,80 kroner per liter, mens mineralolje økes med 16,6 prosent til 4,42 kroner per liter. Også naturgass og LPG får tilsvarende økninger på henholdsvis 16,4 og 16,6 prosent. Samtidig foreslås en økning i veibruksavgiften på mineralolje og biodiesel på 25 øre per liter etter prisjustering, som samlet gir et merproveny på 500 millioner kroner påløpt i 2026. Avgiftsendringene skal bidra til å redusere forskjellene mellom ulike drivstoff og styrke insentivene til lavere utslipp.  

Regjeringen foreslår en omlegging av engangsavgiften for kjøretøy med forbrenningsmotor for å forenkle regelverket og tilpasse det en bilpark som i hovedsak består av nullutslippskjøretøy. For personbiler og varebiler innføres nye satser og innslagspunkter som gir en gjennomsnittlig avgiftsøkning på mellom 20 000 og 30 000 kroner for personbiler og mellom 8 000 og 16 000 kroner for varebiler. NOx-komponenten fjernes, og strukturen i både vekt- og CO₂-komponenten forenkles ved at antall innslagspunkter og satser reduseres. Innslagspunktet for CO₂ foreslås samtidig senket til 0 g/km fra dagens 60 g/km, slik at lavere utslipp gir direkte utslag i lavere avgift. Endringen skal bidra til å opprettholde lave registreringstall for biler med forbrenningsmotor, i tråd med klimamålene og regjeringens varslede reduksjon i merverdiavgiftsfritaket for elbiler. Provenyvirkningen anslås til om lag 100 millioner kroner påløpt i 2026. 

De viktigste foreslåtte endringene på personbeskatningsområdet er: 

• økning av personfradraget fra 108 550 kroner til 114 210 kroner i 2026, som kan gi en skattelette på inntil 340 kroner.  
• trygdeavgiften redusert med 0,1 prosentpoeng fra 7,7 % til 7,6 % på lønnsinntekt og fra 10,9 % til 10,8 % på næringsinntekt. For en skattyter med lønn på for eksempel 700 000 kroner gir det en skattelettelse med redusert trygdeavgift på 700 kroner. 
• satsene i trinnskatten holdes uendret i 2026, men att innslagspunktene i trinnskatten foreslås justert med anslått lønnsvekst på 4,0 pst.  
• Finnmarksfradraget foreslås økt fra 30 000 kroner til 45 000 kroner fra 1. januar 2026. Det anslås å gi en skattelettelse for den enkelte på inntil om lag 2 650 kroner. 
• foreldrefradraget reduseres fra 25 000 kroner til 15 000 kroner i fradrag for første barn og fra 15 000 kroner til 10 000 kroner for hvert barn utover det første  
• økning i maksimalt fradrag for fagforeningskontingent fra 8 250 kroner til 8 700 kroner. 
• Økning av grensene for innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av avtaler om individuell pensjonssparing IPS fra 15 000 kroner til 25 000 kroner per år.  
• Innføring av en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge   

Se i tillegg omtale av endringer på formuesskatteområdet over.