Aktuelt

Krav til kjønnsbalanse i norske styrer er vedtatt

Publisert


Den 22. desember 2023 vedtok Stortinget å innføre krav til kjønnsbalanse i en rekke norske styrer, som foreslått av Regjeringen i juni 2023. Loven innebærer at en rekke foretak over en viss størrelse må ha minst 40 % av hvert kjønn representert i styret.

  • Aktuelt

This article is also available in english HERE. 

Lovvedtaket innebærer en utvidelse av de eksisterende krav til kjønnsbalanse som gjelder for blant annet styret i allmennaksjeselskaper, aksjeselskaper heleid av staten, statsforetak og interkommunale selskaper.

Reglene innføres trinnvis over de neste årene basert på selskapenes omsetning og antall ansatte, og vil innen 2028 omfatte anslagsvis 20 000 selskaper. Ifølge lovforslaget er andelen kvinnelige styrerepresentanter i norske aksjeselskaper kun 20 %, og loven innebærer dermed at et betydelig antall norske selskaper må gjøre endringer i styresammensetningen de neste årene.

Formålet med lovendringen er å øke kvinneandelen i norske styrer, etter en svært beskjeden oppgang i andelen kvinnelige styremedlemmer de siste tiårene. Regjeringens vurdering er at likestilling og mangfold i næringslivet på lang sikt vil skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø, bedre beslutninger og øke verdiskapingen. Videre er utvidelsen av regelverkets nedslagsfelt ment å få en positiv effekt på kjønnsbalansen i norske selskapers ledelse, hvor kvinneandelen er enda lavere enn i styrerommet, ettersom dagens krav til kjønnsbalanse har vist liten eller ingen effekt.

Hvilke selskaper omfattes av de nye kravene til kjønnsbalanse?

Lovendringen omfatter flere foretakstyper, både aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, diverse stiftelser, boligbyggelag, samvirkeforetak og finansforetak som ikke er organisert som aksje- eller allmennaksjeselskap.

Ettersom lovvedtaket griper inn i privat autonomi og selskapseiernes rett til å forvalte selskapet etter eget ønske, er kravene til kjønnsbalanse avgrenset til foretak av en viss størrelse. Avgrensningen skal sikre at kravene treffer der hvor de gir størst effekt (foretak med en viss maktposisjon og evne til påvirkning i samfunnet med smitteeffekt på mindre foretak), og som kan forventes å håndtere kravet med tanke på tilgang på nettverk, mulighet til å tiltrekke seg styremedlemmer og til å bære eventuelle kostander til godtgjørelse.

For at et foretak skal være omfattet av kravene til kjønnsbalanse, må foretaket enten ha samlede drifts- og finansinntekter som overstiger NOK 50 millioner, eller ha mer enn 30 ansatte. Reglene implementeres gradvis over de neste årene etter størrelse mht. inntekt/ansatte, se under.

Beregningen av inntekter/ansatte gjøres individuelt for det enkelte foretak, basert på selskapsregnskapet, uavhengig av konserntilknytning. Man ser følgelig bort fra konsolideringer, og også konsernspissen skal måles basert sitt selskapsregnskap.

Kravenes nedslagsfelt utvides årlig frem til 2028

Det legges opp til en årlig innfasing av nye foretak frem til 2028. I første omgang omfattes foretak med mer enn NOK 100 millioner i samlede drifts- og finansinntekter. Det er anslått å omfatte om lag 8 000 foretak.

Formelt er skjæringstidspunktet for beregningen siste balansedag hvert år, og tersklene skal beregnes for året før denne. Ettersom lovendringen trådte i kraft 1. januar 2024, er første mulige balansedag 31. desember 2024. Når det for et foretak inntrer en plikt til å oppfylle kravene til kjønnssammensetning, er det etter lovens alminnelige regel tilstrekkelig at kravet er oppfylt senest én måned etter første etterfølgende ordinære generalforsamling. I overgangsreglene, som gjelder frem til 1. juli 2028 (se forskrift av 20. desember 2023), er det imidlertid fastsatt en særregel som innebærer at aksjeselskaper med mer enn NOK 100 millioner i samlede drifts- og finansinntekter (per 31. desember 2023) skal ha et styre som er sammensatt i samsvar med loven senest 31. desember 2024.

Andre og tredje trinn inkluderer aksjeselskaper med flere enn henholdsvis 50 og 30 ansatte. Fjerde og femte trinn omfatter aksjeselskaper med mer enn henholdsvis NOK 70 og 50 millioner i samlede drifts- og finansinntekter (dvs. uavhengig av antall ansatte). Også her er det fastsatt særregler i forbindelse med overgangen til ny lov; et lovlig sammensatt styre skal være på plass senest 30. juni 2025 for andre trinn, 30. juni 2026 for tredje trinn og 30 juni 2027 for fjerde trinn.

En praktisk viktig avgrensning utover krav til omsetning og antall ansatte, er at kravene kun gjelder dersom styret har tre eller flere medlemmer. Dette innebærer at foretak som i utgangspunktet er omfattet av de nye kravene, likevel ikke berøres dersom styret kun har ett eller to styremedlemmer. Tiden vil vise hvorvidt enkelte foretak velger å redusere antall styremedlemmer for å styre klar av de nye kravene.

Hvor mange styremedlemmer må man ha av hvert kjønn?

Kravene til kjønnsbalanse er som følger:

  • Styrer med 3-4 medlemmer: maksimalt 2 av samme kjønn
  • Styrer med 5-6 medlemmer: maksimalt 3 av samme kjønn
  • Styrer med 7 medlemmer: maksimalt 4 av samme kjønn
  • Styrer med 8 medlemmer: maksimalt 5 av samme kjønn
  • Styrer med 9 eller flere medlemmer: maksimalt 60 % av samme kjønn

For å hensynta personer med et tredje juridisk kjønn er regelen utformet som maksimalrepresentasjon fra ett kjønn, fremfor minimumsrepresentasjon av kvinner og menn.

Kjønnsbalansen skal beregnes separat for aksjonærvalgte styremedlemmer og varamedlemmer. Kjønnsbalansen skal beregnes separat for aksjonærvalgte og ansattevalgte styre-/varamedlemmer.

Krav til ansatterepresentanter, valgperioder mv.

Kravene til kjønnsbalanse gjelder også ansatterepresentanter og deres varamedlemmer. På samme måte som for aksjonærvalgte medlemmer, skal styremedlemmer og varamedlemmer valgt av ansatte, også beregnes separat. Det innebærer at at ansattevalgte medlemmer alene (når man ser bort fra aksjonærvalgte medlemmer) må oppfylle kravene til kjønnssammensetning.

Selv om ansatterepresentanter er underlagt krav til kjønnsbalanse, gjelder to praktisk viktige unntak.

  • For foretak som har 200 eller færre ansatte, gjelder kravet kun ved valg av tre eller flere styremedlemmer, og kravet er kun at ikke alle har samme kjønn.
  • Kravene til kjønnsbalanse gjelder ikke for foretak med skjevfordelt arbeidsstyrke (foretak hvor mer enn 80 % av antall ansatte på valgtidspunktet har samme kjønn)

Departementet har kommet med en praktisk viktig avklaring knyttet til valgperioder for ansatterepresentanter, som etter representasjonsforskriften skal velges annethvert år. I avklaringen presiseres at overgangsreglene ifm. innføring av kravene til kjønnsbalanse ikke har ment å gripe inn i eksisterende valgperioder. Dette innebærer eksempelvis at et foretak som etter overgangsreglene må ha et kjønnsbalansert styre på plass senest 31. desember 2024, (likevel) ikke trenger å hastevelge ansatterepresentanter innen nevnte dato dersom førstkommende ordinære ansattevalg først skal gjennomføres til neste år iht. foretakets valgperiode.

Hva skjer dersom et styremedlem fratrer i løpet av året?

Dersom styremedlemmer fratrer, har departementet fastslått at selskapet kan vente med å velge inn nytt styremedlem til neste ordinære generalforsamling, uten å komme i brudd med kravene til kjønnsbalanse iht. reglene om suppleringsvalg i aksjeloven/allmennaksjeloven § 6‑8. Dersom et styremedlem fratrer er styret altså ikke automatisk ugyldig selv om resterende styremedlemmer ikke oppfyller kravene til kjønnssammensetning. Forutsetningen er at styret er vedtaksført, og (i den pågående overgangsperioden) at styret faktisk oppfylte gjeldende krav til kjønnsbalanse før fratreden.

Konsekvenser ved brudd på kravene

Manglende overholdelse av kravene kan få alvorlige konsekvenser:

Potensielt ugyldige styrebeslutninger

Et styre som ikke er sammensatt i henhold til lovens krav, er i utgangspunktet ikke gyldig valgt. Et ikke gyldig valgt styre har ikke myndighet til å representere selskapet utad eller foreta rettslige handlinger på vegne av selskapet, og har derfor heller ikke myndighet til å binde selskapet til avtaler og forpliktelser. Styrer som ikke er sammensatt i henhold til lovens krav (når man hensyntar regler om suppleringsvalg), bør følgelig ikke fatte noen beslutninger på vegne av foretaket, og besørge at det blir foretatt nyvalg av gyldig valgt styre, før beslutninger fattes.

Brudd på kravene kan få alvorlige konsekvenser for tredjeparter som har inngått avtaler besluttet på styrenivå; ettersom slike avtaler i utgangspunktet ikke er gyldig inngått av selskapet.

Hvorvidt manglende myndighet innebærer manglende avtalebinding, er et spørsmål om såkalt legitimasjonsvirkning, som nærmere regulert i aksjeloven/allmennaksjeloven § 6-33. Bestemmelsen sier at disposisjoner foretatt av selskapsrepresentanter som har gått ut over sin myndighet, ikke er bindende for selskapet dersom (i) selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde forstått at myndigheten ble overskredet, og (ii) det strider mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

Manglende registrering i Foretaksregisteret

Etter foretaksregisterloven nektes registrering av meldinger som ikke er lovmessige. Konsekvensen av dette er at et valgt styre som ikke oppfyller kravene til kjønnsbalanse, vil bli nektet registrert når selskapet sender inn registermelding til Foretaksregisteret. 

Tvangsoppløsning

Foretak som ikke overholder kravene, møter alvorlige konsekvenser: selskapet vil bli tvangsavviklet av domstolene etter kjennelse. Etter loven gjelder ingen unntak fra regelen om tvangsoppløsning, og det er heller ikke mulig å søke dispensasjon fra de nye kravene. Selskaper har derfor ikke annet valgt enn å oppfylle kravene.

Gitt at kravene bare gjelder for styrer som har tre eller flere medlemmer, forventer vi ikke å se mange tilfeller av tvangsoppløsning. Selskaper med reell virksomhet og drift, og som ikke kan eller vil oppfylle kravene til kjønnsbalanse, vil presumptivt redusere styret til ett eller to styremedlemmer fremfor å risikere tvangsoppløsning.

De beste kandidatene rekrutteres nå!

Beregninger tilsier at det vil være behov for å rekruttere rundt 13 000 nye styremedlemmer frem mot 2028. I år skal flere tusen norske foretak rekruttere kvinnelige styremedlemmer. Foretak som omfattes av første trinn, bør allerede nå starte rekrutteringen av kvinnelige kandidater for å sikre seg de beste hodene til sitt styre.

Les relaterte nyheter