Oppdateringer i anskaffelsesretten

Etter å ha fulgt opp vurderingene til anskaffelsesutvalget, la regjeringen den 15. mai frem forslag til endringer i anskaffelsesloven i Prop. 147 L (2024-2025). I påvente av Europakommisjonens varslede revisjon av anskaffelsesdirektivene, har regjeringen i denne omgang nøyet seg med å foreslå justeringer i gjeldende anskaffelseslov. 

De viktigste endringene i lovforslaget er: 

• Innslagspunktet for når reglene i anskaffelsesloven kommer til anvendelse settes opp fra 100 000 kroner (eks mva) til 300 000 kroner (eks mva). Departementet vurderte å øke innslagspunktet ytterligere, men av hensyn til faren for redusert konkurranse og økt korrupsjonsfare gjorde man ikke dette.
• Nye bestemmelser om oppdragsgivers plikt til å ivareta ulike samfunnshensyn. Det foreslås en plikt for oppdragsgiver til å ha en anskaffelsesstrategi og rutiner for å ivareta samfunnshensyn. Gjeldende klima- og miljøbestemmelse i anskaffelsesforskriften § 7-9 foreslås løftet opp til lovs nivå.
• Bestemmelsen som hjemler de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4 tas ut av loven. Anskaffelser under EØS-terskel vil istedenfor reguleres av alminnelige forvaltningsrettslige regler og prinsipper.
• Innføring av ny formålsbestemmelse som tar inn hensynet til bærekraftig bruk av samfunnets ressurser.

Det er særlig forslaget om å fjerne bestemmelsen i anskaffelsesloven § 4 som høster kritikk. Selv om regjeringen foreslår at prinsippene likevel kan få anvendelse dersom kontrakten har en såkalt "klar grensekryssende interesse", foreslås det ingen regulering eller presisering i loven av når en kontrakt er av slik interesse. En slik løsning vil kunne være lite forutberegnelig for oppdragsgivere og leverandører som må forholde seg til denne grensedragningen i praksis. 

Lovforslaget er nå sendt til næringskomiteen som vil fremme sin innstilling (Innst. St.) for plenumsbehandling på Stortinget, trolig rett over sommeren. Dersom lovforslaget vedtas av Stortinget, kan det også forventes endringer i de relevante delene av anskaffelsesforskriften. 

Fra 1. januar 2026 må sentralforvaltningen og forsvaret anskaffe produkter og tjenester med høy energieffektivitet. Dette innebærer blant annet: 

• Plikt til å stille kontraktskrav eller kravspesifikasjon om produkter i høyeste tilgjengelige energieffektivitetsklasse ved anskaffelse av nye produkter som er omfattet av forskrift om energimerking av energirelaterte produkter.
• Plikt til å stille krav om høyeste tilgjengelige drivstoffeffektivitetsklasse ved anskaffelse av dekk, etter forskrift om merking av dekk vedrørende drivstoffeffektivitet m.m, § 1 annet ledd. 
  
   

Plikt gjelder med mindre krav om energieffektivitet anses uforholdsmessig. 

Den 13. juni 2025 avsa Høyesterett dom som bidrar til avklaring av betydningen av brudd på kravspesifikasjoner etter norsk rett og EU/EØS-retten. 

Kort oppsummert gjaldt dommen en erstatningssak mot Kystverket etter en åpen anbudskonkurranse om utbedring av et havneanlegg i Hammerfest, der Consto Anlegg Nord AS og NCC Norge AS var de to gjenværende tilbyderne. 

Kravspesifikasjonen, basert på NS 3420, krevde katodisk korrosjonsbeskyttelse med offeranoder. NCC tilbød i stedet ICCP-anlegg (Impressed Current Cathodic Protection-system) med elektrisk spenning. Til tross for at Consto hadde lavere pris, vant NCC konkurransen på grunn av høyere kvalitetspoeng. 

KOFA fant at Kystverket hadde brutt anskaffelsesforskriften § 24-8 første ledd ved å ikke avvise NCCs tilbud som inneholdt vesentlige avvik. Consto reiste deretter erstatningssøksmål mot staten.

Etter tre runder i rettsapparatet har Høyesterett konkludert med at kravspesifikasjonen for korrosjonsbeskyttelse som fremgikk av anbudsdokumentene, ikke var et absolutt krav. 

Vurdering av absolutte krav

Retten fant at det ikke er grunnlag for særskilte tolkningsprinsipper eller presumsjoner for om et krav er absolutt. Vurderingen må skje basert på en konkret og objektiv tolkning av anskaffelsesdokumentene.

Betydningen av brudd på kravspesifikasjoner

Høyesterett konkluderte klart at brudd på kravspesifikasjoner ikke uten videre utgjør brudd på absolutte krav, heller ikke der de er basert på bransjestandarder som NS 3420. Retten viste til at:

• Anskaffelsesforskriften § 14-1 tredje ledd bokstav a krever at absolutte krav presiseres særskilt, noe som indikerer at ikke alle kravspesifikasjoner er absolutte
• Tidligere regelverk krevde vesentlighet både for avvik og forbehold
• Det er ingen praksis fra norske domstoler eller KOFA som støtter at kravspesifikasjoner generelt utgjør absolutte krav 

EU-rettslig vurdering

Retten gjennomgikk omfattende EU-domstolspraksis og konkluderte med at EUs regelverk ikke kan tolkes slik at ethvert avvik fra anskaffelsesdokumentene medfører avvisningsplikt. Avvisningsplikt krever at avviket:

• Er av en viss betydning
• Hindrer objektiv sammenligning av budene
• Gir tilbyderen en reell fordel som påvirker konkurransen 

Retten fant at de norske reglene om avvisningsplikt først ved vesentlige avvik er i samsvar med EØS-rettslige forpliktelser.

Verdt å ta med seg fra dommen

Klargjøring av «absolutte krav»-begrepet

Dommen gir viktig avklaring av at ikke alle kravspesifikasjoner automatisk er absolutte krav, selv når de er basert på anerkjente bransjestandarder som NS 3420. 

Krav til presisering av absolutte krav

Oppdragsgivere må aktivt presisere hvilke krav som er absolutte i anskaffelsesdokumentene. Det er ikke tilstrekkelig å henvise til standarder og forvente at alle krav der blir ansett som ufravikelige.

Harmonisering med EU-retten

Dommen bekrefter at norsk anskaffelsesrett er i samsvar med EU-retten når det gjelder avvisningsplikt. Den strenge fortolkningen som enkelte har argumentert for, har ikke støtte i EU-domstolens praksis.

Objektiv tolkningsstandard

«Rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder»-standarden er sentralt for tolkning av både anskaffelsesdokumenter generelt og vurdering av absolutte krav spesielt.

Betydningen av konkurransevridning

Et sentralt moment for avvisningsplikt er om avviket hindrer objektiv sammenligning av tilbudene og gir tilbyderen en reell konkurransefordel. Dette understreker at anskaffelsesrettens formål er å sikre reell konkurranse, ikke formalistisk regeloppfyllelse.

Praktiske konsekvenser for oppdragsgivere

Dommen gir oppdragsgivere større fleksibilitet til å vurdere avvik konkret, men krever samtidig at de er mer presise i dokumentasjonen av hvilke krav som faktisk er ufravikelige.

LB-2025-54223

Borgarting lagmannsrett forkastet 2. mai 2025 begjæring om midlertidig forføyning mot Oslo kommunes tildeling av kontrakt for digital medisineringsstøtte.

Hovedspørsmål 

Oslo kommune hadde delt anskaffelsen inn i tre "delområder" - hvor delområde 2 gjaldt medisindispensere for "særskilte behov". Saksøker mente tildelt leverandør måtte avvises fordi de ikke hadde erfaring fra andre "delområde 2-kontrakter". Tildelt leverandør hadde imidlertid levert medisindispensere som oppfylte de samme tekniske kravene og var brukt av samme brukergrupper.

Lagmannsrettens avgjørelse

Kravet om "erfaring fra tilsvarende oppdrag" kan ikke forstås som absolutt krav om erfaring fra spesifikk kontraktstype. Det er kontraktens faktiske innhold som har betydning for leverandørens evne til å oppfylle kontrakten. Leverandør som tidligere har levert produkter som oppfyller de tekniske kravene, skal ikke avvises bare fordi den tidligere kontrakten var strukturert annerledes.

Praktisk betydning

Leverandører får større fleksibilitet til å dokumentere relevant erfaring, selv om tidligere kontrakter var organisert på andre måter enn den aktuelle anskaffelsen.

TSOS-2025-57056

Søndre Østfold tingrett avsa 6. juni 2025 kjennelse som tok til følge begjæring om midlertidig forføyning mot kontraktsinngåelse i Sykehuset Østfolds pasientreise-anskaffelse. Ankefristen har foreløpig ikke løpt ut. 

Hovedproblem 

Taxi3 AS tilbød samme biler i flere delkontrakter samtidig som bilene allerede var bundet opp i en annen rammeavtale med Vestfold sykehus.

Rettens avgjørelse

Dommen fastslår at når en leverandør tilbyr spesifikke ressurser i et bilskjema, forplikter de seg til å benytte disse ressursene i tjenesteleveransen. Dersom en bil tilbys i et spesifikt anbudsområde, kan denne ikke samtidig tilbys som dedikert kapasitet i andre delområder.

Praktisk betydning

Som et utgangspunkt vil dobbeltdisponering av ressurser kunne medføre at kapasitetskrav ikke er oppfylt. 

KOFA sak 2025/0516 - Sykehusinnkjøp HF

KOFA ga 6. mai 2025 Tiger Consulting AS medhold i klagen mot Sykehusinnkjøp HF og konkluderte med at konkurransen for konsulenttjenester måtte avlyses.

Hovedspørsmål

Tiger Consulting anførte at tildelingskriteriet «Kvalitet», herunder underkriteriet «Kompetanse/erfaring på tilbyders konsulenter», var ulovlig og manglet tilknytning til leveransen. Leverandørene skulle oppgi inntil fem konsulenter med utdanning, konsulentnivå og erfaring, men var ikke forpliktet til å bruke akkurat disse konsulentene ved gjennomføring av kontraktene.

Klagenemndas avgjørelse

Underkriteriet manglet nødvendig tilknytning: Leverandørenes besvarelse av underkriteriet var ikke kontraktsrettslig forpliktende. Det var ikke angitt uttrykkelig at leverandørene måtte tilby akkurat disse konsulentene i fremtidige minikonkurranser . Rammeavtalen la opp til at det skulle konkurreres om hvert oppdrag gjennom minikonkurranser med nye tildelingskriterier.

Avlysningsplikt

Underkriteriet utgjorde 35 prosent av tilbudsevalueringen (70% av kvalitetskriteriet som var vektet 50%). Siden tildelingskriteriene har stor betydning for leverandørenes deltakelse og tilbudsutforming, kunne feilen ha påvirket deltakerinteressen eller konkurranseutfallet. Feilen kunne ikke rettes på annen måte enn ved avlysning.

Praktisk betydning

Avgjørelsen understreker at tildelingskriterier i offentlige anskaffelser må være forpliktende og ha reell tilknytning til det som faktisk skal leveres. Oppdragsgivere kan ikke evaluere leverandører på grunnlag av konsulenter som ikke nødvendigvis vil bli benyttet i kontraktsgjennomføringen. Med dette strammer KOFA opp i en praksis hos oppdragsgivere som ikke har hatt et bevist forhold til at de ressurser som tilbys også skal levere under kontrakten.