Ny runde med forhandlinger om en global plastavtale

Plast blir brukt på stadig nye måter og i nye produkter. Produksjonsprognosene for de kommende årene viser en fortsatt økning i produksjon av plast, som i 2019 ble anslått å være 368 tonn. I tråd med økning i produksjon, forventes også en økning i mengden plast som slippes ut i naturen. Det anslås at mellom åtte og tolv millioner tonn plast havner i havene, forurenser jord og luft og truer dyreliv. I 2022 gav United Nations Environment Assembly (UNEA), FNs høyeste organ for miljøspørsmål, mandat til å starte forhandlingene om en global avtale om plastforurensning.

Til tross for at internasjonalt samarbeid er nødvendig for å hindre plastforurensning, har landene utfordringer med å enes om nøkkelområder under en global avtale. En av de største utfordringene er hvorvidt avtalen skal inkludere konkrete forpliktelser for land, eksempelvis forbud mot produkter eller kjemikalier, eller om avtaleforpliktelsene primært skal basere seg på nasjonale målsettinger og ambisjoner.

I slutten av 2023 kom et nytt, oppdatert utkast av den globale plastavtalen, også kalt "zero draft". Utkastet inneholder en rekke forslag til temaer og klausuler som forhandlingslandene har foreslått og mener bør inkluderes i avtalen. Som en konsekvens av at man har vært opptatt av å inkludere alle synspunkter og ønsker, er avtaleutkastet foreløpig svært omfattende og til dels uoversiktlig. Under forhandlingsmøtet i Ottawa denne uken vil landene jobbe i grupper for å gjennomgå utkastet, identifisere områder hvor man kan komme nærmere en enighet og foreslå endringer. Blant teamene det rår uenighet om er hvorvidt og hvordan avtalen skal adressere jomfruelig plast (ny plast som ikke er blitt brukt før/resirkulert), farlige polymere (lange kjeder av hydrokarboner der de samme molekylene repeteres, herunder plast) og andre kjemikalier samt i hvilken grad ulike livssyklusfasene av plast skal reguleres i avtalen.

Også Norge deltar i forhandlingsmøtet, og har så langt vært en ledende nasjon i arbeidet. Det forventes at Norge tilslutter seg en ambisiøs global plastavtale. Videre har Norge, sammen med blant annet Rwanda og en rekke andre land, lansert en Høyambisjonskoalisjon for plastforurensning, som har som mål å stoppe plastforurensning innen 2040. Nylig ble det på nasjonalt nivå etablert et frivillig plastpartnerskap med en rekke næringslivsorganisasjoner, med mål om å redusere forbruk av engangsplast. Norge har satt seg som mål å redusere forbruket med 50 prosent av disse produktene innen 2026.

Selmer følger forhandlingene tett gjennom uken og kommer med oppdatering etter endt forhandlingsrunde for å belyse de viktigste fremskrittene i forhandlingene. Ved spørsmål, ta kontakt med Selmers ESG-team.