Utvidet adgang til aksjonærlån, men uklar grense for obligasjonsutstedere

Finansforetaksloven har hittil lagt begrensninger på adgangen for aksjeeiere til å gi lån til selskaper de har eierandel i. Unntaket fra krav om tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet har vært begrenset til långivning i enkeltstående tilfeller eller lån til konsernselskaper, det vil si selskaper der långiver har mer enn 50 prosent av stemmene. Gjennom et nytt unntak i finansforetaksloven § 2-1 som setter grensen til 20 prosent, gis langt flere selskaper adgang til å benytte aksjonærlån. Lån fra aksjeeierne kan være et godt alternativ til å gjennomføre emisjoner, og kan særlig ha betydning for selskaper som har begrenset tilgang til bankfinansiering.

Unntaket forutsetter imidlertid at långiver, og selskaper i samme konsern som långiver, ikke tar imot tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten, noe som i praksis får betydning for selskaper som finansierer seg ved å ta opp obligasjonslån i markedet.

Det er likevel bare løpende utstedelse av obligasjonslån som er til hinder for å gi lån til selskaper utenfor konsernet utover enkeltstående tilfeller. Sporadisk eller enkeltstående finansiering i obligasjonsmarkedet er fortsatt tillatt. Grensen for hva som skal anses som "løpende utstedelser" er imidlertid uklar, og det foreligger en hjemmel for å gi utfyllende regler i forskrift dersom det er behov.

Inntil eventuelle klargjørende forskrifter er vedtatt må det enkelte selskap vurdere konkret om det er adgang til å gi lån til selskaper utenfor konsernet. Følgende kontrollspørsmål kan være til hjelp i vurderingen:

• Eier långiver aksjer som representerer minst 20 prosent av stemmene i låntakerselskapet, slik at grunnvilkåret for å benytte unntaket er oppfylt?
• Hvor mange obligasjonslån har långiver eller konsernet utstedt de siste 12–24 månedene, og er det et mønster som kan tilsi at utstedelsene er "løpende"?
• Har långiver løpende obligasjonsprogrammer, for eksempel et EMTN-program (Euro Medium Term Note), som kan utelukke bruk av unntaket?
• Er det planlagt nye obligasjonsutstedelser i nær fremtid som kan endre vurderingen av om långiver anses å ta imot tilbakebetalingspliktige midler løpende?
• Er det andre selskaper i samme konsern som långiver som har løpende obligasjonslån, og som dermed kan påvirke adgangen til å benytte unntaket?

Terskelen for unntaket fra kravet om tillatelse for långivning i enkeltstående tilfeller er svært lav, i enkelte tilfeller kan bare ett eller noe få lån være tilstrekkelig til at det ikke får anvendelse. Dette taler for en tilsvarende lav terskel for vurderingen av når obligasjonsutstedelser skjer løpende. Konsekvensen dersom långiver feilvurderer hvor grensen for løpende obligasjonsutstedelser går, er at långiver kan risikere pålegg om stans av långivningen eller må søke om tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet. 

Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2026 og du kan lese mer om bakgrunnen for endringene her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-39-l-20252026/id3152681/