Dette må du vite om NS 8411 og NS 8412

På denne bakgrunn lanserte Standard Norge i juni to nye standarder for kjøp av varer og tekniske produkter. NS 8411:2024 gjelder kjøp av hyllevarer og NS 8412:2024 gjelder kjøp av tilvirkede varer og produkter. De to standardene skal erstatte NS 8409. 

Antall bestemmelser i de nye standardene har økt betraktelig sammenlignet med NS 8409, så praktikerne må forberede seg på at kontrakten vil inneholde mange flere detaljer enn det som var vanlig med NS 8409. NS 8409 har 15 bestemmelser, mens NS 8411 har 41 og NS 8412 har 46. Selv om standardenes økte detaljregulering er ment å være disiplinerende og gjøre ting ryddig for partene, blir det spennende å se om detaljrikdommen faktisk er tvisteforebyggende. 

NS 8411 bygger på kjøpslovens regler, mens NS 8412 bygger dels på kjøpsloven og dels på entrepriserettslige prinsipper. For begge standarder er regelen at kjøpsloven bare gjelder der den er henvist til. Dette er motsatt ordning sammenlignet med NS 8409, der kjøpsloven gjaldt med mindre noe annet var avtalt i standarden eller avtaledokumentet. 

NS 8411 har ikke regler for montering, selv om man kan tenke seg at også hyllevarer skal monteres av selger. Hvis hyllevarer skal monteres, kan partene skrive i avtalen at reglene for montering i NS 8412 skal gjelde.  

NS 8412 er reelt sett en entreprisestandard og vil i praksis bli mest brukt for underleverandørene/underentreprenørene. NS 8412 gir likevel ikke retningslinjer for grensesnittet mellom NS 8412 og NS 8415, 8416 og 8417. Etter vår vurdering vil omfanget av montasje være et viktig moment ved valg av standardkontrakt. Prosjekter der montasje utgjør en vesentlig del av leveransen, bør etter vårt syn fortsatt reguleres av NS 8415, 8416 eller 8417. Et eksempel på dette kan være råbyggsleveranser. Det samme gjelder prosjekter der det er et betydelig behov for samordning mellom de ulike leverandørene som er til stede på byggeplass.  

Strukturen i standardene er lik, men på grunn av varenes ulike natur, er det også en del ulike regler. NS 8412 har blant annet regler for tilvirkningsprosessen, prosjekteringsansvar, fristforlengelse, montering og overtakelse.

Det finnes ingen liste over kontraktsdokumenter i NS 8411 og NS 8412, slik som vi kjenner dette fra de landbaserte entreprisekontraktene. Partene står likevel fritt til å liste opp kontraktsdokumenter i et eget avtaledokument og dette anbefaler vi å gjøre slik at man har kontroll på hvilke dokumenter som inngår i kontrakten. 

Begge standardene har enkelte nyvinninger. NS 8411 og NS 8412 er de første kjøps- eller entreprisestandardene som har regler for fasen før kontrakten signeres (kontraheringsfasen/ forhandlingsfasen/avtaleinngåelsesfasen). Noen vil nok tenke at det rart at kontrakten skal ha regler for fasen før kontrakten er inngått. Vi tenker dette kan ha gode grunner for seg, og kanskje vil det virke disiplinerende for bransjen.

I tillegg til regler for selve avtaleinngåelsen, har begge standardene tatt inn regler for tolkning av avtalen. Både kjøps- og entreprisestandardene har regler for løsning av motstrid i kontrakter, men ikke regler for hvordan ordlyden i hvert enkelt kontraktsdokument skal tolkes. I NS 8411 og NS 8412 er derimot to av hovedprinsippene for tolking av avtaler i norsk rett anvendt. Dette gjelder for det første prinsippet om at avtaler skal tolkes objektivt. Og for det andre læren om plassering av risikoen for uklarheter slik at den som har uttrykket seg uklart har risikoen for dette. 

Et annet helt nytt konsept for Norsk Standard som er lansert i NS 8411 og NS 8412 er såkalt "hardship". Bestemmelsen må forstås i sammenheng med reglene for force majeure, som gir hver av partene krav på fristforlengelse for forhold utenfor partens kontroll. I de nye standardene er regelen at en part også kan påberope seg force majeure som grunnlag for et krav om vederlagsjustering. Vilkåret er at selgers kostnader ved å oppfylle avtalen har økt fundamentalt eller at kjøpers verdi av ytelsen er fundamentalt forringet som følge av force majeure-begivenheter. Dette er en positiv sikkerhetsventil sett i lys av erfaringene med store prissvingninger og begrenset varetilgang etter Covid-19 og krigen i Ukraina. Systemet i standardene er at partene i første omgang skal forsøke å forhandle frem en minnelig løsning. Dersom forhandlingene mislykkes, kan parten ta rettslige skritt. Domstolen har i så fall hjemmel i standarden til å fordele risikoen på en rimelig måte. 

Det siste du må vite om de nye standardene, er at de også har detaljerte regler om mekling og bruk av ekstern ekspert for å avgjøre uenigheter. I tråd med den generelle intensjonen om å skape mer forutsigbarhet og klarhet, og å virke tvisteforebyggende, er det positivt at standardene også bygger bro til tvisteløsningsmekanismer som kan være raske og kostnadseffektive. Partene er i tillegg solidarisk ansvarlige for kostnader til mekler og ekspert, og skal i utgangspunktet dele kostnadene mellom seg.