Regjeringen legger frem handlingsplan for raskere utnyttelse av strømnettet

Handlingsplanen er en oppfølging av Strømnettutvalgets utredning "Nett i tide" og anbefalinger i Energikommisjonens rapport "Mer av alt - raskere" (NOU 2023:3).

Handlingsplanen er delt opp i tiltak for en raskere konsesjonsprosess og for bedre utnytting av nettkapasitet.

I handlingsplanen viser regjeringen til at det er bevilget økte ressurser til NVE med sikte på å få ned saksbehandlingstiden. Det vises også til at NVE har videreutviklet hurtigspor for konsesjonsbehandling av nettanlegg, hvor godt forberedte saker med små virkninger for allmenne og private interesser, behandles raskere. Veiledningstiltak skal søke for at kvaliteten på konsesjonssøknadene økes.

Av handlingsplanen fremgår det at regjeringen vil endre reglene i KU-forskriften slik at grensen for meldeplikt for 132 kV-kraftledninger foreslås økt fra 15 meter til 50 kilometer. Nettselskapene skal da få en rett, men ikke plikt, til å melde kraftledninger på 132 kV som er mellom 15 og 50 kilometer lange. En slik løsning vil medføre at nettselskapene i større grad må vurdere konfliktnivået i prosjekter. Ordningen vil kunne bidra til å avlaste NVE.

Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med konseptvalgutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring for nye, store kraftledningssaker (KVU-ordningen). Ordningen har fått kritikk blant annet basert på at ordningen påvirker tiden det tar å få på plass nye store nettanlegg, og regjeringen skal derfor evaluere KVU-ordningen for å sørge for at den virker i tråd med sitt formål.

I handlingsplanen spiller regjeringen også ballen over til nettselskapene ved å peke på at nettselskapene, for å oppnå en mer effektiv nettutvikling bør søke om såkalte betingede konsesjoner, og vurdere muligheten for trinnvis utbygging.

For å skape forutsigbarhet knyttet til hvilke kunder som omfattes av vanlig forbruk og som dermed kan holdes utenfor køen, skal regjeringen gi nærmere føringer om hvilke typer forbruk som skal holdes utenfor tilknytningskøene.

I handlingsplanen skriver regjeringen at søknader fra aktører som forespør kapasitet bør vurderes av nettselskapene i lys av tre modenhetskriterier, gjennomføringsevne, bruk av kapasiteten og tidspunkt for forespørsel. Det vil imidlertid være opp til nettselskapene å etablere en praksis for hvordan modenhet skal vurderes.

I handlingsplanen skriver regjeringen at nettselskapene må følge opp tilknytningskøene, men ingen konkrete virkemidler foreslås nå. Det fremgår at "Regjeringen vil vurdere ytterligere virkemidler, blant annet endringer i anleggsbidragsreglene, innføring av reservasjonsgebyr og andre prissignaler som kan bidra til å sikre god allokering av tilgjengelig nettkapasitet."

Det varsles at regjeringen vil innføre tiltak for å sikre en aktiv forvaltning av kapasiteten, ved at regjeringen vil forskriftsfeste at nettselskapene i særlige tilfeller skal kunne redusere kundenes maksimalt tillatte effektuttak, gitt at kapasiteten står ubrukt og ikke skal tas i bruk av kunden.

Nettselskapenes vurderinger av hva som er driftsmessig forsvarlig, skal gjøres mer transparente. For å oppnå det, ønsker regjeringen å forskriftsfeste at nettselskapene skal offentliggjøre prinsippene som legges til grunn for vurderingene av hva som er driftsmessig forsvarlig.

Flere av tiltakene i handlingsplanen krever konkrete tiltak og oppfølging fra nettselskapene. Det blir interessant å se om hvordan nettselskapene responderer på dette.

For å bidra til dialog om veien videre vil regjeringen etablere en dialog med nettbransjen med halvårlige statusmøter om bransjens arbeid med en mer effektiv utvikling og utnyttelse av nettet.

Handlingsplanen kan leses her.