Langt flere kan nå benytte seg av opsjoner som aksjebasert incentivordning.

Reglene om skattegunstige opsjoner, som kom i 2022, gir mulighet for oppstart- og vekstselskaper til å benytte aksjeopsjoner som et effektivt verktøy i lønns-policy, og for å tiltrekke seg og holde på kompetente ansatte i en stadig større konkurranse om arbeidskraften. Ordningen innebærer at gevinst ved innløsning av opsjoner ikke skattlegges på tidspunktet de ansatte innløser sine opsjoner og blir aksjonærer, men først skattlegges når aksjene (senere) selges, og de ansatte også kan betale skatten. Da blir de ansatte også aksjebeskattet med 37,84 % skatt i stedet for lønnsbeskattet med inntil 47,4%, slik tilfellet er for opsjoner som faller utenfor ordningen. Arbeidsgiverselskapet slipper også arbeidsgiveravgift. 

Ordningen har imidlertid vært begrenset til kun å gjelde de minste selskapene, med maksimalt 50 årsverk og maksimalt 80 millioner kroner i omsetning og der selskapet ikke er eldre enn 10 år i året opsjonene tildeles. Etter langvarig press fra venturebransjen vedtok Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 å utvide ordningen, som måtte godkjennes av ESA. Nå har ESA godkjent utvidelsene. 

Fra og med 12. mars 2025 gjelder reglene om skattegunstige opsjoner for selskaper som: 

• Har inntil 150 årsverk i året før tildelingstidåret (mot tidligere 50 årsverk)
• Har inntil 200 millioner kroner i balansesum i året før tildelingstidsåret (mot tidligere 80 millioner kroner)
• Ikke er eldre enn tolv år ved tildeling av opsjoner (mot tidligere ti år)

Endringene er udelt positive. Vi har i vårt arbeid for vekstselskaper sett flere eksempler på selskaper som har ønsket å bruke ordningen, men som har hatt for mange ansatte, og selskaper som etter en emisjon overstiger tidligere 80 millioner i balansesum og derfor faller utenfor. 

Det er synd at vilkår som begrenser utbredelsen av denne positive ordningen, ikke justeres. For eksempel vil vilkåret om at selskapets samlede driftsinntekter i inntektsåret før tildelingsåret må være mindre enn 80 millioner kroner, fortsatt gjelde. Selskaper som har begynt å oppnå en ikke ubetydelig driftsinntekt faller altså utenfor, samtidig som denne type selskaper typisk vil være i vekst og vil kunne ønske å ansette flere. 

• Dersom vekstselskapet er del av et konsern, gjelder alle vilkår på konsernnivå. Dette vil i praksis frata mange vekstselskaper muligheten for å bruke ordningen.
• Opsjonene må gjelde aksjer i de ansattes arbeidsgiverselskap og de ansatte kan ikke få opsjoner i et morselskap. Dette er uheldig fordi det ofte er praktisk med et morselskap og et driftsselskap.
• Selskapet må også sørge for at opsjonene ikke tildeles de ansatte før den ansatte tiltrer sin stilling. Dette står ikke i loven, men det er praksis i skatteetaten at dersom den ansatte mottar opsjonene for eksempel samtidig som hen inngår arbeidskontrakt, typisk noen måneder før tiltredelse, kan opsjonene bli ansett å falle utenfor ordningen. Dette er en urimelig tolkning av reglene, som vi mener myndighetene bør endre til at man kan tilby de ansatte en "pakke" med arbeidsavtale og opsjonsavtale før den ansatte har begynt i stillingen. Ellers faller mye av poenget med ordningen bort. 
   

Vi krysser fingrene og håper på endring også her. 
I mellomtiden er det viktig å kjenne fallgruvene til og tilpasse seg.