Nye regler om deling av produksjon krever presis avtaleregulering

Fra 1. oktober ble det enklere for flere å dele overskuddsenergi fra solcellepaneler og andre fornybare energikilder. Tidligere har det vært begrensninger som har medført at deling av energi ikke har latt seg effektivt gjøre på eiendommer med flere strømmålere. Dette har blant annet vært en utfordring for beboere i flermannsboliger, og næringsbygg med flere leietakere ettersom det ikke har vært adgang for flere kunder å nyttiggjøre seg egenprodusert strøm uten å betale nettleie og avgifter på strømmen. De nye reglene åpner for en mer fleksibel deling av overskuddsenergi, ved at flere kunder vil kunne avregne produksjonen fra samme solcelleanlegg i sitt forbruk.

Selv om de nye reglene for deling av fornybar energi kan anses å være et skritt i riktig retning, er det også utfordringer som gjenstår. To av de mest diskuterte utfordringene er effektgrensen og avgrensingen til en eiendom, dvs. ett gårds- og bruksnummer. Avgrensningen til en eiendom vil kunne medføre utfordringer for bygninger som strekker seg over flere gårds- og bruksnummer. Dette vil også være et hinder for deling mellom flere bygg i industriparker og næringsparker hvor det av mange grunner kunne vært fordelaktig å etablere et felles anlegg på et av byggene.

Når de nye delingsreglene trer i kraft, blir det nødvendig å etablere et avtaleverk som regulerer forholdet mellom partene som deler fornybar energi. I høringsnotatet ble det skissert tre alternative måter å fordele produksjonen mellom kundene på:

• Lik fordeling, slik at overskuddsproduksjon som måles i en time fordeles likt mellom målepunktene som deler på slik produksjon. Dette er den enkleste fordelingen, som vil sikre at produksjonen fordeles likt mellom kundene som skal delta i delingsløsningen
• Valgfri fordeling, slik at det kan fastsettes ulike andeler for de ulike kundene. Dette vil eksempelvis kunne være praktisk for borettslag som ønsker å benytte samme fordelingsnøkkel som de benytter for fellesutgiftene.
• Dynamisk fordeling, slik at andelen produksjon hver kunde mottar vil variere med de andre kundenes forbruk. På denne måten kan kundene utnytte mest mulig av fellesproduksjonen til å redusere eget forbruk. De to forannevnte fordelingsmåtene vil kunne innebære at det i enkelte timer oppstår situasjoner der enkelte kunder mottar mer produksjon enn de forbruker, samtidig som at andre kunder på samme eiendom ikke får redusert hele forbruket sitt. En dynamisk fordeling vil kunne bidra til en maksimal utnyttelse av produksjonen fra et solcelleanlegg blant alle strømkunder på eiendommen.

I høringen ble det anført at dynamisk fordeling kunne bli administrativt byrdefullt for nettselskapene, og det er derfor opp til nettselskapet om en slik fordeling skal tilbys.

Beskrivelsen overfor illustrerer at det vil kunne være behov for å ha på plass avtaler mellom partene som skal dele på produksjonen fra et solcelleanlegg som blant annet regulerer hvordan produksjonen fra anlegget skal fordeles mellom partene.

I bygninger med en eier og flere leietakere kan det være naturlig å oppdatere eksisterende leieavtaler eller inngå tillegg til disse for å regulere delingen av fornybar energi. Dette vil sikre at alle parter har klare retningslinjer for hvordan energien skal fordeles og hvorvidt eventuelle skjevheter i fordelingen skal kompenseres mellom partene.