Uttalelse fra ICJ om staters klimaforpliktelser

Den 23. juli 2025 publiserte Den internasjonale domstolen (ICJ) en omfattende rådgivende uttalelse vedrørende staters folkerettslige forpliktelser i forbindelse med klimaendringer. Uttalelsen springer ut av resolusjon 77/276 vedtatt av FNs generalforsamling i 2023, som ba ICJ om å gi en rådgivende uttalelse om staters klimaforpliktelser. ICJs behandling av temaet har skapt betydelig engasjement internasjonalt, med innspill fra en rekke stater og organisasjoner under prosessen.

I sin uttalelse ble ICJ bedt om å svare på to hovedspørsmål:
a) Hva som er staters forpliktelser under internasjonal rett når det gjelder å sørge for beskyttelse av klimaet og andre deler av miljøet fra menneskeskapte utslipp av klimagasser, og
b) Hva som er de rettslige konsekvensene for en stat ved brudd på de identifiserte forpliktelsene

Som svar på spørsmål a) fastslår ICJ blant annet at folkerettslig sedvanerett pålegger alle stater en forpliktelse til å forhindre vesentlig skade på miljøet ved å utøve tilbørlig aktsomhet og bruke alle mulige virkemidler for å forhindre at aktiviteter innenfor deres jurisdiksjon eller kontrollsfære medfører alvorlig skade på klimaet og andre deler av miljøet. 

Videre understrekes det at en stats unnlatelse av å treffe hensiktsmessige tiltak for å beskytte klimaet mot utslipp av klimagasser kan utgjøre en folkerettsstridig handling som kan tilregnes den aktuelle staten. Som eksempel på aktiviteter som kan anses som folkerettsstridige i denne sammenhengen nevner ICJ "fossil fuel production, fossil fuel consumption, the granting of fossil fuel exploration licences or the provision of fossil fuel subsidies". I en slik sammenheng er det ikke utslippene av klimagasser i seg selv som utgjør den folkerettsstridige handlingen, men bruddet på forpliktelsen til å beskytte klimaet fra alvorlig skade som følge av menneskeskapte klimagassutslipp.

Det presiseres av ICJ at en stat også kan bli ansvarlig for privates skade på miljøet, for eksempel der staten har mislyktes i å utvise tilbørlig aktsomhet ved å ikke gjøre de nødvendige regulatoriske tiltakene for å begrense mengden utslipp forårsaket av private aktører under sin jurisdiksjon. 

I uttalelsens del om staters klimaforpliktelser gir ICJ også flere viktige avklaringer om forpliktelsene etter Parisavtalen, herunder plikten til å fremlegge nasjonalt fastsatte bidrag (klimamål):

• ICJ anser 1,5°C-målet som partenes avtalte primære temperaturmål for å begrense den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen,
• Samlet sett må de nasjonalt fastsatte bidragene være egnet til å nå målet om å begrense global oppvarming til 1,5°C over førindustrielt nivå,
• Partene må gjøre sitt ytterste for å sørge for at deres bidrag representerer den høyest mulige ambisjonen, der standarden blant annet avhenger av landets bidrag til klimagassutslipp, og
• Partene må gjøre sitt ytterste for å oppnå sine nasjonalt fastsatte klimamål, blant annet gjennom implementering av nødvendig lovgivning og håndhevingsmekanismer.

Til spørsmål b) fremholder ICJ at rettslige konsekvenser ved brudd på klimaforpliktelsene kan inkludere et krav om opphør av den folkerettsstridige handlingen, krav om å gi garanti på ikke-gjentakelse, samt andre rettsmidler. ICJ åpner også for at stater kan søke erstatning for klimaskade fra andre stater. ICJ uttaler at klimaforpliktelser er erga omnes-forpliktelser, noe som betyr at det er forpliktelser overfor alle og enhver stat kan påberope andre staters ansvar. ICJ utelukker heller ikke at private parter i visse tilfeller kan påberope en stats ansvar ved brudd på forpliktelsene identifisert i uttalelsen, men påpeker at spørsmålet om det foreligger et brudd på klimaforpliktelsene som kan utløse rettsmidler for en stat, må vurderes konkret.

Før ICJ konkluderer på problemstillingene, understrekes det at spørsmålene ICJ står overfor er mer enn rent juridiske, ettersom klimaendringer representerer et eksistensielt problem som truer alle livsformer. Domstolen anerkjenner at folkeretten har en viktig, men begrenset rolle i dette, og at en fullstendig løsning krever bidrag fra alle kunnskapsfelt.

For mange representerer likevel uttalelsen en viktig milepæl i å klargjøre at skade på klimaet ikke bare er urettmessig, men ulovlig under folkeretten. Selv om ICJ ikke har rettslig bindende myndighet, har domstolen stor innflytelse på internasjonal rett, og uttalelsen vil ha funksjon som rettskilde for andre rettsanvendere. Det er å forvente at uttalelsen vil bli påberopt i verserende og fremtidige klimasøksmål.