På norsk
Dataforvaltningsordningen
Status
Forordningen trådte i kraft 23. juni 2022 og bestemmelsene gjelder i EU siden 24. september 2023.
Status i Norge
Forordningen er til vurdering i EØS-EFTA-statene. Høsten 2021 ble det oppnevnt et lovutvalg for å vurdere en helhetlig regulering av videre bruk av data. Utvalget overleverte sin utredning til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet 26. juni 2024. Departementet sendte forslaget på høring 9. september 2024, med høringsfrist 9. desember 2024. Det er foreslått at forordningen skal gjelde som norsk lov så snart den er innlemmet i EØS-avtalen.
Dataforvaltningsforordningen kompletterer Åpne data-direktivet ved å regulere viderebruk av beskyttede data som faller utenfor virkeområdet til Åpne data-direktivet.
Formålet med viderebruk av offentlig informasjon er å gi næringslivet, forskere og samfunnet tilgang til offentlig informasjon på en måte som gjør at de kan brukes i nye sammenhenger, skape nye tjenester og gi økt verdiskaping.
Forordningen har regler om viderebruk av data fra offentlige organer som er beskyttet på grunnlag av angitte kategorier med vern, slik som driftshemmeligheter, statistisk fortrolighet, vern av tredjeparters immaterielle rettigheter, eller vern av personopplysninger.
Forordningen innebærer ingen plikt for offentlige organer om å åpne for viderebruk av beskyttede data, og fritar heller ikke offentlige organer fra krav om konfidensialitet eller taushetsplikt. Forordning fastsetter derimot hvordan slik data skal deles.
Forordningen fastsetter også krav for dataformidlingstjenester, som skal fungere som «eiendomsmeglere» for data. Medlemsstatene skal utpeke tilsynsmyndigheter for slike tjenester og samt etablere en registreringsordning for dataaltruismeorganisasjoner, som tilrettelegger for frivillig deling av egne data til allmenn nytte.