Statsbudsjettet 2024 - Få skatteendringer av betydning for næringslivet

Endringene knyttet til skattemessig innbetalt kapital som foreslått av skattekommisjonen innføres ikke. Det foreslås heller ikke nye eller skjerpede regler for exitbeskatning og formuesskatten er nominelt uendret. "Monsterskatten" utredes videre og varsles nå å komme i 2024 med virkning for 2025.

Den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften opprettholdes dessverre i praksis. Innslagspunktet løftes med kun 100 000 kroner til 850 000 kroner. Noen justeringer på rentebegrensningsreglene er foreslått. Grensen for direkte utgiftsføring på driftsmidler endres for første gang siden 1992(!) fra 15 000 kroner til 30 000 kroner.

På enkeltsektorer er det større endringer, og fjerning av det midlertidige høyprisbidraget på vannkraftproduksjonen er det største grepet, og innføres allerede fra 1. oktober 2023. Innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft er også nytt, om enn som forventet. Den mye omdiskuterte "Turistskatten" utredes også videre og det foreslås ingen konkrete forslag her heller.

Det er positivt at Regjeringen foreslår å lovfeste flere tilfeller av skattefri omorganisering. Dette grenseoverskridende fusjon av UCITs-fond, fusjon av sparebanker og konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer. Disse endringene vil medføre bedre fleksibilitet og sparte kostnader i forbindelse med nevnte omorganiseringer.

Nedenfor omtales de relevante endringsforslagene i Statsbudsjettet for 2024 mer i detalj.

1.1 Spesiell omgåelsesregel for lån fra nærstående utenfor konsern

Regjeringen foreslår innstramminger i rentebegrensningsreglene gjennom en spesiell omgåelsesregel for lån fra nærstående utenfor konsernet. Forslaget er ment å stramme inn tilpasningsmuligheter der lån fra nærstående utenfor konsernet kan strømmes nedover i konsernstrukturen, og "kamufleres" som konserninternt lån. Endringen vil særlig ramme konsern med delt eierskap og lånefinansiering fra eierne.

Selskaper i konsern er omfattet av egenkapitalbaserte unntaksregler, som gir fradrag for alle rentekostnader dersom egenkapitalandelen i det norske konsernet er lik den globale egenkapitalandelen. I et helnorsk konsern er det dermed fullt fradrag for alle rentekostnader, både interne og eksterne.

Lån fra nærstående utenfor konsernet faller utenfor unntaksreglene, og her gjelder EBITDA-regelen for lån fra nærstående, som begrenser fradrag til 25 % av skattemessig EBITDA, med terskel på 5 millioner i netto rentekostnader. For å anses som nærstående kreves 50 % eierskap eller kontroll, og nærstående utenfor konsern vil være aktører som oppfyller dette vilkåret uten å kunne konsolidere, eksempelvis ved 50/50 eierskap.

Departementet foreslår at netto renteinntekter fra selskap i konsernet ikke skal regnes med i beregningen av netto rentekostnader til nærstående utenfor konsernet. Dette innebærer at det selskapet i konsernet som betaler rentekostnader til nærstående utenfor konsern, ikke skal hensynta renteinntektene fra andre konsernselskaper. Selskapet vil da få en netto rentekostnad, og må ha skattepliktig inntekt for å ha kapasitet for rentefradrag. Dette vil ofte ikke være tilfellet for et holdingselskap der det kun ligger finansieringskostnader og -inntekter, som etter dagens rentebegrensningsregler nettes mot hverandre slik at netto rentekostnader blir under terskelen på 5 millioner. Forslaget vil derfor ha stor betydning for helnorske konsern med delt eierskap og finansiering fra eierne, som i dag har fullt fradrag for alle rentekostnader. Etter de foreslåtte reglene vil fradragsrammen være begrenset til 25 % av EBITDA.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft med virkning fra inntektsåret 2024.

1.2 Rentebegrepet og leasingavtaler

I høringen fra april 2023 var det også foreslått å utvide rentebegrepet til å omfatte kostnader ved finansielle leasingavtaler. Det fremmes ikke forslag om dette i 2024-budsjettet, men det kan forventes regelendringer i fremtiden.

1.3 Innskrenking i tilpasningsmuligheter ved avgivelse av konsernbidrag

Ved gjeldende rentebegrensningsregler kan en øke og redusere fradragsrammen ved å avgi skattepliktige konsernbidrag, men for et selskap som benytter den balansebaserte unntaksregelen (egenkapitalen i selskapet er høyere enn i konsernregnskapet) skal ikke konsernbidrag fra slike selskaper inngå ved beregning av fradragsrammen hos mottakende selskap. Hvis et datterselskap benytter unntaksregelen for egenkapitalandel og avgir konsernbidrag til morselskapet som ikke bruker egenkapitalunntaket, skal ikke konsernbidraget inngå i fradragsrammen til morselskapet.

Departementet er av den oppfatning av at denne reguleringen ikke er tilstrekkelig, ettersom en kan tilpasse seg via a tredje selskap som ikke benytter unntaksregelen. Hvis et selskap som benytter unntaksregelen avgir konsernbidrag først til et selskap som ikke benytter unntaksregelen, som igjen avgir det samme konsernbidraget til et tredje selskap, vil en kunne øke fradragsrammen i det tredje selskapet, selv om konsernbidraget stammer fra et selskap som har benyttet unntaksregelen.

Det er derfor foreslått regler som hindrer slik tilpasning med virkning fra 1. januar 2024.

2.1 Bakgrunnen for forslaget

Gevinst ved realisasjon er som hovedregel skattepliktig inntekt. Skatteloven kapittel 11 har imidlertid en rekke bestemmelser om skattefri omorganisering av selskap og næringsvirksomhet. I tillegg til de generelle reglene om skattefrihet ved fusjon og fisjon, omdanning og konserninterne overføringer, kan Finansdepartementet gi skattefritak for realisasjonsbeskatning i konkrete tilfeller, såkalt "skattelempe". For å få skattelempe må skattyter sende særskilt søknad og det er som regel flere ukers saksbehandlingstid. I tillegg til merarbeid og økte kostnader kan dette i mange tilfeller medføre at transaksjonen pga. tidsperspektivet ikke kan gjennomføres eller at man må velge en annen transaksjonsform.

Det er derfor positivt at Regjeringen foreslår å lovfeste som skattefri omorganisering noen av de mest vanlige transaksjoner det er praksis for å gi skattefritak. Endringsforslagene er i tråd med forslagene i departementets høringsnotat av 27. februar 2023. Det foreslås også at de tre endringsforslagene gis virkning fra og med inntektsåret 2023. Det er sjelden at regjeringen foreslår at regelendringer som er til skattyters gunst gis virkning tilbake i tid og dette er positivt, selv om mange transaksjoner så langt i 2023 har fulgt tidligere praksis med søknad om skattefritak. Foretak som har fått innvilget søknad om skattefritak etter skatteloven §§ 11-21 eller 11-22 i 2023 for gevinst som er omfattet av endrings-forslagene, vil kunne velge å la være å påberope seg vedtakene om skattefritak, og heller basere seg på ny lovtekst. Vi anbefaler at dem dette er aktuelt for gjør en konkret vurdering av om vilkårene i slikt vedtak om skattelempe er mer gunstig enn de vilkår som nå vil lovfestes.

2.2 Grenseoverskridende fusjon av UCITS verdipapirfond

Mens norske verdipapirfond kan fusjonere skattefritt, har skatteloven ikke regler om skattefri grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond. Slike fusjoner kan derfor medføre skatteplikt i Norge for både fond og andelseiere, dersom transaksjonene ikke er omfattet av fritaksmetoden.

De senere årene har departementet behandlet flere søknader om skattefritak i forbindelse med grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond som er UCITS-fond, altså verdipapirfond hjemmehørende i EU/EØS-land. I alle sakene har det, på bestemte vilkår, blitt innvilget skattefritak for andelseierne. I de siste sakene har det blitt stilt vilkår om at fusjonene skal følge prinsippene for skattefri fusjon i skatteloven kapittel 11 (kontinuitet) og reglene om fusjon i verdipapirfondloven kapittel 5. I tillegg er det stilt vilkår om skattemessig kontinuitet for andelseierne.

Regjeringen foreslår nå at også grenseoverskridende fusjon av UCITS-fond kan skje skattefritt, for både andelseiere og på fondsnivå, likevel slik at reglene om utflyttingsskatt også gjelder ved slike fusjoner. Reglene vil gjelde både ved (i) fusjon der overdragende verdipapirfond er hjemmehørende i Norge og overtakende er utenlandsk fond, (ii) der både overdragende og overtakende fond er hjemmehørende i utlandet og (iii) fusjon der overtakende verdipapirfond er hjemmehørende i Norge og overdragende fond er utenlandsk.

Skattefriheten gjelder under forutsetning av skattemessig kontinuitet både på fondsnivå og hos andelseierne og at fusjonen skjer i henhold til verdipapirfondloven kapittel fem og/eller annen lovgivning i en EØS-stat.

2.3 Fusjon av sparebanker der det opprettes sparebankstiftelse

Sammenslåing og deling av sparebanker er i utgangspunktet omfattet av de generelle reglene om skattefrie fusjoner i skatteloven kapittel 11. Slike omorganiseringer må skje etter samme prinsipper og vilkår som gjelder for fusjon og fisjon av aksjeselskap. Det innebærer blant annet at eiere av egenkapitalbevis i den overdragende banken mottar egenkapitalbevis i den overtagende banken som vederlag.

Ved fusjon eller fisjon der det i forbindelse med omorganiseringen utstedes egenkapitalbevis til en nyopprettet sparebankstiftelse, har det vært diskutert om kravet til eierkontinuitet er oppfylt. Det har derfor utviklet seg praksis der det søkes om skattefritak etter skatteloven § 11-22 for slike fusjoner. Finansdepartementet har innvilget skattefritak i samtlige slike saker på bestemte vilkår. Et av disse er at virksomheten overføres med skattemessig kontinuitet til overtakende bank, og at skattemessig inngangsverdi på egenkapitalbevisene som sparebankstiftelsen mottar, settes lik skattemessig verdi av virksomheten. Det har også blitt stilt vilkår om at ved sparebankstiftelsens realisasjon av slike egenkapitalbevis, forfaller en forholdsmessig andel av den fritatte inntekten til beskatning, selv om sparebankstiftelsen er en skattefri institusjon og selv om gevinst på egenkapitalbevis generelt er omfattet av fritaksmetoden.

Regjeringen foreslår nå å lovfeste at også fusjoner der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser kan gjennomføres skattefritt, forutsatt at fusjonsvederlag i form av egenkapitalbevis overføres til sparebankstiftelsen i tråd med finansforetakslovens bestemmelser. Videre foreslår departementet at den overtakende sparebankstiftelsen ikke lenger vil bli beheftet med en latent skattepliktig gevinst på de egenkapitalbevis den mottar. Sparebankstiftelsens inngangsverdi på de mottatte egenkapitalbevisene skal derfor fastsettes til de mottatte egenkapitalbevisenes virkelige verdi på fusjonstidspunktet. Dette er meget positivt og vil i praksis innebære at alle sparebankstiftelser som er part i en fusjon av sparebanker vil likestilles, ved at både den sparebankstiftelsen som representerer overdragende bank og den som måtte representere overtakende bank vil eie egenkapitalbevis i den overtakende banken uten fremtidig latent skatteplikt.

2.4 Fusjons- og fisjonsfordringer

Regjeringen foreslår skattefri realisasjon av fusjons- og fisjonsfordringer som har oppstått som ledd i trekantfusjoner eller -fisjoner.

Fordi skattemessig og regnskapsmessig verdi på slike fusjons- og fisjonsfordringer ikke nødvendigvis er lik, innebærer konvertering av slike fordringer at det kan oppstå skattepliktig gevinst eller tap hos morselskapet og motsvarende tap eller gevinst hos datterselskapet i konsernfusjonen eller -fisjonen. Ofte kan slik gevinst og tap utliknes med konsernbidrag. Men det er ikke alltid tilfelle, og regjeringen foreslår nå å endre reglene for å unngå de uheldige skattevirkningene som kan oppstå i trekantfusjoner eller -fisjoner som følge av skatt på fusjons- og fisjonsfordringen.

Regjeringen foreslår at skattefrihet innføres allerede med virkning fra 2023, og foreslår i tillegg en valgfri overgangsregel som skal gjelde for selskap som per utgangen av inntektsåret 2023 har en latent skatteposisjon som følge av at den skattemessige verdien på en urealisert fusjons- eller fisjonsfordring avviker fra fordringens pålydende.

Regjeringens forslag medfører en betydelig praktisk forenkling i omorganiseringsprosesser, da skattemessig beregning og håndtering av slike fordringer ofte har medført både utfordringer og merarbeid for selskapene involvert

3.1 Generelt

Regjeringen foreslår å videreføre bunnfradraget i formueskatten på MNOK 1,7 (MNOK 3,4 for ektepar) og innslagspunktet for forhøyet sats på MNOK 20, nominelt. Med dette foreslår regjeringen en reell reduksjon av innslagspunktene for formueskatt da grenseverdiene ikke inflasjonsjusteres, på linje med fjoråret.

Satsene blir ikke gjenstand for endring og utgjør 1,0 % for formue utover bunnfradraget til MNOK 20 og 1,1 % for formue som overstiger MNOK 20. Verdsettelsesrabattene er foreslått videreført uten endringer og er foreslått å utgjøre:

3.2 Endret verdsettelse for næringseiendom utenfor storbyene

Regjeringen foreslår å øke kalkulasjonsrenten (avkastningskravet) med 1,0 % for både utleid og ikke-utleid næringseiendom utenfor byene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger med virkning fra 2024. Dette vil redusere formuesverdiene for næringseiendom med slik geografisk lokasjon med ca. 10 %.

Bakgrunnen for endringen er at de beregnede formuesverdiene basert på gjeldende sjablongmetode hvor det ikke differensieres på geografisk lokasjon i for stor utstrekning gir for høye verdsettelser for næringseiendom utenfor storbyene.

Med tanke på formuesskatt for 2023 nevner vi følgende tilpasningsmulighet: Mange eiendommer vil pga de kraftige renteøkningene ha falt i verdi i løpet av 2023. Videre er det verdt å merke ser at kalkulasjonsrenten (avkastningskravet) fastsettes til årsgjennomsnittet av renten for statsobligasjonsrenter med 10 års løpetid i inntektsåret pluss 5 prosentpoeng. På bakgrunn av mulig verdifall på eiendommer og forventet økning av kalkulasjonsrenten vil det for mange skattytere kunne være fordelaktig å gjennomføre kapitalendring før årsslutt 2023, for å flytte tidspunktet for verdsettelse av næringseiendom ett år frem i tid. Dette må vurderes konkret.

Videre vil metodikken med fastsettelse av avkastningskrav med gjennomsnittlig årsgjennomsnitt kunne innebære en ulempe i et marked med stigende 10 års rente, særlig kombinert med at unoterte aksjeselskap formuesverdsettes året før skattefastsettingsåret. Markedsverdien på næringseiendom vil normalt i større grad være påvirket av 10 årsrenten ved årsslutt enn et beregnet årsgjennomsnitt, og særlig for næringseiendom utenfor storbyene, hvor sjablongmetoden gir høye verdsettelser, vil det kunne være hensiktsmessig å basere seg på takst også for inntektsåret 2023.

4.1 Arbeidsgiveravgift

Regjeringen innførte med virkning fra i år en økning i arbeidsgiveravgiften på 5 % for lønnsinntekter over kr. 750 000. Dette ble omtalt som et situasjonstilpasset tiltak, som skulle bidra til inndekning i statsbudsjettet for 2023. Regjeringen foreslår nå å øke terskelen for ekstra arbeidsgiveravgift til lønnsinntekt over kr. 850 000, i det regjeringen omtaler som en start på utfasingen av den ekstra arbeidsgiveravgiften. Justert for forventet lønnsvekst vil dette gi en økning i terskelen på kr. 63 250, hvilket vi si at tiltaket med ekstra arbeidsgiveravgift for alle praktiske formål videreføres også i 2024. Det er skuffende at Regjeringen i praksis opprettholder det den selv har karakterisert som en midlertid avgift.

Regjeringen foreslår å øke fribeløpet fra 500 000 til 850 000 kroner per år under ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Fribeløpsordningen omfatter arbeidsgivere i sone Ia, sektorunntatte næringer og foretak i vanskeligheter. Endringen innebærer at disse virksomhetene kan beregne lavere arbeidsgiveravgift i hht til soneinndeling i henhold til det økte fribeløpet.

4.2 Ny hjemmel til å skattlegge utenlandske selskap som driver aktiviteter i 200 mils sonen og på sokkelen

For å sikre skatteplikt til Norge og oppnå likebehandling av norske og utenlandske aktører, foreslår regjeringen å innføre en begrenset skatteplikt i skatteloven for utenlandsk selskap som deltar i visse former for virksomhet utenfor sjøterritoriet. Det gjelder mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, utnyttelse av fornybare energiressurser (havvind mv.) i 200-milssonene og utøvelse av karbonhåndtering i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel. Forslaget, som i all hovedsak er i overenstemmelse med tidligere høringsforslag, innebærer at det innføres særskilt hjemmel til begrenset beskatning av utenlandske selskap som utfører disse aktivitetene, og for alle aktiviteter gjelder skatteplikten også tilknyttet virksomhet. Regjeringen avventer imidlertid innføringen av hjemmel til å skattlegge utenlandsk arbeidstakers arbeidsinntekt tilknyttet disse aktivitetene til 2025, da de ønsker å utrede utformingen av slike regler nærmere.

4.3 Ny avskrivningssats for elektriske varebiler

Siden 2017 har det eksistert en forhøyet avskrivningssats for elektriske varebiler. Regjeringen foreslår nå å redusere den forhøyede avskrivningssatsen fra 30% til den ordinære 24% som for andre varebiler.

Det pekes på at endringen har bakgrunn i prinsippet om at skattemessige avskrivninger bør reflektere økonomisk verdifall, påpekt av Torvik-utvalget. Regjeringen viser i tillegg til at utviklingen av det økte salget av elvarebiler og at elvarebiler nå utgjør om lag en tredjedel av alle nyregistrerte varebiler, taler for å avvikle den forhøyede satsen.

Fra 2024 vil skattepliktige med elvarebil ikke lenger trenge en separat avskrivningskonto, men kan i stedet føres i samme kategori som øvrige driftsmidler i saldogruppe c) med en sats på 24%. Endringen er foreslått å tre i kraft umiddelbart, med effekt fra inntektsåret 2024.

4.4 Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler – grensen økes fra NOK 15 000 til 30 000

Kostprisen til et driftsmiddel skal aktiveres og avskrives når driftsmiddelet er "varig og betydelig". Driftsmiddelet anses betydelig når kostprisen overstiger 15 000 kroner. Slike driftsmidler føres på saldo og det gis fradrag for avskrivninger etter den sats som gjelder for saldogruppen.

Etter dagens regler kan hele saldoen fradragsføres når de er lavere enn NOK 15 000 før årets avskriving. Tilsvarende gjelder at negativ saldo under NOK 15 000 skal inntektsføres. Regjeringen foreslår at beløpsgrensen økes til NOK 30 0000. Forslaget innebærer at kostpris ved erverv av driftsmiddel kan utgiftsføres når den er mindre enn NOK 30 000. Tilsvarende vil påkostning på driftsmiddel under NOK 30 0000 kunne utgiftsføres. Forslaget innebærer videre at resterende saldo og gevinst- og tapskonto som ved utløpet av inntektsåret er lavere enn NOK 30 0000 kan utgiftsføres. Negativ saldo og negativ gevinst- og tapskonto skal tilsvarende inntektsføres dersom den er lavere enn NOK 30 0000.

4.5 Grunnrenteskatt for havbruk

4.5.1 Opprettelse av prisråd

Stortinget vedtok 31. mai i år å innføre grunnrenteskatt for produksjon av laks, ørret og regnbueørret med virkning fra 1. januar 2023. Effektiv skattesats for 2023 er 25%. Inntektssiden av grunnrenteskatten skal beregnes med utgangspunkt i en normpris, som tilsvarer markedsverdi på merdkanten av solgt laks, ørret og regnbueørret. Stortinget har forutsatt at det skal opprettes et prisråd som fastsetter normprisen, og har gitt forskriftshjemmel til å opprette dette prisrådet. Finansdepartementet opplyser at en vil fortsette arbeidet med å etablere et prisråd.

4.5.2 Sikringskontrakter

Aktørene i bransjen vil kunne sikre inntekten ved å inngå finansielle sikringskontrakter, som alternativ til å forplikte seg til fysisk levering til avtalt fastpris. Regjeringen går inn for å likebehandle fysiske og finansielle fastpriskontrakter, og foreslår at finansielle sikringskontrakter skal inngå i grunnlaget for grunnrenteinntekt.

Forslaget gjelder bare finansielle kontrakter inngått for sikringsformål, slik at kontrakter inngått med sikte på spekulasjon faller utenfor. Avgrensingen vil bli nærmere regulert i forskrift. Oppdrettsselskapene må imidlertid selv ta stilling til den konkrete avgrensningen ved innrapportering av sikringskontraktene til prisrådet. Endringen er foreslått med virkning fra 1. januar 2024.

4.6 Utvidelse av industrikraftunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft – kontraktstid reduseres fra syv til tre år

Grunnrenteskatt for vannkraft beregnes som hovedregel på grunnlag av spotpris for produsert kraftmengde i de aktuelle tidsavsnitt. Det gjelder imidlertid bl.a. unntak for produsert kraft som selges i henhold til kontrakter inngått etter 1. januar 1996 med uavhengig kjøper, forutsatt at kontrakten omfatter en samlet leveranse på minst 150 GWh i løpet av kontraktsperioden og kraften forbrukes i kjøpers produksjonsvirksomhet. Unntaket omfatter imidlertid bare kontrakter som er inngått for minimum syv år.

Regjeringen foreslår at kravet om varighet for kontrakter som omfattes av industrikraftunntaket reduseres fra syv til tre år. Formålet er å gi økt fleksibilitet og mulighet for økt forutberegnelighet for kraftkrevende industri.

Endringen er foreslått med virkning fra 1. januar 2024.

5.1 Avvikling av fritaket for hydrogenbaserte elbiler

Regjeringen foreslår å avvikle fritaket for omsetning og leasing av elbiler med brenselsceller, det vil si hydrogenbaserte elbiler. Forslaget innebærer at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av hydrogenbaserte elbiler som leveres til kunde etter 31. desember 2023.

5.2 Endring av merverdiavgiftsfritak for aviser

Regjeringen foreslår en endring i merverdiavgiftsloven om fritak for aviser. Forslaget innebærer at elektroniske aviser kan ha et større innhold av levende bilder og lyd, og fortsatt være fritatt merverdiavgift. Vilkåret i merverdiavgiftsloven om at aviser som omfattes av fritaket; «i hovedsak må inneholde tekst eller stillbilder», endres til at aviser som skal omfattes av fritaket må inneholde «en overveiende andel tekst og stillbilder». Hovedformålet til avisen må likevel fortsatt være å produsere nyhets- og aktualitetsstoff i form av tekst eller stillbilde, for at de skal omfattes av avgiftsfritaket, som innebærer at innhold i form av tekst eller stillbilde må utgjøre mer enn 50 %.

6.1 Avvikling av avgiften på kraftproduksjon (høyprisbidraget) med tilbakevirkning fra og med 1. oktober 2023

Regjeringen innførte ved virkning fra 2022 et høyprisbidrag på kraftproduksjon. Høyprisbidraget ble satt til 23% av gjennomsnittspris pris på kraft per måned som overstiger 70 øre per kWh. Regjeringen har tidligere varslet at høyprisbidraget skal avvikles innen utgangen av 2024. Regjeringen foreslår imidlertid nå å avvikle høyprisbidraget allerede med virkning fra 1. oktober 2023. Bakgrunnen for forslaget er at den ekstraordinære situasjonen som gjaldt da høyprisbidraget ble innført høsten 2022 ikke lenger i samme grad gjør seg gjeldende.

Forslaget forutsetter Stortingets vedtak i desember før det kan iverksettes. Kraftprodusentene må derfor fortsatt rapportere og betale høyprisbidraget til Skatteetaten for oktober og november etter gjeldende regler, men dette kan korrigeres i skattemeldingen etter Stortingets vedtak. Betalt avgift for oktober og november vil deretter bli tilbakebetalt av Skatteetaten.

6.2 Diverse avgiftsendringer

Det betales i dag en avgift på kraft produsert i landbaserte vindkraftverk (kraftverk med én eller flere vindturbiner). For 2024 foreslår Regjeringen å øke satsen fra 2 øre/kWh til 2,3 øre/kWh.

Oppdrettere med akvakulturanlegg i norsk territorialfarvann betaler i dag avgift på produksjon av fisk når fisken er slaktet. For 2024 foreslår Regjeringen å prisjustere avgiftssatsen fra kr 0,90 til kr 0,935 per kg. produsert laks, ørret og regnbueørret. Det er slaktetallet som tillatelsesinnehaveren rapporterer til Fiskeridirektoratet som er avgiftspliktig, og som utgjør avgiftsgrunnlaget.

For 2024 foreslår Regjeringen å prisjustere flypassasjeravgiften til kr 85 for flyginger med sluttdestinasjon i Europa og kr 332 for andre flyginger.

Regjeringen foreslår å beholde de nominelle beløpene for minstefradrag i lønn og trygd, det vil si ingen inflasjonsjustering, og foreslår i stedet at personfradraget økes med kr. 8 650 til kr. 88 250 i 2024. Videre foreslår regjeringen å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 i 2024, til henholdsvis 7,8 % og 11,0 %.

Regjeringen foreslår langt på vei å inflasjonsjustere trinnene for trinnskatten for inntekter opptil kr. 926 800. For inntekter over kr. 926 800 og opptil kr. 1 500 000 er justeringen langt under forventet inflasjon, og dette innebærer da reelt sett en skatteskjerpelse. Videre foreslås satsene i trinnskatten for høyere inntekter (foreslått fra kr. 670 000) økt med 0,1. Det vil si at satsene for de øverste trinnene med foreslåtte innslagspunkter på kr. 670 000 for trinn 3, kr 937 900 for trinn 4 og kr. 1 573 500 for trinn 5 er i forslaget på henholdsvis 13,6 %, 16,6 % og 17,6 %. Når trygdeavgift og trinnskatt ses under ett, videreføres dermed marginalskatten på arbeidsinntekt uendret i trinn 3 til 5, det vi at marginalskattesatsen forblir på 47,4 %.

Skatteloven § 4-19 (4) omhandler verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i selskaper som eier akvakulturtillatelser (som f.eks. fiskeoppdrett). For øyeblikket bruker loven begrepet "formuesverdi" for å beskrive hvordan man verdsetter disse tillatelsene. Bruken av dette begrepet kan skape forvirring, ettersom det kan tolkes som at verdien av tillatelsen, minus verdsettelsesrabatten, skal inngå i beregningen, og ikke omsetningsverdien som angitt i takseringsforskriften. Derfor foreslår regjeringen å gjøre teksten tydeligere ved å bytte "formuesverdi" med "omsetningsverdi", i tråd med det som ble angitt i lovforarbeidene.

9.1 PILAR 2 - Global minimumsbeskatning av store konserner

Pilar 2 handler om å sikre en minimumsbeskatning av store, flernasjonale konsern. Planen er at det skal etableres et gulv slik at disse konsernene får en effektiv global selskapsskattesats på minimum 15 prosent. Dette skal redusere skattekonkurransen mellom land, og dempe insentivene til internasjonal skatteplanlegging og overskuddsflytting. Mange land, herunder EU-medlemslandene, planlegger å innføre reglene i sin interne rett fra og med 2024.

I Norge har et forslag om å innføre pilar 2-reglene i norsk rett nylig vært på høring. I statsbudsjettet varsler regjeringen at de tar sikte på å legge frem en proposisjon senere i høst med forslag om å innføre en global minimumsbeskatning av store konserner med virkning fra og med 2024.

9.2 Forslag til nøytrale merverdiavgiftsregler ved leasing

Regjeringen sender nå et forslag til endrede merverdiavgiftsregler for leasing på høring. Forslaget innebærer at tilbakeføringsbeløp for fradragsført merverdiavgift skal beregnes etter faktisk restverdi og ikke en sjablong, slik det gjøres i dag. Dette innebærer økt tilbakeføring av mva for biler som tas ut av leasingvirksomhet, og vil særlig ramme fossilbiler som leases på langtidskontrakter. Det tas sikte på å legge frem forslag til endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024, med iverksettelse fra 1. juli 2024.

9.3 Turistskatt

Mange land har innført en turistskatt for å finansiere fellesgoder innen reiseliv, men Norge har ennå ikke implementert dette. Til tross for Stortingets anmodning om et konkret forslag til en slik skatt, trenger regjeringen ytterligere tid til utredning. Innføringen reiser komplekse spørsmål knyttet til bl.a. EØS, personvern og allemannsretten, ifølge regjeringen. Nærings- og fiskeridepartementet har nylig gjennomgått anbefalinger fra Reisemålsutvalget, som blant annet har vurdert innkreving av en slik skatt. I tillegg har regjeringspartiene i Hurdalsplattformen åpnet for pilotprosjekter for utprøving av besøksbidrag. Regjeringen har opprettet en arbeidsgruppe for å utrede muligheter for slike pilotprosjekter.

9.4 Landbasert vindkraft - innføring av grunnrenteskatt fra 1. januar 2024

Regjeringen fremmet den 29. september 2023 forslag om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Forslaget er omtalt i Prop. 2 LS (2023–2024). Den effektive skattesatsen foreslås satt til 35 prosent, altså fem prosentpoeng lavere enn det opprinnelige forslaget som ble fremmet 28. september 2022.

Grunnrenteskatten er utformet som en kontantstrømskatt, slik at kostnader til investeringer foretatt fra og med 1. januar 2024 kommer umiddelbart til fradrag. For investeringer foretatt før 1. januar 2024 videreføres inngående saldo, slik at avskrivninger på gjenværende saldo kommer til fradrag i inntektsgrunnlaget. I tillegg gis det kompensasjon for en "venterente" som skal hensynta redusert nåverdi av fradraget ved at avskrivningene kommer over tid.

Inntektsgrunnlaget, dvs. verdien av produsert kraft, beregnes som hovedregel til spotmarkedspris. Unntak er foreslått for kraftavtaler inngått før 28. september 2022. Det foreslås også midlertidig unntak for standard fastprisavtaler (tilsvarende unntaket for vannkraft), samt for langsiktige, fysiske kraftavtaler for nye prosjekter som inngås i årene 2024–2030.

Negativ grunnrenteinntekt kan fremføres mot senere års positiv grunnrenteinntekt med et rentetillegg. Ved

Regjeringen fastholder forslaget om å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra og med inntektsåret 2024, og fastholder videre den foreslåtte (effektive) skattesatsen på 35 pst.

9.5 'Monsterskatten' utsettes - antakelig til 2025

Finansdepartementet sendte våren 2022 et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring, såkalt "monsterskatt". Forslaget ble sterkt kritisert da det ville innebære svært høy og dels urimelig beskatning av visse eiendeler som var eid av selskaper, men kunne være gjenstand for privat bruk. Videre varslet regjeringen at et justert forslag til særregler ville bli lagt frem i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024.

I statsbudsjettet for 2024 skriver regjeringen nå at det er viktig, men krevende, å finne en god balanse mellom hensynet til på den ene siden å forenkle Skatteetatens kontrolloppgave og på den andre siden å ivareta skattyternes forutberegnelighet. Regjeringen ønsker derfor å arbeide videre med justeringer av det forslaget som ble sendt på høring, og fremmer ikke nå forslag til særregler for beskatning av privat konsum i selskap. Det tas i stedet sikte på å fremme et forslag til mer målrettede særregler i 2024, med ikrafttredelse i 2025.

10.1 Skattemessig innbetalt kapital

Tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital er skattefritt for aksjonæren og regnes ikke som utbytte. Skatteposisjonen følger aksjen, slik at en ny aksjonær overtar denne uavhengig av egen investering eller aksjens kostpris. Det såkalte Torvik-utvalget foreslo to sentrale endringer i dette: i) at innbetalt kapital skal fordeles på selskapet totalt og ikke på den enkelte aksje, og ii) begrense skattefrie tilbakebetalinger til aksjens inngangsverdi. For mange aksjonærer ville disse endringene ha betydd en redusert mulighet for skattefri tilbakebetaling fra selskapet.

Det var knyttet spenning til om regjeringen ville fremme noen av disse forslagene i statsbudsjettet for 2024, men det har de ikke gjort. Dette innebærer at aksjonærer fortsatt kan motta skattefrie tilbakebetalinger hvis deres aksjer inneholder innbetalt kapital. Selv uten spesifikke endringsforslag i statsbudsjettet for 2024, bør aksjonærer med en betydelig mengde innbetalt kapital være oppmerksomme på muligheten for endringer i fremtiden og vurdere muligheten for å bruke posisjonen før mulige endringer trer i kraft.