Oppdatering av prisreguleringen for fjernvarme

Prisreguleringen har i hovedsak vært uendret siden 1987. Utgangspunktet for prisreguleringen er at fjernvarmeprisen ikke skal overstige prisen for oppvarming med elektrisitet.  Samtidig har det skjedd store endringer i strømmarkedet siden 1987, hvilket nødvendiggjør en oppdatering og kodifisering av praksis for prisregulering av fjernvarme. 

NVE ga i 2024 en anbefaling om ny prisregulering for fjernvarme. Departementet mottok om lag 40 høringsinnspill til denne rapporten. Forslaget ble senere skrinlagt. NVE har på oppdrag fra departementet arbeidet videre med saken, og leverte tidligere i år et forslag til lov- og forskriftsendringer som ligger til grunn for høringsnotatet. 

Selv om den foreslåtte nye reguleringen i stor grad er en videreføring av dagens maksprisregulering, innebærer forslaget enkelte klargjøringer og nyvinninger.  

For det første foreslås en presisering av virkeområdet for prisreguleringen. Ordlyden i dagens kapittel fem i energiloven er uklar på dette punktet, ettersom den ikke uttrykkelig regulerer om prisreguleringen gjelder for alle kunder eller kun kunder som er omfattet av tilknytningsplikt. Dette spørsmålet har også i senere tid vært gjenstand for en klagesak som ligger hos Energidepartementet. I den foreslåtte nye reguleringen er det foreslått ny ordlyd som eksplisitt slår fast at prisreguleringen gjelder for kunder av fjernvarmeanlegg med konsesjon. I høringsnotatet peker departementet på at NVE også har anbefalt å gjøre prisreguleringen gjeldende for husholdningskunder av nærvarmeanlegg. Departementet peker på at behovet for og konsekvensene av slik regulering ikke er tilstrekkelig belyst, men anser det hensiktsmessig å innta en lovhjemmel som slår fast at departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser som regulerer fjernvarmeanlegg som ikke er konsesjonspliktige og for husholdningskunder av disse anleggene. Departementet ber i høringen særskilt om innspill på om nærvarme bør prisreguleres.  

I tillegg åpner forslaget opp for særskilt regulering for husholdningskunder. Forslaget reflekterer til en viss grad at fjernvarmeselskapene inngår avtaler både med husholdningskunder og med aktører innen næringslivet der avtaleinngåelsen skjer etter forhandling mellom profesjonelle parter, og der fjernvarmekunden ikke har det samme behov for beskyttelse for prisrisiko som gjør seg gjeldende ved avtaleinngåelse med husholdningskunder. Forslaget åpner for en begrenset adgang til å inngå avtaler som avviker fra prisreguleringen, typisk fastprisavtaler. For husholdningskunder kan slike avtaler inngås for maksimalt ett år av gangen, mens det for næringskunder ikke foreslås noen øvre tidsramme. Klageadgangen og NVEs påleggskompetanse faller bort i slik avtaleperiode.  

I beskrivelsen av adgangen til å inngå avtaler som avviker fra prisreguleringen, forutsetter departementet at fjernvarmeselskapet som et alternativ alltid må tilby en avtale som er innenfor prisreguleringen og opplyse om denne muligheten.  

I tillegg innebærer forslaget at strømdelen av fjernvarmeprisen kan beregnes basert på timespriser for kunder som ikke er husholdningskunder. Høringsutkastet vurderer ikke adgang til avregning med 15-minuttersintervaller.   

Departementet foreslår å videreføre dagens ordning der maksimal tillatt fjernvarmepris baseres på prisen for elektrisk oppvarming. Maksimalprisen er bygget opp av fire komponenter; strømpris, administrasjonskostnader, nettkostnader og avgifter. 

Departementet foreslår å fjerne adgangen for fjernvarmeselskapene til å ta en fast årlig avgift. Departementet har imidlertid foreslått at det i maksimalprisen skal inngå en administrasjonsdel som skal tilsvare strømselskapenes påslag på strømregningen. Administrasjonsdelen foreslås i tråd med dagens praksis satt til 3,5 øre per kWh. Departementet legger til grunn at NVE, som en del av arbeidet med å forvalte regelverket, vil følge med på om nivået på administrasjonsdelen er rimelig, og ved behov vil departementet justere nivået.  

Det foreslås nye regler for å beregne nettleiedelen for husholdninger. Denne har i klagesaker blitt basert på prisnivået beregnet i 2019 med KPI-justering for etterfølgende år. For husholdningskunder foreslås nettleiedelen beregnet tilsvarende 80 prosent av hva den lokale nettleien ville utgjort ved elektrisk oppvarming. For næringskunder videreføres dagens praksis basert på 100 prosent av beregnet nettleie for så vidt gjelder effekt- og energileddet. Eventuelt fastledd inngår ikke dersom nettleien inneholder et fastledd som ikke fastsettes etter størrelsen på effekuttaket. Departementet har bedt om særskilte høringsinnspill på fastsetting av nettleiedel for mindre næringskunder.  

Avgiftsdelen omfatter primært elavgiften, og tilsvarer den satsen som gjelder hvis kunden i stedet benyttet strøm til oppvarming. For husholdningskunder kommer i tillegg en komponent på 1 øre per kWh som tilsvarer Enova-avgiften på strøm.     

Departementet foreslår å forskriftsfeste reguleringen av kundens dekning av kostnader relatert til tilknytning til fjernvarmenettet. Tilknytningskostnader kommer i tillegg til selve varmeleveransen, men begrenses til de faktiske tilknytningskostnader, ikke etterfølgende drift- og vedlikeholdskostnader knyttet til fjernvarmenettet. Dersom flere enn en kunde tilknyttes en ny rørtrasé, kan den enkelte kunde bare avkreves en forholdsmessig andel av tilknytningskostnadene.  

Departementet tar sikte på at de foreslåtte lov- og forskriftsendringene skal tre i kraft samtidig, med virkning fra 1. januar 2028. Forslaget er nå sendt på alminnelig høring med høringsfrist 8. desember 2026.