Aktuelt

Tilstramming av utflyttingsskatten

Publisert


Onsdag 20. mars fremmet regjeringen forslag om hard exitskatt.

Utflyttingskatt på aksjer skal fortsatt beregnes ved utflytting, men i stedet for at utflyttingsskatten er en evig latent skatt frem til eventuell realisasjon av aksjene, skal skatten nå betales innen 12 år.

  • Skattyter skal kunne velge mellom å betale i 12 rentefrie årlige rater eller betale først etter 12 år, da med en rente (styringsrente + 1 % -poeng).
  • Flytter skattyter hjem igjen innen 12 år, bortfaller skatten.
  • En slik skatt omtales gjerne som "hard" exitskatt siden den utløser krav om betaling av skatt på urealisert gevinst, altså uavhengig av om aksjene realiseres eller ikke. På den annen side kan skattyter med dette forslaget velge å ikke betale på mange år, og dermed utsette all betaling (med renter) i inntil 12 år.
  • Det er bare verdiendringer som har oppstått mens eier har vært bosatt i Norge som skal skattlegges. Dette kan ha betydning for personer som har flyttet fra et annet land til Norge med allerede latent gevinst på aksjer.
  • Endringene skal gjelde for utflyttinger og overføringer som skjer fra og med 20. mars 2024.

Forslaget begrunnes blant annet i rettferdighet og effektivitet i skattesystemet

Finansminister Vedum viser i mediene til at regjeringen ønsker at de som flytter ut skal betale samme skatt som de som blir boende i riket. Den nye skatten vil imidlertid ramme utflyttere hardere fordi disse, i alle fall etter 12 år, må betale skatt av latent gevinst (på utflyttingstidspunktet), mens de som blir boende i riket ikke betaler skatt før ved realisasjon. Regjeringen mener likevel at ordningen ikke vil bryte med Norges EØS-rettslige forpliktelser.

Den nye skatten bryter imidlertid med lang norsk skattetradisjon om å kun beskatte realisert inntekt. Selmers skatteteam frykter at denne endringen vil medføre at flytte- og kapitalstrømmen til utlandet vil øke fordi også de som er i ferd med å bygge opp formue og latente gevinster ikke vil ta sjansen på å bli sittende fast i et stadig mer komplisert og vidtfavnende regelverk om utflyttingsskatt.

Flere justeringer i reglene

Ut over ovennevnte endringer foreslår regjeringen flere andre justeringer i reglene om utflyttingsskatt:

  • Virkeområdet for utflyttingsskatten utvides, slik at også aksjesparekonto og fondskonto omfattes.
  • Det innføres en egen nedre grense på 100 000 kroner for å fastsette utflyttingsskatt på overføring av aksjer mv. med et gaveelement til noen bosatt utenfor Norge. Grensen for å beregne skatt på latent gevinst ved utflytting skal fortsatt være kr 500 000 i gevinst.
  • Kravet om sikkerhetsstillelse ved flytting til land utenfor EØS gjøres betinget av at det er en konkret risiko for manglende oppgjør.
  • Ved realisasjon av aksjene og skattyters død skal utflyttingsskatten uansett gjøres opp.
  • Det foreslås også unntak fra de generelle endringsfristene ved fastsetting av utflyttingsskatt.
  • Reglene om at utflyttingsskatten kan bli redusert ved realisasjon av aksje mv. etter utflytting, endres på flere punkter.
  • Skattytere som flytter innenfor EØS med latente tap, kan få fradrag tidligere enn i dag.

For å unngå tilpasninger i perioden frem til forslagene eventuelt vedtas i Stortinget i desember, foreslår regjeringen at endringene skal gjelde for utflyttinger og overføringer som skjer fra og med 20. mars 2024.

Uten dette virkningstidspunktet, vil skattytere kunne tilpasse seg reglene ved å overføre aksjer til nærstående som allerede er utflyttet eller selv skynde seg å flytte.

Forslagene sendes nå på høring. Fristen for å sende inn høringssvar er 21. mai 2024.