Første gebyr etter åpenhetsloven og Norges implementering av bærekraftsdirektivet

Den 17. oktober ble et selskap ilagt et overtredelsesgebyr på 450 000 kr for brudd på åpenhetslovens plikt til å besvare informasjonskrav (FOV-2024-4009). Dette markerer første gang et gebyr blir ilagt etter loven. 

I henhold til § 6 i åpenhetsloven har alle rett til å få informasjon fra virksomheter om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i sin leverandørkjede. Bedrifter må besvare slike informasjonskrav skriftlig, innen rimelig tid og senest innen tre uker. Gjentatte brudd på pliktene i §§ 5, 6 og 7 kan føre til overtredelsesgebyr. 

Forbrukertilsynet konkluderte med at selskapet i to separate tilfeller ikke hadde besvart forespørsler om informasjon, noe som utgjør "gjentatte overtredelser" i henhold til åpenhetsloven. 

Unnlatelsene av å besvare informasjonskrav

• August 2023: En interesseorganisasjon sendte et informasjonskrav til selskapet. Selskapet svarte ikke, og Forbrukertilsynet avsluttet saken i februar 2024, etter at selskapet erkjente unnlatelsen og dokumenterte at det hadde iverksatt nødvendige tiltak.
   
• April 2024: En privatperson sendte et nytt informasjonskrav. Forbrukertilsynet dokumenterte at selskapet heller ikke denne gangen besvarte forespørselen. 

På bakgrunn av disse to sakene konkluderte Forbrukertilsynet med at det forelå gjentatte overtredelser av åpenhetsloven, som ga grunnlag for overtredelsesgebyr i saken. 

Forholdsmessighet ved ileggelse av overtredelsesgebyr

Selskapet argumenterte for at overtredelsesgebyr kun burde ilegges ved mer alvorlige og grove tilfeller. Forbrukertilsynet påpekte at det ikke er et absolutt krav om bruk av mindre inngripende virkemidler først. Selskapet hadde allerede mottatt veiledning etter det første bruddet, men uten å rette seg tilstrekkelig etter loven.

Forbrukertilsynet la vekt på at strenge tiltak var nødvendige for å sikre at bedrifter overholder lovens krav, både for den enkelte virksomheten og som et signal til andre aktører (individual- og allmennpreventive hensyn). I begge tilfellene reagerte selskapet først etter at tilsynet grep inn.

Kravet til skyld ved overtredelsen

Selskapet hevdet at manglende kunnskap hos de som håndterte informasjonskravene var årsaken til bruddene. Forbrukertilsynet svarte med at uvitenhet om rettsregelen ikke fritar for ansvar. 

Det ble også funnet bevist at individer som handlet på vegne av selskapet med klar sannsynlighetsovervekt, med hensikt unnlot å gi informasjon innen fristen. 

Viktige lærdommer

• Forbrukertilsynet håndhever loven: Overtredelsesgebyr blir gitt ved klare brudd, som for eksempel unnlatelse av å svare på informasjonskrav innen fristen.
• Gjentatte brudd medfører gebyr: Gebyr har hittil bare blitt ilagt i tilfeller hvor bedrifter har unnlatt å gi informasjon ved flere anledninger.
• Ansattes kompetanse er kritisk: Virksomheter må sørge for at de som har ansvar for å etterleve lovens krav, har god forståelse av disse. Uvitenhet fritar ikke for ansvar. 

11. oktober 2024 ble EUs bærekraftrapporteringsdirektiv, Corporate Sustainability Reporitng Directive ("CSRD"), vedtatt i Norge ved Kongen i statsråd gjennom omfattende endringer i regnskapsloven mv. Lovendringen trer i kraft fra 1. november i år, og medfører at ca. 1200 norske selskaper må rapportere på ESG på lik linje med sin finansielle rapportering. Virksomheter bør allerede nå iverksette tiltak for å sørge for etterlevelse.  

Lovendringene medfører i hovedtrekk følgende: 

• Flere selskaper må inkludere bærekraft i sin rapportering 
• Økte og mer detaljerte krav til bærekrafsrapportering innenfor miljø- og klima, sosiale forhold og eierstyring 
• Standardisert rapportering gjennom felleseuropeiske standarder (European Sustainability Reporting Standards)
• Krav om at bærekraftrapporteringen attesteres av revisor på lik linje som finansiell rapportering 

Formålet med de nye reglene er at informasjonen som gis om bærekraft fra selskapene blir pålitelig, sammenliknbar og enkel å finne frem for brukerne. 

Virksomheter omfattet må rapportere om sin påvirkning på utvalgte bærekraftstemaer og de tilhørende finansielle risikoene og mulighetene (såkalt dobbel vesentlighet). De skal detaljert redegjøre for de vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene, inkludert informasjon om forretningsmodell, strategi, styring, kompetanse, prosedyrer og retningslinjer, samt definerte mål, handlingsplaner og KPIer relatert til bærekrafttemaene og måloppnåelse.

Disse selskapene er omfattet av de nye reglene

De nye reglene i CSRD vil tre i kraft trinnvis med følgende utgangspunkter: 

• Regnskapsåret 2024 – store foretak av allmenn interesse

  Foretak av allmenn interesse (noterte foretak, banker, forsikringsforetak og kredittforetak) som på selskaps- eller konsernnivå har mist 500 ansatte, og som har salgsinntekter over MNOK 580 og/eller balansesum over MNOK 290

• Regnskapsåret 2025 – store foretak 

  Foretak som på selskaps- eller konsernnivå oppfyller to av tre vilkår: (i) salgsinntekter over MNOK 580, balansesum over MNOK 290 og/eller (iii) over 250 ansatte

• Regnskapsåret 2026 – små og mellomstore noterte foretak 

  Noterte foretak som på selskaps- eller konsernnivå oppfyller to av tre vilkår: (i) salgsinntekter over MNOK 10, balansesum over MNOK 5 og/eller (iii) over 10 ansatte

Sentrale grep for å sikre etterlevelse

Det er avgjørende for virksomheter å forberede seg på de skjerpede kravene. Samtlige store selskaper bør som et minimum ta følgende grep: 

1. Avklare om, og eventuelt når, de nye rapporteringskravene vil gjelde for virksomheten
2. Gjennomføre styreopplæring og styrebehandle selskapets arbeid med CSRD
3. Gjennomføre en dobbelt vesentlighetsvurdering for å identifisere selskapets vesentlige bærekraftstemaer
4. Inkludere selskapets vesentlige bærekraftstemaer i strategi og handlingsplaner
5. Oppdatere interne rutiner for å sikre etterlevelse av rapporteringskravene og gjennomføring av strategi- og handlingsplaner på de vesentlige bærekraftstemaene