Aktuelt

Mye gjenstår til tross for fremgang i fjerde runde av plastforhandlingene, INC-4

Skrevet av

Liv Monica Stubholt

Publisert


23. april startet fjerde forhandlingsrunde om en global avtale mot plastforurensning. Forhandlingene er nå avsluttet for denne gang etter å ha strukket seg til 30. april. Forhandlingsrunden fant sted i Ottawa, Canada og over 2000 representanter fra over 170 land deltok. Målet er å utvikle et bindende rammeverk for å håndtere plastforurensning på tvers av landegrensene. United Nations -Environment Assembly (UNEA), FNs høyeste organ for miljøspørsmål, ga mandat til forhandlingene i 2022.

Hensikten med forhandlingsmøtet har vært å diskutere og effektivisere siste utkast av avtalen, kjent som Zero Draft, og identifisere temaer der partene kan bli enige. Forhandlingene har hatt stor fremgang for blant annet regulering av problematiske og unngåelige plastprodukter (problematic and avoidable plastic products) og fiskeredskaper. Partene jobbet hardt for å effektivisere og forenkle utkastet for å bringe den nærmere en ferdigforhandlet avtale. 

Likevel gjenstår det mye arbeid før femte (og etter planen siste) forhandlingsrunde i Sør-Korea i november senere i år, INC-5. Ambisjonen er å ha en ferdig avtaletekst til signering innen utgangen av 2024, slik UNEAs mandat bestemmer. For å nå målet må forhandlingslandene enes om flere tema.

Hvor langt avtalens formål og omfang skal strekke seg, er det fremdeles er stor uenighet om. Denne uenigheten fører med seg motsetninger i flere andre temaer i avtalen. Et eksempel er hvorvidt forhandlingene har mandat til å inkludere produksjon av primærplastpolymere – et grunnleggende polymere som brukes som råmateriale i produksjonen av plastprodukter. Regulering av plastproduksjon versus håndteringen av plast når det først er blitt avfall er et annet stort tema. Enkelte argumenterer for at den mest effektive tilnærmingen for å redusere plastforurensning er å minske produksjonen av plast, mens andre hevder at det er den mangelfulle håndteringen av plastavfall som utgjør hovedproblemet.

Produsentansvarsordning er et annet tema som splitter landene. Mens noen har tatt til orde for en obligatorisk produsentansvarsordning i den globale avtalen, støtter andre en frivillig ordning basert på nasjonalt bestemte vilkår. Diskusjoner om globale handelshindringer for import og eksport av kjemikalier, polymerere og plastprodukter har også funnet sted, i tillegg til muligheten for å innføre en global avgift på blant annet jomfruelig plast. Som vanlig under forhandlinger om globale avtaler har finansiering vært et sentralt tema, herunder hvordan finansiering skal mobiliseres og hvilke finansielle instrumenter som skal og bør tas i bruk.

I perioden frem til neste forhandlingsrunde i november i år vil to ekspertgrupper arbeide med særlig to områder; (i) analyse av mulige ressurser og verktøy for implementering av avtalen, inkludert en finansieringsmekanisme og (ii) identifisering av metoder for å regulere problematiske og unngåelige produkter, farlige kjemikalier og produktdesign. I neste forhandlingsmøte skal landene gjennomgå avtaleutkastet linje for linje og forhandle seg frem til en endelig avtaletekst.

Reguleringene som vedtas i en global avtale vil kunne påvirke norske aktører på en rekke måter. Avtalen kan innebære at Norge blir forpliktet til å vedta krav og begrensninger på innsatsfaktorer og sammensetningen av plastprodukter, herunder krav til bruk av resirkulert plastmateriale og begrensninger på produksjon av produkter med jomfruelig plast, nye forbud mot plastprodukter og stoffer brukt i plastprodukter. Videre kan det komme krav til nye produsentansvarsordninger også for andre produkter enn drikkeemballasje. Selmers ESG-team følger med på utviklingen.