​​Energidepartementet skal avklare rekkevidden av prisregulering i fjernvarmebransjen

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fattet i juli 2025 et vedtak, som påla fjernvarmeselskapet Kvitebjørn Varme AS å senke prisen for levering av fjernvarme til Universitetet i Tromsø, og påse at prisen til alle kunder er i tråd med energiloven § 5-5. Pålegget var begrunnet i brudd på maksimalprisregelen i energiloven § 5-5, som skal verne kunden mot fjernvarmepriser som overstiger strømprisen.  

Universitetet i Tromsø var ikke pålagt tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven § 27-5, og avtalen om tilknytning til fjernvarmenettet var inngått frivillig. Fjernvarmeanlegget er imidlertid underlagt konsesjon. Vedtaket bryter med føringene i NVEs fjernvarmeveileder fra 2011 (veileder 3/2011) og revidert i 2013, hvor det legges til grunn at kunder uten tilknytningsplikt kan inngå avtaler med individuelt fastsatte priser uavhengig av maksimalprisregelen. 

Kvitebjørn Varme AS påklaget vedtaket til Energidepartementet i november 2025, hvor saken fremdeles er til behandling. NVE har midlertidig utsatt iverksettelsen av prisendringen i påvente av endelig avgjørelse i klagebehandlingen. Det sentrale spørsmålet i saken er hvorvidt et fjernvarmeselskap uavhengig av maksimalprisregelen i energiloven kan inngå avtaler med kunder som ikke er pålagt tilknytningsplikt, selv om anlegget har fjernvarmekonsesjon.  

Energiloven § 5-5 angir at vederlag for fjernvarme ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde. Bestemmelsen angir ikke om prisbegrensningen gjelder for alle kunder, for kunder der anlegget har fjernvarmekonsesjon, eller for anlegg der kunden er pålagt tilknytningsplikt. Kun kunder som er pålagt å tilknytte seg fjernvarmeanlegg, har rett til å klage fjernvarmeprisen inn for NVE. NVE har i over ti år, gjennom veileder 3/2011, kommunisert til bransjen at avtaler med kunder uten tilknytningsplikt er unntatt maksimalprisregelen.  

Formålet med maksimalprisregelen er å verne kunden mot fri fastsettelse av pris, ettersom kunden ikke fritt kan bytte leverandør. Hensynet bak regelen gjør seg derfor i særlig grad gjeldende for kunder med tilknytningsplikt. Et skille mellom kunder med og uten tilknytningsplikt harmonerer også godt med klageretten på pris og andre leveringsvilkår, som uttrykkelig er forbeholdt kunder med tilknytningsplikt.  

I de senere år har imidlertid NVE endret kurs. For husholdningskunder ble spørsmålet i 2022 avklart gjennom den tidligere strømstønadsloven § 10 og midlertidig forskrift 1. juni 2022 nr. 952 om prisregulering av fjernvarme til husholdninger med og uten tilknytningsplikt. Forskriftens § 4 ga klart uttrykk for at maksimalprisregelen gjelder «[u]avhengig av om husholdningskunden har tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven § 27-5». I tillegg har NVE blant annet kommunisert på sine nettsider at prisreguleringen gjelder for alle fjernvarmekunder som er tilknyttet anlegg med konsesjon. I rapport av 19. juni 2024 foreslo NVE en revidert prisregulering for fjernvarme. Rapporten inneholder også uttalelser om NVEs tolkning av maksimalprisregelen, hvor NVE forutsetter at maksimalprisregelen «omfatter alle kunder som er tilknyttet et fjernvarmeanlegg som har fjernvarmekonsesjon.»  

NVE legger i saken mot Kvitebjørn Varme AS, til grunn at maksimalprisregelen gjelder «alle» fjernvarmekunder tilknyttet anlegg med konsesjon. Fastprisavtaler og andre prismodeller som avviker fra strømprisen vil dermed kunne være i strid med maksimalprisregelen. Slik vi ser det åpner imidlertid dagens regelverk for flere forskjellige avtaletyper også for kunder som er omfattet av prisreguleringen, eksempelvis fastprisavtaler, forutsatt at prisen kunden betaler er innenfor maksimalprisregelen. Både fremtidige og eksisterende avtaler kan bli gjenstand for regulatorisk kontroll, og NVE kan gripe inn og pålegge prisendringer ved brudd på maksimalprisreglen. Det er imidlertid lite trolig at NVE vil utøve en streng kontroll, inntil Energidepartementet har ferdigbehandlet klagen fra Kvitebjørn Varme AS.  

Bransjen spiller en viktig rolle ved å avlaste kraftsystemet, særlig vinterstid når behovet for varme er størst og kraftprisene samtidig er høyest. Likevel har fjernvarme fra lovgivers side blitt stemoderlig behandlet i en årrekke.

Et eksempel på det er at regelverket har fått stå uendret til tross for at regelverket på sentrale punkter er uklart, effektivt illustrert av den pågående klagesaken. Et annet eksempel er hvordan fjernvarmebransjen ble behandlet i forbindelse med innføring av strømstøtteordningen, der fjernvarmeselskapene i en innledende fase måtte dekke strømstøtten av egen lomme. 

En avklaring av rekkevidden for energilovens prisregulering har avgjørende betydning både for de enkelte fjernvarmeleverandørene, og for videre utvikling av fjernvarmeprosjekter fordi prisreguleringen påvirker lønnsomheten i prosjektene. Dersom departementet kommer til at prisreguleringen gjelder for alle anlegg med konsesjon, vil fjernvarmeleverandører som har fulgt NVEs veiledning i fjernvarmeveilederen kunne risikere økonomiske tap i form av krav om tilbakebetaling fra kunder som har betalt høyere pris enn maksimalprisen i perioder med lav strømpris. Den uklare rettstilstanden gir ikke tilstrekkelig forutsigbarhet og vil kunne medføre svekket investeringsvilje i en bransje som er avgjørende for energiomstillingen. 

NVEs vinglende praksis illustrerer det problematiske ved en tilnærming der viktige tolkningsspørsmål overlates til forvaltningspraksis. Etter vår oppfatning tilsier dette at Energidepartementet så snart som mulig bør få på plass en oppdatert lovregulering. NVEs forslag til ny prisregulering som var på høring sommeren 2024 er fortsatt ikke vedtatt. Forslaget omhandler viktige temaer som adgangen til bruk av fastprisavtaler, og spisslastavtaler. En avklaring her er slik vi ser det avgjørende for bransjens fremtidige utvikling og investeringsvilje.