COP28: Global Stocktake

Om bare noen få dager vil verdens land samle seg til det 28. klimatoppmøtet (COP28) i Dubai for å diskutere hvordan klimautfordringene skal håndteres. Fra 30. november til 12. desember vil representanter og statsoverhoder fra hele verden samles for å diskutere og forhandle om hvordan verden skal begrense og håndtere klimaendringer, herunder i tråd med Parisavtalens målsetninger. 

Et av punktene på agendaen til COP28 er konklusjon og gjennomgang av første utgaven av den Globale Gjennomgangen (the Global Stocktake). Den globale gjennomgangen er en evalueringsrapport som vil komme ut med 5 års mellomrom og belyse hvordan verden ligger an med å nå Parisavtalens målsettingene rundt klimautslipp – nemlig å begrene temperaturstigningen til godt under 2 grader, helst 1,5 grader.

Rapporten er en del av Parisavtalens mekanisme for ansvarlighet, transparens og oppfølging. Den skal gjøre landene i stand til å følge med på utviklingen i klimaendringer og vurdere hvordan tiltakene som er iverksatt så langt fungerer – og justere de etter behov.

En synteserapport kom ut i september i år og på COP 28 skal landene diskutere resultatene og de nødvendige tiltakene. Synteserapporten bekrefter og understreker et betydelig sprik mellom landenes nåværende ambisjoner rundt utslippskutt og de nødvendige kuttene som må finne sted for å nå Parisavtalens temperaturmål. Man forventer at det nåværende ambisjonsnivået vil føre til en temperaturøkning på mellom 2,4 og 2,6 grader – som er et stykke unna målet på godt under 2 grader. Det er derfor klart at ytterligere tiltak er nødvendig for å nå temperaturmålet i Parisavtalen.

Synteserapporten nevner både opptrapping av utvikling og bruk av fornybar energi og utfasing av urensede fossile brensler, samt innsats rettet mot såkalte "hard-to-abate"-sektorer (f.eks. transport og industri) som viktige tiltak for å kutte utslipp ytterligere. Det forventes at implementeringen av disse tiltakene blir aktuelle temaer på COP28. Videre vil økning av landenes ambisjoner for klimautslipp vil være et sentralt tema. Espen Barth Eide, sammen med klima- og miljøminister Grace Fu fra Singapore, har fått i oppgave av toppmøtesjefen til å lede forhandlingen om utslippskutt frem mot og under toppmøtet.

Den globale gjennomgangen understreker også behovet for økt innsats rundt tilpasning til klimaendringer og påpeker at dette har foreløpig vært et punkt med manglende implementering på globalt nivå.

I forkant av COP27 i fjor la den norske regjeringen frem et mål om 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030, men det har i etterkant vært reist spørsmål om Norge vil være i stand å nå dette målet. Det har foreløpig ikke kommet noen oppdaterte klimautslippsmål fra Norge i sammenheng med forberedelsene til COP28.

Samtidig øker presset mot Norge som et fossilproduserende land – og forventninger i sammenheng med utfasing av fossile brensler.

Den ferske rapporten Energy Transition Norway 2023, publisert at DNV og Norsk Industri 21. November, bekrefter behovet for rask omstilling for å nå utslippsmålene, og peker på ny kraftproduksjon som en viktig nøkkel for å øke tempoet for avkarbonisering i Norge.

Det er ventet at evalueringen vil føre til at statene iverksetter ytterligere tiltak for å innfri Parisavtalens utslippskutt. Dette vil kunne medføre ytterligere insentiver for fornybarinvesteringer og investeringer i andre sektorer som kan bidra til betydelige kutt, som transport og industri. I tillegg vil klimatilpasning, det vil si aktiviteter som bidrar til å minske risikoen klimaendringene medfører, som for eksempel forsikringsordninger, bli ytterligere attraktivt. EUs taksonomi vil kunne være et relevant verktøy i vurderingen av om investeringer i tilstrekkelig grad bidrar til utslippskutt eller klimatilpasning.