På norsk
Direktiv om retten til reparasjon
Status
Direktivet trådte i kraft 30. juli 2024 og EU-medlemsstater må implementere direktivet i nasjonal rett med frist 31. juli 2026.
Status i Norge
Forordningen er under vurdering i EØS/EFTA-landene. Implementeringsprosessen i norsk lov er ikke påbegynt.
Formålet med direktivet er å fastsette felles regler som skal fremme reparasjon av varer i forbrukerkjøp.
Forslaget innebærer både en plikt til å tilby reparasjon for visse varer og en generell regulering av reparasjonsvirksomheten.
Produsentens reparasjonsplikt gjelder for nærmere bestemte varer som det etter EU-lovgivningen stilles reparasjonskrav til. Disse rettsaktene er listet opp i direktivets vedlegg II og kan oppdateres. Foreløpig omfatter de blant annet vaskemaskiner, kjøleskap, støvsugere, mobiltelefoner, nettbrett samt servere og datalagringsprodukter.
Reparasjon hos produsenten kan enten være gratis eller mot et rimelig vederlag. Reparasjonsplikten gjelder bare dersom reparasjon er mulig, og produsenter kan inngå avtaler med tredjeparter for å oppfylle sin reparasjonsplikt.
EU vil også etablere en europeisk online plattform for reparasjonstjenester. Plattformen skal gjøre det enklere for forbrukerne å finne aktører som tilbyr reparasjonstjenester, men det er ikke obligatorisk å bruke den.
Det innføres også endringer som innebærer at dersom forbrukeren velger retting som misligholdsbeføyelse, skal selgerens ansvarsperiode forlenges én gang med 12 måneder. Selgeren pålegges også en plikt til å informere forbrukeren om retten til å velge mellom retting og omlevering, samt muligheten for en forlenget ansvarsperiode.