Skattekommisjonens utredning — et forlik i støpeskjeen?

Det er likevel en rekke positive forslag for norsk næringsliv. Dersom Stortinget enes om regelendringer i tråd med kommisjonens forslag, er det et fremskritt for norske bedrifter. Som positivt vil vi fremheve forslagene om:  

• Redusert formuesskatt med lavere skattesatser, men der samtlige verdsettelsesrabatter fjernes. Det foreslås en sats i intervallet 0,25 % - 0,75 %. Med bortfall av dagens aksjerabatt på 20 % (og effektiv sats på 0,88 %), satsen for formuesskatt uten rabatt ligge i nedre del av intervallet som skisseres for at det skal monne. Her vil det altså være betydelig usikkerhet knyttet til hva skattesatsen ender på. 
• Lettelser i utflyttingsskatten som i praksis reverserer mange av regjeringens innstramminger var ventet. Kommisjonen foreslår (i) reduksjon av "exit-utbytteskatten" fra 70 % ekstra skatt til vanlig sats for utbytte på 37,84 %, (ii) adgang til å korrigere og få redusert exit-skatten dersom realisasjon etter utflytting gir lavere gevinst, og (iii) unntak for innflyttere som er i Norge midlertidig, ved at disse ikke omfattes. Forslagene er etterlengtet og i stor grad i tråd med det norsk venture- og techbransje har etterspurt, se nærmere omtale nedenfor. 
• Utvidelse av særreglene for skattegunstige opsjoner er positivt for norske vekstselskaper. 
• En viss reduksjon i skatt på lønn og næringsinntekt foreslås som del av en helhet der man ønsker For det andre en skatteveksling fra skatt på personers inntekt til skatt på forbruk.  

Det foreslås også en del innstramminger i nærings- og eierbeskatningen. Og vi skulle gjerne sett at utvalget gikk lenger i de forslagene som fremmer næringslivets rammebetingelser. Sammenfatningsvis noterer vi:  

• Det foreslås flere såkalte grunnlagsutvidelser i utbytteskatten og for forholdet mellom selskap og eier. I korte trekk er det tale om innskjerpinger og strengere skatteregime for eiere, i hovedsak for å unngå skattemessige tilpasninger. Se nærmere om dette nedenfor. 
• Vi registrerer også at utvalget ikke foreslår noen reduksjon i utbytte- og gevinstskatten for privatpersoner. Det er den økte utbytteskatten de senere år sammenholdt med økt formuesskatt som i hovedsak har vært kritisert fra næringslivets side. 
• Det er også til dels overraskende at kommisjonen ikke foreslår at man vurderer gjeninnføring av arveavgift / arveskatt som en erstatning for formuesskatten. Mange vil naturligvis glede seg over dette!  

Ellers foreslås:  

• Merverdiavgift. Lav sats foreslås økts fra 12 til 15 %, som gjelder blant annet for persontransport og hoteller. Videre foreslås at merverdiavgift på elbil fases helt inn, og at det utredes merverdiavgift på blant annet skadeforsikring, kommersiell trening og delingsøkonomi.
• Bolig og fritidseiendom. Det innføres en ny modell for gevinstskatt ved salg av egen bolig der dagens minimum bo- og eiertid utvides til tre år, og der skattefritaket ved salg av egen fritidsbolig oppheves. Disse forslagene vil nok ikke være populære hos bolig- og hytteeiere, men foreslås for å skape mer nøytralitet i skattesystemet og for at investering i bolig- og fritidseiendom reelt sett ikke subsidieres på samme nivå som i dag. Dersom dette vedtas får man glede seg over at kommisjonen på den annen side ikke har foreslått å oppheve fradraget for renter på lån knyttet til bolig og fritidsbolig.
• Forslagene er anbefalinger. Veien videre går gjennom regjeringens stortingsmelding i 2027 og deretter eventuelle lovendringer og senere de årlige budsjettene, slik at reelle ikrafttredelser tidligst kan ligge i 2027 og 2028 og senere. Etter vårt syn er det grunn til betydelig edruelighet om gjennomføringen. Flere utredninger de senere år har ikke ledet til store endringer, men i praksis lagt i skuffen. Kommisjonen omfatter ikke medlemmer med tilknytning til Fremskrittspartiet eller Rødt, og det at den anbefalte formuesskattesatsen er angitt som et intervall fremfor et tall viser at reformens mest avgjørende størrelse fortsatt er uavklart. 
• Nedenfor gjennomgår vi de viktigste forslagene og vår vurdering av dem. 

Formuesskatten ilegges i dag personlig nettoformue ut over et bunnfradrag på 1,9 mill. kroner, med 1,0 % i trinn 1 og 1,1 % på formue over 21,5 mill. kroner i trinn 2. Et særtrekk er at ulike eiendeler verdsettes ulikt og med ulike rabatter. Primærbolig med lavere verdi enn 14 millioner kroner har en høy verdsettelsesrabatt, mens unoterte aksjer og driftsmidler verdsettes til henholdsvis 80 % og 70 % av den skattemessige formuesverdien.  Akvakulturtillatelser har en særskilt rabatt på 75 %. Den skjeve verdsettingen og de ulike rabattene er en sentral kilde til skattens vridninger, fordi den kanaliserer sparing mot lavt verdsatte objekter med høye rabatter. 

Kommisjonen foreslår å fjerne samtlige formelle verdsettelsesrabatter, slik at primærbolig, aksjer, driftsmidler og akvakulturtillatelser verdsettes uten særskilte rabatter. På den annen side opprettholdes ulikheten knyttet til ulik verdsettelsesmetode, som unoterte aksjer nyter godt av. Til gjengjeld foreslås å erstatte dagens to satser av én lavere sats, som kommisjonen anbefaler skal ligge fast i intervallet mellom 0,25 og 0,75 %. Det generelle bunnfradraget økes til 2 mill. kroner. For å skjerme eiere av nedbetalte primærboliger mot en stor skatteøkning, foreslås et eget bunnfradrag som følger den enkelte primærboligen, på minst 7 mill. kroner dersom satsen settes i øvre del av intervallet, og lavere dersom satsen blir lav.  

Videre er det verdt å merke seg at aksjer notert på markedsplasser som NOTC-listen og Euronext Growth foreslås verdsatt til børskurs på lik måte som andre børsnoterte aksjer. Dette kan gi en betydelig formuesøkning for eiere av slike aksjer, og det antas at en slik endring vil medføre at en rekke selskaper vil tas av børs.  

Kommisjonen har ikke blitt enig om selve satsen, og oppgir derfor provenyvirkningen for ulike kombinasjoner av sats og primærboligbunnfradrag. Med en sats på 0,75 % og et primærboligbunnfradrag på 7 mill. kroner anslås provenyet å falle med om lag 6,3 mrd. kroner, mens en sats på 0,25 % med samme bunnfradrag gir et fall på om lag 25,2 mrd. kroner.  

Begrunnelsen er prinsipiell. Enhetlig og konsistent fastsettelse uten ulike rabatter reduserer vridningene, og kommisjonen vurderer at likere regler vil være mer bestandige over tid enn dagens uensartede system. Forslaget bygger på en tankegang som Torvik-utvalget også forfektet, men kommisjonen velger en annen vei ut. Der Torvik-utvalget så på formuesskatten i en bredere sammenheng, lander kommisjonen på et politisk forhandlet kompromiss der prinsippet om likere verdsetting kjøpes gjennom en markert satsreduksjon. At rabatten på arbeidende kapital forsvinner samtidig som satsen faller kraftig, er kjernen i byttehandelen. 

Etter vårt syn er den prinsipielle retningen god, med redusert skattesats og noe bredere grunnlag. Men forslaget er mindre avklart enn overskriften antyder, og virkningen for den enkelte klient avhenger helt av hvor satsen lander. For eiere av børsnoterte aksjeporteføljer og nedbetalte boliger vil en lav sats gjennomgående gi lettelse. For eiere av ikke-børsnoterte selskaper og kapitalintensiv virksomhet er bildet et annet. Når aksjerabatten på 20 % og driftsmiddelrabatten på 30 % forsvinner, utvides grunnlaget til dels mer enn satsen faller, og en eier hvis formue er bundet i lite likvide selskapsaksjer kan komme dårligere ut enn i dag, selv med lavere nominell sats. Den klassiske likviditetsutfordringen, der formuesskatt på illikvid arbeidende kapital må finansieres gjennom utbytte som selv utløser 37,84 % skatt, dempes noe av lavere sats, men forsvinner ikke. 

Vi merker oss også at verdsetting av aksjer på NOTC og Euronext Growth til børskurs er en reell skjerping for eiere på disse listene, og at kommisjonen selv erkjenner at det kan svekke insentivene til notering på vekstmarkedene. For klienter med slike beholdninger bør virkningen modelleres konkret. Den største usikkerheten er likevel politisk. Selve strukturen med én sats og ingen rabatter kan stå seg, men nivået blir slagmarken, og et forlik som overlater satsen til de årlige budsjettene vil i praksis undergrave nettopp den forutsigbarheten reformen skal skape: En rabatt som forsvinner innebærer en konkret skjerpelse, mens en sats som ennå ikke er fastlagt, gir en usikker lettelse. 

Kommisjonen anbefaler å beholde selskapsskatten på 22 %, men vil følge satsutviklingen i nabolandene tett. Hensynet til stabilitet og forutsigbarhet tilsier at gjeldende skattesats bør beholdes, og lettelser i formuesskatten bør prioriteres over lettelser i utbytte- og gevinstbeskatningen.  

Utbyttebeskatningen og formuesskatt må ses i sammenheng, og kommisjonen mener det er en riktig prioritering å redusere formuesskatten. Dette forutsetter imidlertid at det gis tilstrekkelige reduksjoner til at det ikke er behov for nedsettelse av utbytteskatten i tillegg, for å sikre at den totale skattebelastningen blir balansert og fornuftig. 

Fritaksmetoden anbefales videreført uten generelle avgrensninger. Gjentakende forslag i debatten om fritaksmetoden er å innføre avgrensninger mot holdingselskap og porteføljeinvesteringer der aksjonæren ikke har til hensikt å drive aktivt eierskap. Etter kommisjonens syn vil slike avgrensninger skape økt kompleksitet både for skattyter og skatteetaten, og en balansert fritaksmetode bør i stedet sikres gjennom justeringer på aksjonærnivå.  

Flertallet foreslår derfor to forbedringer i aksjonærmodellen. Ubenyttet skjerming skal ikke lenger gå tapt ved realisasjon, men inngå fullt ut i gevinst- og tapsberegningen, og skjermingsrenten skal baseres på gjennomsnittlig rente på tiårige statsobligasjoner uten påslag, i tråd med Torvik-utvalgets forslag. Forslaget er omstridt internt, med dissens fra to av medlemmene.  

De viktigste forslagene gjelder imidlertid utbyttegrunnlaget og utvidelser av dette. Kommisjonen anbefaler å utrede realisasjonsbeskatning ved arv og gave av eiendeler til upersonlige skattytere der den latente skatten ellers ville falt bort, typisk ved gave av aksjer med negativ inngangsverdi til barnas holdingselskaper eller til stiftelser. I en utredning bør det vurderes hvordan en slik realisasjonsbeskatning vil påvirke valg av mottaker og organisasjonsform, hvordan verdsettelsesspørsmål skal løses og hvilke konsekvenser et slikt forslag kan ha for omfanget av arv og gaveoverføringer til stiftelser og allmennyttige organisasjoner. 

Kommisjonen anbefaler videre at regjeringens høringsforslag om innbetalt kapital følges opp, at det utredes kildeskatt på likvidasjonsutbetalinger som utgjør opptjent egenkapital, og at skattleggingen av enkle pengekrav endres for å motvirke at opptjent selskapskapital tas ut som skattefrie fordringsgevinster. Muligheten til å overføre eiendeler med skattemessig kontinuitet til personlige arvinger bosatt i Norge foreslås videreført av hensyn til generasjonsskifter. 

Syntetiske aksjer bør vurderes innlemmet i aksjonærmodellen, og kommisjonen foreslås at det utredes nærmere. I dag er syntetiske aksjer omfattet av fritaksmetoden, men ikke aksjonærmodellen, slik at det er 22 % skatt (riktignok uten skjerming) på avkastningen i stedet for 37,84 % (med skjerming). Forslaget fremstår fornuftig, da det neppe er særlig gode grunner til å behandle syntetiske aksjer på en fordelaktig måte sammenlignet med aksjer generelt. Det bør derfor forventes endringer i behandlingen av syntetiske aksjer fremover.  

Kommisjonen anbefaler også å gjenoppta arbeidet med særregler for privat konsum i selskap, den såkalte monsterskatten, men at dette arbeidet må gjøres mer målrettet enn det tidligere forslaget. Etter vårt syn krever det store endringer i det tidligere forslaget for at disse reglene skal kunne fungere etter sin hensikt.  

Etter vår oppfatning er signalet om stabilitet i selskapsskatt og fritaksmetode det viktigste budskapet for de fleste eiere, men forbeholdet om å følge nabolandene tett er likevel en påminnelse om at 22 % ikke er hugget i stein. Skjermingsforbedringene er en reell, om enn beskjeden, styrking av nøytraliteten, men dissensen viser at de lett kan falle bort i et forlik med tyngdepunkt til venstre. Grunnlagsutvidelsene fortjener mest oppmerksomhet. Hver for seg er de tekniske, men samlet strammer de nettet rundt holdingstrukturer og generasjonsskifter, og retningen er utvetydig. Siden de aller fleste er foreslått utredet, er tidshorisonten usikker, men potensiell eksponering i planlagte eierskifter bør kartlegges nærmere nå mens tilpasningsrommet fortsatt er åpent.  

Personer som flytter fra Norge med urealiserte aksjegevinster ut over p.t. 3 millioner kroner, ilegges utflyttingsskatt, og kan etter den såkalte utdelingsregelen betale skatten i avdrag. Kommisjonens medlemmer har ulike syn på regelverket, men er enige om enkelte oppmykninger. Den særlige "exit-utbytteskatten" foreslås redusert fra 70 % til vanlig utbytteskattesats på 37,84 %. Dette gjør at også en utflytter kan ta ut  utbytte fra eget selskap etter utflytting. Dagens regel om 70 % ekstra utbytteskatt er i praksis drakonisk og neppe i tråd med EØV-avtalen. Videre foreslås unntak fra utflyttingsskatt for personer med midlertidig botid i Norge. Dette er viktig for at norske bedrifter skal kunne tiltrekke seg kompetent arbeidskraft fra utlandet. Endelig foreslås å gi fradrag for etterfølgende verdifall som realiseres innen tre år etter utflytting. Et flertall, alle unntatt Bjerke, Pedersen og Thorstad, vil videreføre 12-årsregelen. 

Etter vårt syn tar de foreslåtte justeringer hensyn til de aller viktigste innvendingene mot dagens exit-skatt. Det er viktige endringsforslag og vedtas dette, vil det medføre en fortsatt streng utflyttingsskatt, men uten dagens nærmest straffeeksersis. For venture- og private equity-miljøer og mobile gründere er nettoeffekten en klar forbedring. 

Kommisjonen viser til at opsjoner er et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde ansatte, og anbefaler som et utgangspunkt at dagens særordning for opsjoner i oppstarts- og vekstselskaper utvides slik at den blir konkurransedyktig med den svenske. En slik endring vil innebære å heve øvre grense for driftsinntekter fra 80 til 280 millioner kroner og øvre grense for balansesum fra 200 til 280 millioner kroner, samt å åpne for at opsjonene kan gjelde aksjer i et annet konsernselskap enn den ansattes arbeidsgiverselskap. Etter vårt syn svarer dette forslaget på et reelt og lenge fremført behov, og en tilpasning mot svensk nivå fremstår udramatisk og bør kunne gjennomføres relativt raskt. 

Kommisjonen peker samtidig på at det kan være hensiktsmessig vurdere å erstatte dagens særordning med en mer generell ordning med beskatning først ved realisasjon av de underliggende aksjene, slik som i gjeldende særordning. Vilkårene i en slik generell ordning må nødvendigvis være gjenstand for nærmere vurdering, og kommisjonen peker på at det bør vurderes vilkår knyttet til minste eiertid, krav om at innløsningskursen ikke er lavere enn markedsverdien ved tildeling og en mulig avgrensning til ikke-børsnoterte selskaper. Det foreslås videre vurdert å avskjære arbeidsgiverselskapets fradragsrett for kostnader knyttet til ordningen. Opsjoner som ikke oppfyller vilkårene i en eventuell ny ordning, må fortsatt beskattes etter de gjeldende generelle reglene, dvs. med lønnsbeskatning ved innløsning av opsjonen og med arbeidsgiveravgift for selskapet. 

Etter vårt syn er dette det mest interessante av de to forslagene. En generell ordning vil innebære en betydelig forenkling og gjøre opsjoner til et vesentlig bredere anvendelig instrument enn i dag. Forslaget er imidlertid foreløpig kun utredet på prinsippnivå, og den reelle verdien vil avhenge av de nærmere vilkårene som eventuelt fastsettes. 

Flere av forslagene med størst provenymessig effekt gjelder merverdiavgiftsområdet. Kommisjonen legger til grunn at merverdiavgiften er en effektiv skatt med lavt samfunnsøkonomisk tap, og at et bredt grunnlag med færrest mulig unntak og reduserte satser gir best resultat. Kommisjonen søker derfor å finansiere lettelser på andre områder gjennom økte inntekter fra merverdiavgiften. 

En av de viktigste endringene er forslaget om å øke den laveste satsen fra 12 til 15 prosent, slik at antall reduserte satser reduseres fra to til én. Dette innebærer økt merverdiavgift på blant annet persontransport, overnattinger og adgang til fornøyelsesparker. Kommisjonen foreslår videre å utrede avgiftsplikt med alminnelig sats (25 prosent) på kommersielle idrettstilbud (treningssentre mv.) og kommersielle kurs (kjøreopplæring, vinkurs mv.), noe som vil innebære en betydelig kostnadsøkning for brukerne av slike tjenester. 

I tillegg foreslås full innfasing av merverdiavgift på elbiler, i tråd med Stortingets tidligere anmodning. Innfasingen er forutsatt gjennomført i løpet av de neste to årene. I dag beregnes det kun merverdiavgift på den delen av kjøpesummen som overstiger 300 000 kroner. 

Av øvrige tiltak på merverdiavgiftsområdet som kommisjonen foreslår utredet, nevnes: 

• Korttidsutleie via delingsplattformer (Airbnb mv.): Kommisjonen anbefaler å utrede særskilte regler i tråd med EUs vedtatte «deemed supplier»-modell, der plattformen anses som leverandør av tjenesten i avgiftsmessig forstand og dermed blir ansvarlig for innkreving og innbetaling av merverdiavgift.
• Frivillig forhåndsregistrering i Merverdiavgiftsregisteret: Kommisjonen foreslår å utrede en endring av reglene slik at de i større grad samsvarer med reglene i EU-land. Formålet er å gi virksomheter mulighet til å fradragsføre inngående merverdiavgift allerede fra oppstartsfasen, før den avgiftspliktige omsetningen har kommet i gang. Dette er et forslag næringslivet har etterspurt over lang tid, og som vil kunne ha stor praktisk betydning for kapitalintensive prosjekter i oppstartsfasen, eksempelvis havvind, landvind og andre infrastrukturprosjekter hvor det kreves konsesjon eller tillatelse.
• Obligatorisk avgiftsplikt ved utleie av næringseiendom: En overgang til obligatorisk avgiftsplikt vil innebære en forenkling av regelverket, ettersom behovet for frivillig registrering bortfaller.
• Merverdiavgift på skadeforsikring: Forslaget vil innebære en økning i husholdningenes forsikringspremier, anslått til 5–7 prosent for privatpersoner. Næringskunder vil derimot kunne komme bedre ut gjennom fradragsrett for inngående merverdiavgift. 

Gevinst ved salg av egen bolig er i dag skattefri når eieren har eid boligen i mer enn ett år og bodd der ett av de siste to årene før salget. For fritidsbolig gjelder tilsvarende fritak etter lengre eier- og brukstid. Dagens ettårige botidskrav skaper terskelvirkninger og åpner for tilpasninger, fordi en eier av to boliger kan gjøre begge gevinstene skattefrie ved å flytte inn i den ene det siste året før salg. 

Kommisjonen vil ikke innføre fordelsbeskatning av egen bolig og foreslår heller ikke endringer i utleiebeskatningen. Forslagene er begrenset til gevinstbeskatningen. 

For primærbolig skisseres en ny modell med økt bo- og eiertidskrav til for eksempel tre år, eventuelt kombinert med forholdsmessig beskatning for perioder eieren ikke har bodd i boligen. Kommisjonen ber departementet utforme en enkel og praktikabel modell, med overgangsregler for dem som i dag oppfyller vilkårene for fritak. 

For fritidsbolig anbefaler flertallet at skattefritaket oppheves, slik at gevinst blir skattepliktig og tap fradragsberettiget etter hovedregelen. Det foreslås overgangsregler der inngangsverdien oppjusteres til markedsverdi, med gradvis innfasing. 

Treårsmodellen for primærbolig er først og fremst rettet mot omgåelse og boligflipping, og reelle primærboliger vil fortsatt være skjermet. Opphevingen av fritidsboligfritaket er derimot en reell skjerping, men oppjusteringen av inngangsverdi til markedsverdi beskytter opparbeidede gevinster. Provenyvirkningen ventes å være begrenset på kort sikt som følge av overgangsregler og fremskyndede salg.  

Lønns- og næringsinntekt ilegges i dag trygdeavgift, trinnskatt og skatt på alminnelig inntekt, mens pensjonsinntekt har lavere trygdeavgift og et eget skattefradrag. Et bærende premiss for kommisjonen er at aldringen av befolkningen øker utgiftene til pensjon, helse og omsorg samtidig som veksten i den yrkesaktive befolkningen avtar, og at skattesystemet derfor bør stimulere til arbeid. 

Kommisjonen foreslår å redusere skatten på lønns-, trygde- og næringsinntekt gjennom en reduksjon i trygdeavgiften på 0,5 prosentenheter. I tillegg foreslås økning i personfradraget på 10 000 kroner. Flertallet foreslår dessuten å heve aldersgrensen for pensjonsskattefradraget fra 62 til 67 år for å styrke insentivene til å stå lenger i arbeid, og peker på at aldersgrensen med fordel kan heves gradvis fra 62 år med ett år per år, slik at de som allerede har tatt beslutningen om å gå av ikke rammes, mens de yngre får sterkere insentiver til å stå i jobb. 

Etter vår oppfatning er logikken sammenhengende, og retningen med redusert skatt på lønn og næringsinntekt er positivt for verdiskapning og ønsket om å arbeide, men de individuelle beløpene er moderate. På dette punktet var det ventet at kommisjonen skulle foreslå større endringer. En person med 700 000 kroner i lønn får om lag kun 3 500 kroner i redusert trygdeavgift, og økningen i personfradraget gir et tillegg på inntil 2 200 kroner.  

Det som fremstår rimelig sikkert, er retningen. En reformert formuesskatt med færre rabatter og lavere, flatere sats, en videreført selskapsskatt på 22 % og fritaksmetode, en gradvis bredere merverdiavgift og en innfasing av merverdiavgift på elbil peker alle samme vei.  

Det som er usikkert, er nesten alt av betydning for den enkelte. Formuesskattesatsen er angitt som et intervall og er reformens avgjørende variabel. De fleste grunnlagsutvidelsene i utbytteskatten, modellen for boliggevinst, tidspunktet for fritidsboligskatten, den generelle opsjonsordningen og kilometeravgiften er alle foreslått utredet videre. 

Tidshorisonten er lang. Forslagene skal først bearbeides i regjeringens stortingsmelding i 2027 og deretter innarbeides i de årlige budsjettene, slik at reelle ikrafttredelser tidligst kan komme i 2027 og 2028 og senere. Hele reformen avhenger dessuten av at det faktisk dannes et bredt forlik. Kommisjonen er ett innspill, og at den verken omfatter Fremskrittspartiet eller Rødt, og at Rødts medlem trådte ut før rapporten ble ferdigstilt, er et reelt forbehold om hvor bredt et eventuelt forlik kan bli. 

Vi anbefaler at klienter vurderer følgende posisjoner. 

• Modellér formuesskatten konkret for ulike satsutfall, særlig for eiere av ikke-børsnoterte driftsselskaper og for beholdninger på NOTC og Euronext Growth, der fjerning av rabatter kan slå ut i betydelig skatteskjerping selv ved lavere sats.
• Gjennomgå holdingstrukturer og planlagte generasjonsskifter i lys av de varslede grunnlagsutvidelsene, herunder realisasjonsbeskatning ved arv og gave til upersonlige skattytere og oppfølgingen av reglene om innbetalt kapital, mens tilpasningsrommet fortsatt er åpent.
• Sikre dokumentasjon av inngangsverdi og påkostninger på bolig og fritidsbolig, fordi endrede gevinstregler vil gjøre slik dokumentasjon nødvendig. Vurder også tidspunktet for et eventuelt salg av fritidsbolig opp mot varslede overgangsregler.
• For vekstselskaper; følg arbeidet med opsjonsbeskatningen, både utvidelsen mot svensk nivå og en mulig generell ordning, og legg foreløpig dagens regelverk til grunn.
• For forbrukernære virksomheter, forsikringsforetak og delingsøkonomiaktører, følg høringene om grunnlagsutvidelser i merverdiavgiften. 

Vi følger arbeidet med stortingsmeldingen og de etterfølgende høringene tett, og bistår gjerne med å vurdere hvordan de enkelte forslagene slår ut for den enkelte virksomhet, eierstruktur eller transaksjon, og med å posisjonere klienter i høringsrundene. 

Dette nyhetsbrevet gir en generell oversikt og er ikke juridisk rådgivning i den enkelte sak. Det bygger på NOU 2026: 9 (foreløpig utgave). Forslagene er kommisjonens anbefalinger, ikke vedtatt rett. Ta kontakt for en konkret vurdering.