Ny dom fra Høyesterett om særlig uavhengig stilling

Saken gjaldt en prosjektleder i et entreprenørselskap som krevde erstatning for manglende overtidsbetaling fra tidligere arbeidsgiver. Prosjektlederen anførte at han hadde krav på overtidsbetaling i tiden han var ansatt i selskapet i tråd med arbeidsmiljøloven § 10-6. Entreprenørselskapet hevdet derimot at prosjektlederen har hatt en “særlig uavhengig stilling”, og dermed var unntatt fra arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid, inkludert retten til overtidsbetaling. Spørsmålet for Høyesterett var hva som skal til for å ha en av “særlig uavhengig stilling".  

Høyesterett viste til bestemmelsen om “særlig uavhengig stilling” etter arbeidsmiljølovens § 10-12 (2) som gjennomfører EU sitt arbeidstidsdirektiv (2003/88/EF) og må tolkes i lys av både EU-retten og norske rettskilder. Basert på disse kildene oppsummerer Høyesterett unntaket slik:  

Videre slår Høyesterett fast at vurderingen må være konkret. Arbeidsgiver må altså vurdere hver enkelt ansatt for seg. Ved vurderingen vil det være sentralt om arbeidstakeren har "stor fridom" til å bestemme omfanget av og tidspunktet for arbeidet. Til slutt peker Høyesterett på at vurderingen uansett må ta inn over seg "alle rammevilkår". Det er ikke bare indre rammevilkår som arbeidsgiver setter for arbeidstakeren som er relevante. Også ytre rammevilkår utenfor arbeidsgivers kontroll, som for eksempel frister og krav fra kunder, har relevans ved vurderingen.   

I den konkrete vurderingen la Høyesterett vekt på at prosjektlederen hadde "avgrense rådvelde over eiga arbeidsmengd" og "bestemte heller ikkje fritt" når arbeidet skulle utføres. Høyesterett viste til at som prosjektleder for ulike byggeprosjekter arbeidet han under rammevilkår som reelt sett avgrenset hans mulighet til å bestemme over egen arbeidstid. At prosjektlederen måtte be om avspasering, tydet også på at han ikke stod fritt til å styre arbeidstiden.  

Til forskjell fra Høyesterett kom både tingretten og lagmannsretten til at prosjektlederen hadde særlig uavhengig stilling. Høyesterett karakteriserte domstolenes vurdering for å være særlig rettet mot arbeidsoppgaver han hadde som prosjektleder, og i mindre grad på i hvilken grad han bestemte over egen arbeidstid – både arbeidsmengde og arbeidstidspunkt.  

Dommen bidrar til å klargjøre hva som utgjør en særlig uavhengig stilling. Hvis stillingen ikke innebærer tydelig og åpenbar uavhengighet, har arbeidstaker i utgangspunktet ingen særlig uavhengig stilling. Det må likevel foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Arbeidsgiver må vurdere den ansattes kontroll over egen arbeidstid og ta inn over seg alle relevante rammevilkår.