Ny dom fra Høyesterett – beregning av etteroppgjør ved feilklassifisering

Høyesterett avsa 20. desember 2024 en avgjørelse om beregning av etteroppgjør og feriepenger for arbeidstakere som feilaktig har blitt klassifisert som oppdragstakere. 

Sakens parter var Recoveryakademiet AS og tre engasjerte oppdragstakere. Recoveryakademiet er et selskap som tilbyr helse- og velferdstjenester til det offentlige, inkludert heldøgns helse- og omsorgsarbeid i boliger for brukere med psykiske lidelser og rusproblemer. Selskapet benyttet seg av både ansatte og selvstendige oppdragstakere for å dekke behovet for arbeidskraft. 

De ansatte arbeidet i såkalt "medleverturnus", noe som kort oppsummert og noe forenklet, innebærer at de ansatte bor sammen med brukerne over lenger tid og er unntatt arbeidsmiljølovens ordinære regler om arbeidstid. Medleverturnus er regulert i en egen forskrift ("Forskrift om arbeid i institusjon som har medleverordning"), som har egne regler for arbeidstid, herunder begrensninger på ukentlig arbeidstid, samt egne krav til hviletid. 

Oppdragstakerne ble derimot engasjert gjennom oppdragsavtaler med seks måneders varighet, som ble fortløpende forlenget. De leverte og fakturerte tjenestene på timebasis, og arbeidet totalt sett mer enn de som var ansatt som arbeidstakere.  

En av oppdragstakerne gikk til sak mot Recoveryakademiet og hevdet at hen var feilklassifisert som selvstendig oppdragstaker og dermed skulle ha etterbetalt lønn, feriepenger mv.  Recoveryakademiet aksepterte senere at oppdragstakeren var feilklassifisert, men bestred kravene som var blitt gjort gjeldende på etterbetaling. To andre oppdragstakere trådte senere inn i saken med samme krav.  

Oppdragstakerne vant frem i tingretten og lagmannsretten, og Recoveryakdemiet anket saken til Høyesterett. Saken reiser mange av de samme problemsstillingene som ble tatt opp i et tilsvarende søksmål mot Aleris AS, senere Stendi AS. I Stendi-saken fikk oppdragstakerne medhold i betydelige etterbetalingskrav i lagmannsretten. Stendi AS anket dommen til Høyesterett, men den ble ikke tillatt fremmet. Saken mot Recoveryakademiet ble derimot sluppet inn, og det har derfor vært knyttet stor spenning til Høyesteretts avgjørelse. 

Det første Høyesterett tok stilling til var hvilke prinsipper som gjelder for etteroppgjør av tilleggskrav for arbeidstakere som feilaktig har blitt klassifisert som oppdragstakere. Kravene knyttet seg i dette tilfellet til betaling for ubetalt overtid, ubetalte timer og ulempetillegg. 

Høyesterett delte seg i synet på spørsmålet, og flertallet på tre dommere la til grunn at beregningen av et etteroppgjør må ta utgangspunkt i arbeidsmiljølovens ordinære regler om arbeidstid og overtidsbetaling. Det vil si at arbeid som overstiger arbeidsmiljølovens grense for alminnelig arbeidstid på 9 timer i løpet av 24 timer, skal klassifiseres som overtidsarbeid og kompenseres deretter. Flertallet fastslo videre at det må gjøres fradrag for de delene av kravet som allerede er betalt for å unngå overkompensasjon. Det vil bero på en konkret vurdering i hver sak og bevisbyrden for overkompensasjon ligger hos arbeidsgiver. 

Den andre hovedspørsmålet Høyesterett tok stilling til var om det skulle beregnes feriepenger av konsulenthonoraret oppdragstakerne hadde mottatt, og om slike krav foreldes. Høyesterett kom til at hele konsulenthonoraret måtte anses som arbeidsvederlag, og dermed var en del av feriepengegrunnlaget. Videre viste Høyesterett til at foreldelsesfristen for krav på feriepenger først starter å løpe siste lønningsdag før feriens avvikling, som er da arbeidstaker tidligst kan kreve å få feriepengene utbetalt. Ved opphør av arbeidsforhold, slik som i den aktuelle saken, skal feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden.  

Deretter viste Høyesterett til at feilklassifiserte arbeidstakere ikke har avviklet ferie i ferielovens forstand. Det medfører at foreldelsesfristen ikke starter å løpe før siste vanlige lønningsdag før fratreden, og ved en feilklassifisering vil dermed et krav på feriepenger kunne strekke seg tilbake til da arbeidstakerne først ble engasjert. I dette tilfellet startet én av de reklassifiserte arbeidstakerne i Recoveryakademiet i 2008, mens de to andre startet i 2012. Kravet på feriepenger for de tre ulike arbeidstakerne var dermed på henholdsvis 11, 9 og 10 år. 

Dommen klargjør hvilke prinsipper som skal legges til grunn ved beregning av etteroppgjør ved feilklassifisering, og dommen vil ha vil ha stor betydning for alle arbeidsgivere som har engasjert oppdragstakere som i realiteten skulle vært arbeidstakere. Det er verdt å merke seg at det ved beregning av etteroppgjør må det tas utgangspunkt i arbeidsmiljølovens ufravikelig regler, og at krav på feriepenger ikke vil foreldes. Det vil dermed kunne bli dyrt å gjøre feil fra start, og arbeidsgiver kan bli sittende igjen med store økonomiske forpliktelser ved en omklassifisering fra oppdragstaker til arbeidstaker.