Finanstilsynet vil gjennomgå praksisen med rettede emisjoner

Finanstilsynet tar med dette initiativ til å nærmere analysere den utbredte praksisen med rettede emisjoner i det norske aksjemarkedet. I en rettet emisjon tilbyr utstederen nye aksjer til et bestemt utvalg av aksjeeiere og/eller nye investorer. Slike emisjoner, som innebærer at hovedregelen om eksisterende aksjeeieres fortrinnsrett fravikes, har blitt den faktiske hovedregelen (mer enn 90 % av innhentet kapital i perioden 2017-2022) blant noterte selskaper. Samtidig har praksisen vært gjenstand for betydelig debatt og kritiske røster, som illustrert av den pågående refinansieringen av Solstad Offshore ASA.

Brevet fra Finanstilsynet må leses i sammenheng med tematilsynet hos Oslo Børs og ti verdipapirforetak i 2023 med fokus på deres rolle i rettede emisjoner i 2022. Mens rapportene om verdipapirforetakene allerede er publisert, forventes rapporten om Oslo Børs' rolle å bli offentliggjort snart.

I brevet understreker Finanstilsynet at det kan være gode grunner til å innhente kapital gjennom en rettet emisjon. Et påpekt eksempel på saklig grunn til å gjennomføre en slik emisjon er at selskapets økonomiske situasjon tilsier at kapital må innhentes raskt. Andre relevante forhold er at selskaper er avhengig av å 'time' markedet eller, særlig praktisk, at man unngår det det tidkrevende og kostnadsdrivende prospektregelverket.

På bakgrunn av tematilsynet og tidligere uttalelser fra Finanstilsynet og Oslo Børs, bør utstedere og verdipapirforetak være bevisst på følgende:

• Enhver rettet emisjon krever "saklig grunn" og at den fordelen selskapet oppnår ved å fravike fortrinnsretten er forholdsmessig med ulempen dette medfører for utelatte aksjeeiere.
• Kun formål som fremmer selskapet som helhet utgjør saklige grunner.
• Det stilles skjerpede krav til saklighet ved større utvanning og/eller større avvik mellom emisjonskurs og markedskurs (rabatt).
• Styret bør før beslutningen tas dokumentere at det ikke foreligger andre metoder for kapitalinnhenting som ivaretar emisjonens formål uten å forskjellsbehandle aksjeeierne.
• Reparasjonsemisjoner kan ha betydning for saklighetsvurderingen og kravet til forholdsmessighet. Den konkrete reparerende effekten må vurderes. En reparasjonsemisjon erstatter ikke utsteders plikt til å vurdere alternative finansieringskilder som resulterer i mindre grad av forskjellsbehandling.
  
• Verdipapirforetak skal informere og rådgi om alternative emisjonsformer og dokumentere at de har gitt slik rådgivning. Disse pliktene gjelder uavhengig av utsteders egne vurderinger.

Selskaper som utsetter aksjeeiere for forskjellsbehandling uten ha tilstrekkelig grunnlag risikerer at utelatte aksjeeiere fremmer erstatningssøksmål mot styret eller eiere som deltar i emisjonen, typisk store eiere som er representert i styret. Noterte selskaper står også i fare for å ilegges overtredelsesgebyr fra Oslo Børs. I tillegg kommer risikoen for omdømmetap og mistillit i markedet både for utsteder og beslutningstakere.

For verdipapirforetak er antagelig den mest aktuelle reaksjonsformen kritikk fra Finanstilsynet, eventuelt med pålegg om å lage nye rutiner som mer uttrykkelig pålegger foretaket å rådgi utstedere omkring emisjonsform.

Vi kan forvente at debatten rundt dette temaet vil fortsette, og at ulike interessenter vil gi sine synspunkter i løpet av prosessen


Forslaget om å utrede rettede emisjoner og likebehandling kommer i forlengelse av Finanstilsynets tilsyn av temaet, som har omfattet blant annet Oslo Børs og ti verdipapirforetak. Les mer på Finanstilsynets hjemmesider.