Statsbudsjettet 2027

Forslaget til statsbudsjett for 2027 legges frem i en politisk kontekst preget av Skattekommisjonens ferske utredning, NOU 2026: 9 "Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem". Kommisjonen avga sin innstilling i juni 2026, og Regjeringen har varslet om en stortingsmelding om helhetlig skattereform tidlig i 2027.

Selv om Regjeringen foreslår å redusere inntektsskatten med i alt 6,4 milliarder kroner, og fremhever dette som "den største lettelsen i inntektsskatten på over 20 år", er netto skattereduksjon kun om lag 1 million kroner når skatte- og avgiftsøkninger på andre områder medregnes. For næringslivet er budsjettet derfor ingen gavepakke. 

Regjeringen benyttet heller ikke anledningen til å gjennomføre varslede reformer i kapitalbeskatningen. Det mest oppsiktsvekkende ved budsjettet er derfor det som ikke foreslås: 

• Ingen reform i formuesskatten utover marginale justeringer av bunnfradraget
• Ingen lettelser i de mest kritiserte bestemmelsene i utflyttingsskatten,
• Ikke bedre regler for opsjonsbeskatning,
• Ingen nye lovregler om innbetalt kapital, selv om Regjeringen varsler bruk av omgåelsesregelen mot tilpasninger.
• Ikke innskjerping av reglene om negativ inngangsverdi 

Dette innebærer at de store avklaringene skyves til 2027, til stortingsmeldingen om "helhetlig skattereform" som er varslet tidlig 2027. Det er grunn til å spørre om Regjeringen har valgt riktig rekkefølge. Skattekommisjonen leverte sin rapport i juni 2026, høring er gjennomført, og næringslivet har signalisert behov for en rekke avklaringer. Ved å vente med de store grepene til en stortingsmelding i 2027 og deretter forhandlinger i Stortinget, forlenges usikkerheten om rammevilkårene for norsk eierskap ytterligere. 

En viktig negativ endring for Norges teknologi-bedrifter, som sårt trenger bedre rammebetingelser, er en betydelig innskjerping i reglene om Skattefunn. Skattefunn er offentlig støtte til FoU og med de grep som nå foreslås, svekkes norske FoU-bedrifters rammebetingelser ytterligere. Det er overraskende at Regjeringen velger å foreslå en slik svekkelse av norske FoU-bedrifter samtidig som aktuelle lettelser i skatten utsettes. 

Nedenfor gjennomgår vi også de mest sentrale endringene, som i tillegg til det som er nevnt over omfatter endringer i skattesatsene for personer, forslaget om marginale justeringene i formuesskatten, utvidelse av aksjesparekonto til å omfatte også aksjer og egenkapitalbevis på multilaterale handelsfasiliteter (MHF), herunder Euronext Growth. I tillegg er det vært å nevne reduksjon i beløpsgrensen for mva-fritaket for el-kjøretøy fra 300 000 kroner til 150 000 kroner, samt forslaget om nytt sentralt aksjeeierregister som oppdateres løpende og automatisk. 

Selskapsskatt og eierbeskatning – status quo

Selskapsskattesatsen videreføres på 22 prosent, og samlet skatt på utbytte, inkludert selskapsskatt og oppjusteringsfaktor, forblir 51,5 prosent for personlige aksjonærer. Det foreslås ingen endringer i fritaksmetoden, aksjonærmodellen eller oppjusteringsfaktoren.

Formuesskatt – marginale justeringer

Bunnfradraget økes fra 1,9 millioner kroner til 1,99 millioner kroner for enslige og fra 3,8 til 3,98 millioner kroner for ektepar. Innslagspunktet for trinn 2 videreføres nominelt på 21,5 millioner kroner, og grensen for lav verdsetting av primærbolig på 14 millioner kroner videreføres også nominelt – noe som i praksis innebærer en reell skjerpelse for formuer som vokser i takt med prisstigningen.

Verdsettingsrabattene er uendret: aksjer og næringseiendom verdsettes til 80 prosent, mens direkte eide driftsmidler verdsettes til 70 prosent av skattemessig formuesverdi. Samlet er endringene beskjedne. De representerer en inflasjonsjustering snarere enn en reform. Skattekommisjonen foreslår langt mer ambisiøse endringer: fjerning av alle verdsettelsesrabatter, ett lavere satsnivå (mellom 0,25 og 0,75 prosent) og et økt bunnfradrag.

Skattefunn – omfattende innstramminger for konsern

Den viktigste næringsrettede innstrammingen i budsjettet er en omfattende pakke for å redusere misbruk av Skattefunn-ordningen. Regjeringen foreslår flere endringer for å motvirke uønskede skattetilpasninger og -unndragelser, og begrunner dette med at støtte som går til prosjekter som ikke er reelle, undergraver ordningens formål.

Skatteetaten har kontrollert om lag 1 150 Skattefunn-prosjekter siden 2021, og kontrollene har ført til avkorting av støtte for til sammen 290 millioner kroner. I mange misbrukssaker driver ikke bedriften forskning i det hele tatt – ordinære driftskostnader føres på prosjektet, eller flere selskaper fakturerer hverandre for å blåse opp kostnadene.

De viktigste forslagene er:

• Kostnader som pådras før godkjenning gir ikke fradrag. 

  Kostnader pådratt før Norges forskningsråd har godkjent prosjektet, gir ikke lenger rett til Skattefunn-fradrag. Dette er en viktig endring for selskaper som tradisjonelt har startet FoU-aktivitet før godkjenning foreligger, og som har fått fradraget retrospektivt.

• Garantifristen oppheves.

• Konsernbegrensning – samlet tak på 25 millioner kroner. 

  Fradragsrammen på 25 millioner kroner skal gjelde samlet for hele konsernet, og ikke for hvert enkeltstående selskap i konsernet. Det er foreslått at det er aksjelovens konsernbegrep i asl. § 1-3 ("bestemmende innflytelse") som skal legges til grunn og ikke reglene om skattekonsern i sktl § 10-4 (mer enn 90 % eierskap). Kostnadene skal fordeles med forholdsmessig fordeling mellom selskapene dersom rammen overskrides. Forslaget anslås å påvirke om lag 50–70 konsern.

  Fradragsrammen justeres etter antall kalendermåneder prosjektet løper i inntektsåret, med den 15. i måneden som skjæringspunkt. For et prosjekt som godkjennes 1. mai vil derfor fradragsrammen være 7/12 deler, dvs 14,58 millioner kroner, i oppstartsåret og 5/12 deler, dvs 10,42 millioner kroner, i avslutningsåret.

  Konsernbegrensningen vil særlig ramme konsern som har reell og uavhengig FoU-aktivitet i flere datterselskaper. Selskaper som i dag utnytter separate rammer i hvert konsernselskap, vil måtte koordinere kravene på konsernnivå. Konserntilknytningen skal vurderes per 31. desember i inntektsåret, noe som reiser praktiske spørsmål ved oppkjøp, fusjoner, fisjoner og andre eierendringer i løpet av året.

• Revisor skal kontrollere at konsernet samlet holder seg innenfor rammen, noe som kan gi økte revisjonskostnader, særlig der konsernselskapene har ulike revisorer.
• Prosjekter som allerede er godkjent av Norges forskningsråd, skal ikke påvirkes av forslaget om konserntak. Overgangsreglene innebærer at allerede godkjente prosjekter i hovedsak skjermes og kan få virkning til og med inntektsåret 2029.

• Skjerpet dokumentasjonsplikt for kjøp fra nærstående. 

  Det innføres skjerpet dokumentasjonsplikt for kjøp fra nærstående, der risikoen for overfakturering er størst.

• Krav om styregodkjent finansieringsplan og kompetansebeskrivelse.

  Søknaden må opplyse om hvilken kompetanse prosjektet krever og hvem som skal utføre arbeidet, og det kreves en finansieringsplan som styret har godkjent.

• Geografisk begrensning. 

  Det gis ikke fradrag for kostnader fra land utenfor EØS som Norge ikke har skatte- eller informasjonsutvekslingsavtale med – en utvidelse av den begrensningen som i dag gjelder for kjøp av FoU-tjenester til alle Skattefunn-kostnader. Forslaget kan ramme kjøp av varer, lisenser, immaterielle rettigheter og utenlandsk arbeidskraft, og virksomheter med globale FoU- og leverandørkjeder bør kartlegge hvor leverandørene er hjemmehørende.

• Utvidet informasjonsdeling. 

  Skatteetaten og Norges forskningsråd får utveksle taushetsbelagte opplysninger løpende, også utenfor den enkelte kontrollsaken.

Endringene foreslås å gjelde fra og med inntektsåret 2027.

Vår vurdering: Forslagene om endringer i Skattefunnordningen er i hovedsak godt begrunnet i lys av de dokumenterte misbrukssakene. Den innebærer også en forenkling i regelen om at prosjekter med «innbyrdes sammenheng» i konsern oppheves. Konsernbegrensningen reiser imidlertid prinsipielle spørsmål om den rammer for bredt, særlig på grunn av den foreslåtte konserndefinisjonen. Et konsern med flere uavhengige datterselskaper som hver for seg driver reell FoU, vil etter forslaget dele én felles ramme, uavhengig av om det foreligger noen form for koordinering eller kostnadsflytting mellom selskapene. Det kan argumenteres for at dette går lenger enn nødvendig for å motvirke misbruk. Forslaget er dessuten i motsetning til den gjeldende hovedregelen i skatteloven, hvor hvert selskap er et selvstendig skattesubjekt med egne fradragsrammer.

Aksjesparekontoordningen utvides

Regjeringen foreslår å utvide aksjesparekontoordningen (ASK) til å omfatte aksjer og egenkapitalbevis som omsettes på multilaterale handelsfasiliteter (MHF), som Euronext Growth. Gjennom aksjesparekontoordningen kan privatpersoner investere i verdipapirer på lignende skattevilkår som for selskapsinvestorer, ved at gevinst og utbytte kan reinvesteres uten løpende skattlegging. Skattleggingen skjer først ved uttak fra aksjesparekontoen. Formålet med utvidelsen er å bidra til bedre kapitaltilgang for små og mellomstore selskaper, og gjøre ordningen mer fleksibel for skattyterne. Utvidelsen foreslås å gjelde fra 1. januar 2027.

Regjeringen vurderer også å utvide ordningen ytterligere, slik at også obligasjoner, rentefond og kombinasjonsfond omfattes. Det tas sikte på at et eventuelt forslag om ytterligere utvidelse sendes på høring i løpet av høsten 2026.

Grunnrenteskatt på havbruk 

Avgift på oppdrettsfisk kan trekkes fra krone for krone i fastsatt grunnrenteskatt på havbruk. Etter dagens regler kan også avgift på oppdrettsfisk knyttet til tillatelser som ikke er grunnrenteskattepliktige (visningskonsesjoner, FoU-konsesjoner mv) trekkes fra i grunnrenteskatten. Regjeringen foreslår å avgrense fratrekksretten for avgiften til de samme tillatelsene som omfattes av grunnrenteskatten. 

Vel så viktig er at Regjeringen ikke foreslår å avvikle ordningen med normpris og Prisrådet for havbruk fra og med inntektsåret 2027 til tross for at stortingsflertallet 5. juni 2026 ba Regjeringen om nettopp dette. I stedet opplyser Regjeringen om at departementet kartlegger alternativer og at man tar sikte på å sende et forslag på høring våren 2027, slik at et forslag til ny regel kan legges frem i statsbudsjettet for 2028. Alternativene som vurderes inkluderer både regler som vil avvikle prisrådet og regler som innebærer videreføring av prisrådet, til tross for at stortingsflertallet ba om avvikling.  Ved avvikling av prisrådet er det aktuelt med en utvidet rapporteringsplikt for de grunnrenteskattepliktige som har likheter med den rapporteringsplikten som de i dag har til prisrådet. 

Suppleringsskatt og global minimumsskatt (Pilar 2)

Suppleringsskatteloven gjennomfører et modellregelverk for global minimumsskatt i norsk rett. Regjeringen foreslår å implementere administrativ veiledning fra OECD om disse reglene fra januar og mai 2026 i norsk rett. Veiledningen fra januar 2026 introduserer fire nye Safe Harbour-regler og utvider tidsperioden det er mulig å benytte den eksisterende Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land rapportering med ett år. Safe Harbour-regler er typisk forenklingsregler som kan brukes i tilfeller der det anses å være lav risiko for underbeskatning.

Elbiler – beløpsgrensen for mva-fritak halveres

Regjeringen foreslår å redusere beløpsgrensen for merverdiavgiftsfritaket for elektriske personkjøretøy fra 300 000 kroner til 150 000 kroner fra 1. januar 2027. Det vil si at det beregnes merverdiavgift av den delen av vederlaget som overstiger 150 000 kroner. For en elbil med pris på 300 000 kroner eksklusive avgift utgjør dette en avgiftsøkning på 37 500 kroner. Merprovenyet er anslått til 3,8 milliarder kroner i 2027. Regjeringen har foreslått full avvikling av fritaket fra 2028.

Transport av postsendinger

Fritaket for merverdiavgift foreslås utvidet til å omfatte transport av postsendinger med dokumentert mottaker utenfor merverdiavgiftsområdet, med en anslått provenylettelse på om lag 25 millioner kroner.

Det generelle nivået på klimaavgiftene foreslås økt til 1 900 kroner per tonn CO₂ i 2027. Samlet anslås klimaavgiftene å gi et merproveny på 2,6 milliarder kroner.

For næringslivet betyr dette høyere drivstoffkostnader, økte energikostnader for fossil energi og et sterkere insentiv til å investere i lavutslippsløsninger. Samtidig foreslås veibruksavgiften på mineralolje, biodiesel og bensin redusert med 0,50 kroner per liter, hvor målet er at de samlede avgifter på bensin og diesel i veitrafikken holdes reelt uendret. 

CO₂-avgiften for kvotepliktig innenriks sjøfart økes fra 797 til 972 kroner per tonn CO₂, og kvotepliktige offshorefartøy som blir omfattet fra 2027, gis den reduserte satsen.

Det foreslås en ny redusert CO₂-avgift for kjemiske og metallurgiske prosesser som ikke er kvotepliktige. For veksthusnæringen økes CO₂-avgiften på LPG og naturgass fra 29,1 prosent til 71,6 prosent av den generelle satsen, en betydelig relativ økning som kan få direkte betydning for energikostnadene i næringen.

Regjeringen varsler samtidig at den tar sikte på å avvikle NOx-avgiften fra 2030, forutsatt at Norge med overveiende sannsynlighet vil oppfylle den nye utslippsforpliktelsen.

Ny felles tollsats på 5 prosent for klær og tekstiler 

Regjeringen foreslår å redusere gjenværende tollavgift på klær og tekstiler til én felles sats på 5 prosent, en avgiftslettelse på om lag 675 millioner kroner. Begrunnelsen er blant annet at VOEC-ordningen for netthandel fra utlandet med verdi under 3 000 kroner innebærer at disse varene i praksis er tollfrie når privatpersoner handler fra utenlandske nettbutikker, slik at tollbelastningen primært rammer norske butikker som importerer klær og tekstiler. Regjeringen utreder fortsatt en eventuell tekstilavgift, men fremmer ikke et konkret forslag om dette i 2027-budsjettet.

Andre særavgifter

De fleste særavgiftene foreslås justert med om lag 2,7 prosent for å følge forventet prisvekst. Dette gjelder blant annet alkohol-, tobakks-, elavgifts-, flypassasjer- og emballasjeavgifter. Regjeringen tar videre sikte på å utvide fritaket for sukkeravgift på råstoff i vareproduksjon til mindre håndverksbakerier, kafeer og tilsvarende virksomheter der produksjon, salg og servering skjer i samme lokale, hvor forslaget skal sendes på høring.

Generelt

Det er foreslått betydelige lettelser i personbeskatningen ved økt personfradrag og lavere trygdeavgift. Personfradraget øker i tråd med lønnsveksten. Trygdeavgiften er foreslått redusert fra 7,6 til 7,4 prosent.  Forslaget innebærer en reduksjon i inntektsskatten på om lag 6,4 milliarder kroner.

Innslagspunktene for trinnskatten justeres i tråd med forventet lønnsvekst på 4 prosent. Personer med høy lønn kommer med dagens foreslåtte budsjett bedre ut enn tidligere år, hvor lettelsen kun har tilfalt personer med inntekt under om lag 800 000. 

Ny firmabilmodell

Regjeringen foreslår en justering av dagens fordelsbeskatning ved privat bruk av firmabil. Dagens prosentmodell beregner fordelen til 30 % av bilens listepris som ny inntil 370 300 kroner, og 20 % av det overskytende.  Forslaget erstatter dette med en modell der fordelen settes til 20 % av listeprisen, supplert med en fast kostnadskomponent som varierer med motortype. Kostnadskomponentene foreslås satt til: 

• Elektrisk bil: 16 200 kroner
• Ladbar hybrid: 22 400 kroner
• Dieselbil: 28 100 kroner
• Bensinbil: 39 700 kroner

De fleste biltyper, herunder elbiler, hybridbiler og dieselbiler, kommer bedre ut enn etter dagens regler, mens inntektspåslaget for bensinbiler øker noe. Reglene foreslås å gjelde fra og med inntektsåret 2027, og endringen anslås å redusere provenyet med om lag 325 millioner kroner.

Nytt aksjeeierregister

Regjeringen foreslår å etablere et nytt aksjeeierregister som oppdateres løpende og automatisk, og å modernisere Skatteetatens system for aksjonærbeskatning. Finansministeren viser til at myndighetene i dag har for dårlig oversikt over hvem som eier hvilke aksjer i Norge, og at dette utnyttes til å skjule eierskap og dekke over kriminalitet. Med løpende oppdateringer forventes den årlige aksjonærregisteroppgaven å falle bort. 

Fondsstruktur med variabel kapital – utredning

Finansdepartementet har gitt Finanstilsynet i oppdrag å utrede behovet for en ny fondsstruktur med variabel kapital, tilsvarende det som finnes i flere europeiske land. Fra bransjehold har det vært pekt på at dette kan bidra til økte investeringer, også fra utenlandske investorer. Forslaget er foreløpig bare en utredning, men det er et tydelig næringspolitisk signal. En norsk SICAV-lignende struktur kan gjøre Norge mer konkurransedyktig som fondsdomisil og forenkle inn- og utbetalinger i fondsstrukturer.

Like viktig som det som foreslås, er det som Regjeringen velger å ikke foreslå – særlig sett i lys av Skattekommisjonens ferske anbefalinger:

Arveavgift: Regjeringen foreslår ikke gjeninnføring av arveavgift. Spørsmålet om eventuell gjeninnføring er ikke omtalt i proposisjonen. Det er for tiden ikke politisk flertall for å gjeninnføre arveavgift.

Utflyttingsskatt (exitskatt): Det fremmes ingen endringer i exitskatten, til tross for at Skattekommisjonen anbefaler justeringer, herunder lavere avdragssats og unntak for personer med midlertidig botid i Norge. Kommisjonen peker på at dagens regler kan skape likviditets- og mobilitetsproblemer, og at ESA vurderer reglenes forenlighet med EØS-retten. Temaet vil etter alt å dømme bli tatt opp i stortingsmeldingen om skattereform.

Skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital: Regjeringen omtaler temaet, men fremmer ikke forslag om nye regler. Regjeringen fremholder at dagens regler om skattemessig innbetalt kapital er ressurskrevende og åpner for uønsket skatteplanlegging, blant annet fordi skatteposisjonen videreføres ved aksjeoverdragelse uavhengig av ny aksjonærs inngangsverdi. Departementet sendte 15. oktober 2025 forslag på høring med to alternative løsninger: (1) skattefrihet for tidligere innbetalt kapital begrenset oppad til inngangsverdien, eller (2) skattefrihet inntil inngangsverdien uavhengig av hva som tidligere er innbetalt. Høringen viste bred støtte for endring, men delte meninger om løsning. Skattekommisjonen støtter endring uten å ta stilling til alternativ. Regjeringen foreslår derfor ingen regelendring med virkning fra 1. januar 2027; den skatterettslige omgåelsesregelen kan fortsatt brukes mot skattemotiverte tilpasninger, jf. Borgarting lagmannsretts dom 24. november 2025 (LB-2024-93254), som nå er rettskraftig.

Privat konsum i selskap: Skattekommisjonen anbefaler nye, mer målrettede regler, men Regjeringen fremmer ikke forslag i dette budsjettet.

Formuesskattereform: Som nevnt ovenfor foreslås bare marginale justeringer i bunnfradraget. Skattekommisjonen foreslår en langt mer gjennomgripende reform, men denne avventes til stortingsmeldingen om skattereform.

Grunnrentebeskatning – Prisrådet for havbruk: Stortinget anmodet den 5. juni 2026 om å avvikle normprisordningen og Prisrådet for havbruk. Regjeringen foreslår at Prisrådet videreføres for inntektsåret 2027 og først eventuelt oppheves for 2028. Finansdepartementet vurderer to alternativer til erstatning av Prisrådet, nemlig (i) at de grunnrenteskattepliktige selv fastsetter markedsverdi ved merdkanten, eventuelt med utvidet opplysningsplikt eller standardiserte justeringer, og (ii) å videreføre bindende normpriser med justeringer, for eksempel ved å avgrense normpriser til konserninterne salg. 

Videre omtaler Regjeringen uten konkrete lovforslag blant annet:

• merverdiavgift ved donering av næringsmidler,
• skatte- og avgiftsvirkemidler for sirkulær økonomi,
• dokumentavgift ved riving og rehabilitering av bygg,
• bostedsreglene i folkeregisterloven, og
• tiltak for bedre registerkvalitet.