Ingen nye formelle begrensninger i utdelinger fra sparebanker, men ny uklarhet om meldeplikten?

I proposisjonen som ble publisert fredag, fremmer Finansdepartementet forslaget fra Finanstilsynet om at det presiseres i finansforetaksloven at utdelinger fra utjevningsfondet ikke kan foretas uten samtykke fra Finanstilsynet.

Kravet til samtykke til utdelinger fra utjevningsfondet kan etter Selmers vurdering innfortolkes i gjeldende lovbestemmelser. Dersom banken deler ut mer i utbytte enn den delen av overskuddet som er tilordnet eierandelskapitalen, må det tas fra utjevningsfondet, noe som innebærer at egenkapitalen i form av utjevningsfondet reduseres, og det krever samtykke etter finansforetaksloven § 10-8. Finansdepartementets forslag bidrar imidlertid til å avklare den uklarheten som har oppstått om hvordan reglene skal tolkes.

Sparebanker med eierandelskapital kan i dag benytte midler i utjevningsfondet til å opprettholde utbytte på egenkapitalbevis, for eksempel i år med lave overskudd eller underskudd. Forutsetningen er at det er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i banken. Finanstilsynet foreslo at det også skal være et krav om at utdelinger må være forsvarlig ut fra hensynet til at eierandelskapitalen skal kunne dekke sin forholdsmessige andel av et underskudd. Videre omfattet forslaget også adgang for Finanstilsynet til å gi pålegg om at hele eller deler av årets overskudd tilordnet eierandelskapitalen skal tilføres utjevningsfondet i situasjoner der det vurderes nødvendig for at eierandelskapitalen senere skal kunne dekke en forholdsmessig andel av et underskudd.

Finansdepartementet fremmer ingen av disse forslagene, og viser til at en slik endring av dagens system for utbetaling av utbytte og dekning av underskudd må utredes grundig. En utredning av disse spørsmålene er en del av mandatet for lovutvalget som skal vurdere kapitalstrukturen i sparebanker.

Finanstilsynet foreslo at meldeplikten om utbytteutdelinger til Finanstilsynet utvides, slik at den også gjelder dersom mer enn halvparten av overskuddet tilordnet eierandelskapitalen foreslås utbetalt som utbytte til eierne av egenkapitalbevis. I dag gjelder meldeplikten bare dersom styret fremmer forslag om utdeling av samlet utbytte overstiger halvparten av årsresultatet.

Departementet mener at det underliggende formålet bak Finanstilsynets forslag om å utvide sparebankenes meldeplikt, vil være dekket av den foreslåtte endringen om at utdelinger fra utjevningsfondet krever samtykke fra Finanstilsynet. Videre mener departementet at Finanstilsynets forslag allerede følger av anvisningen som gis om fordeling av utbyttemidler mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i finansforetaksloven § 10-17 første ledd. Loven må forstås slik at denne fordelingen også gjelder for beslutninger om utdeling av utbytte etter finansforetaksloven § 10-6.

Finansdepartementets uttalelser kan tolkes slik at det allerede ut fra gjeldende regler skal gis melding til Finanstilsynet dersom det fremmes forslag om at utdeling vil overstige halvparten av resultatet tilordnet hver av kapitalklassene.

Selmer mener det er positivt at Finansdepartementet vil avvente utredningen fra det oppnevnte lovutvalget før det gjøres endringer i systemet for utdeling av utbytte og dekning av underskudd, og at det bør foretas en samlet vurdering av behovet for tilpasninger for å ivareta egenkapitalbevisets stilling i kapitalmarkedet.

Systemet for fordeling av overskudd i sparebanker innebærer at ikke bare overskuddet, men også i prinsippet utbyttemidlene skal fordeles forholdsmessig etter størrelsesforholdet mellom kapitalklassene. Dette har likevel ikke vært til hinder for at sparebanker med lav eierbrøk kan utdele forholdsmessig mer i utbytte på egenkapitalbevis enn det deles ut i gaver fra overskuddet tilordnet grunnfondskapitalen, såkalt "skjevdeling". Uttalelsene fra Finansdepartementet om betydningen av reglene om fordeling av overskudd og utbyttemidler i finansforetaksloven § 10-17 kan skape uklarhet om adgangen til skjevdeling.

Den største uklarheten oppstår imidlertid om meldeplikten. Etter Selmers vurdering fremgår det av finansforetaksloven § 10-6 at det bare er meldeplikt dersom "det samlede utbyttet" i et enkelt år vil overstige halvparten av resultatet, det vil si summen av utbytte som utdeles fra overskudd tilordnet henholdsvis eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen. Finansdepartementets tolkning er etter Selmers vurdering i strid med ordlyden i § 10-6, selv om systemet for overskuddsdeling og fordeling av utbyttemidler i § 10-17 tar utgangspunkt i prinsippet om forholdsmessig lik utdeling av utbyttemidler fra hver kapitalklasse. Bestemmelsen har heller ikke vært praktisert slik Finansdepartementet tolker den.

Finanstilsynet har tidligere, og uavhengig av de foreslåtte endringene, gitt uttrykk for at styret i sparebanker har et selvstendig ansvar for å legge fram forslag til årsoppgjørsdisposisjoner som ivaretar både eierandelskapitalen og grunnfondskapitalens interesser. Dette innebærer også at styret må påse at eierandelskapitalen har tapsabsorberende evne, og foreta avsetninger til utjevningsfondet dersom det er nødvendig.

Dersom meldeplikten nå anses utvidet, vil det gi Finanstilsynet bedre informasjonsgrunnlag for å vurdere eventuelle pålegg om å redusere eller unnlate å utbetale utbytte. Dette vil særlig ha betydning for sparebanker som har et lavt utjevningsfond sammenlignet med grunnfondskapitalen. For disse kan konsekvensen fortsatt bli at utbytte på egenkapitalbevisene ikke kan opprettholdes i samme grad som tidligere.

Her kan du lese om Selmers vurdering av forslagene fra Finanstilsynet.