Viktige avklaringer for petroleumssektoren i Stortinget 6. mai 

Sakene som ble behandlet var:  

1. Forslag om stans av elektrifisering av Melkøya 
2. Forslag om stans av elektrifisering av Haltenbanken med kraft fra land 
3. Forslag om å lyse ut 26. konsesjonsrunde 

De tre sakene handler alle – på hver sin måte – om fremtiden i norsk olje- og gassnæring, og hvordan utviklingen av denne skal balanseres mot viktige hensyn, som reduksjon i utslipp av klimagasser, kampen om kraft og nettkapasitet og vern om natur- og kulturlandskap.  

Stortingets beslutninger er viktige avklaringer i sakene de gjelder, men gir også signaler om hva slags olje- og gasspolitikk vi kan vente oss etter stortingsvalget i høst. Voteringene viser at beslutningene bygger på til dels knappe flertall.  

Stortinget vedtar ikke stans av elektrifisering av Melkøya 

Hammerfest LNG-anlegget på Melkøya tar imot gass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. Anleggets levetid planlegges forlenget gjennom det såkalte "Snøhvit Future"-prosjektet, som blant annet går ut på å redusere klimagassutslippene fra anleggets gasskraftverk.  

Equinor har både vurdert å bytte gasskraftverket ut med elektrisk strøm og å installere teknologi for karbonfangst og lagring (CCS), og har kommet frem til at elektrifisering er den riktige veien å gå. Konsesjonsvedtak for elektrifiseringsprosjektet ble truffet i 2023.  

Elektrifiseringsprosjektet har møtt betydelig motstand fra flere hold. Det har vært hevdet at prosjektet vil "støvsuge" landsdelen for kraft, med de implikasjoner det vil ha for utvikling av næringsvirksomhet og økte strømpriser i Troms og Finnmark. Sametinget har gått til søksmål mot staten og utbyggere for å stanse nettutbygging. Andre har vist til at Norges storsatsing på karbonfangst og -lagring burde tilsi at dette bør brukes for å redusere utslippene på Melkøya. Noen mener også at petroleumsvirksomheten ikke burde pålegges slik utslippsreduksjon i det hele tatt.  

Disse motkreftene synes å ha brakt frem et stemningsskifte. Igjennom våren 2025 har Senterpartiet og Kristelig Folkeparti snudd i sitt syn på saken – fra å støtte elektrifiseringen, til å nå ønske seg andre alternativer for Melkøya. Høyre og Arbeiderpartiet sto igjen som de eneste partiene som ønsket å holde fast ved elektrifisering av Melkøya, slik prosjektet har vært planlagt så langt. Høyre og Arbeiderpartiet har til sammen 84 av 169 stemmer på Stortinget – én for lite til flertall.  

Det er flere som har innrettet seg etter konsesjonsvedtakene i 2023. Kontrakter er inngått og planprosesser er gjennomført. Energiminister Terje Aasland har vist til at det ikke er rettslig grunnlag for å trekke tilbake konsesjonsvedtakene, og at man må regne med erstatningskrav fra private aktører dersom vedtakene likevel trekkes tilbake.  

Med dette som bakteppe voterte Stortinget 6. mai over flere forskjellige forslag om å stanse elektrifiseringen av Melkøya. Ingen av forslagene ble tatt til følge. Selv om Stortingets flertall synes å være imot elektrifisering, ble det ikke samling om en alternativ vei fremover. Nærmest kom forslaget fra Fremskrittspartiet (Frp) om å be regjeringen "legge frem en sak om en alternativ og realistisk kraftløsning for Melkøya/Hammerfest-regionen innen utgangen av 2025". Ved hjelp av den nå uavhengige representanten Christian Tybring-Gjedde (tidligere fra Frp) og Senterpartiets Ola Borten Moe, fikk Arbeiderpartiet og Høyre flertall til å stemme ned forslaget (86 mot 83 stemmer).  

Forutberegnelighet for næringslivet var blant de sterkeste argumentene som ble fremført i Stortinget av dem som ville holde fast ved de vedtatte planene om elektrifisering. Norsk petroleumsbransje har lenge smykket seg med at politiske beslutninger i liten grad griper inn i planlagt drift. Utfallet av denne saken kan tas til inntekt for at dette fortsatt stemmer. Utfallet er også et viktig signal om at private aktører i petroleumsbransjen fortsatt skal kunne belage seg på konsesjoner som er gitt, og innrette seg etter dem. Samtidig var flertallets marginer små, og Rødt har allerede varslet omkamp.  

Stortinget vedtar ikke stans av elektrifisering av Haltenbanken med kraft fra land 

Saken om Haltenbanken har likheter med saken om Melkøya. Haltenbanken er navnet på en del av den norske kontinentalsokkelen utenfor Trøndelag der flere store petroleumsinnretninger er installert, så som Heidrun, Kristin og Åsgard. På samme måte som Melkøya, er det foreslått prosjekter for levetidsforlengelser av disse innretningene. Et av prosjektforslagene er å elektrifisere Haltenbanken for å redusere klimagassutslippene fra virksomheten der.  

Det har vært gjennomført utredninger av planene og Statnett har reservert kraft for prosjektet i nettkøen. Operatørene for installasjonene har imidlertid ikke sendt inn konsesjonssøknader til regjeringen. Til forskjell fra Melkøya handler derfor saken om hvorvidt Stortinget skal instruere regjeringen i saksbehandlingen av den forventede konsesjonssøknaden (forventet i 2026). 

Elektrifiseringen av Haltenbanken er antatt å legge beslag på omtrent 3 TWH kraft og tilsvarende nettkapasitet. Dette har skapt motstand, særlig i Midt-Norge. Det økte forbruket antas å føre til økt strømpris for næringsliv og forbrukere. Prosjektet vil dessuten legge beslag på nettkapasitet og kraft, med de konsekvensene det får for mulighetene for utvikling av lokalt næringsliv på fastlandet. Flere peker også på at gasskraftverk sammen med CCS vil være et bedre alternativ for å sikre utslippsreduksjon fra denne delen av petroleumsvirksomheten. Andre mener at petroleumsnæringen ikke bør pålegges utslippskutt.  

I stortingsbehandlingen 6. mai sa energiminister Terje Aasland at beslutningen om å elektrifisere Haltenbanken allerede var så godt som avgjort, og viste til at flere instanser allerede har godkjent viktige deler av prosjektet, og at regjeringen har begrenset adgang til å avvise eller stille vilkår til søknader uten saklig grunn til det. Marit Arnstad fra Senterpartiet problematiserte deretter at regjeringens konsesjonsbehandling kun var "et spill for galleriet".  

Det ble heller ikke flertall for noen av forslagene om å stanse elektrifiseringen av Haltenbanken. Nærmest kom forslaget om å be "regjeringen stanse ytterligere elektrifisering med kraft fra land til petroleumsinnretningene på norsk kontinentalsokkel". Også dette forslaget ble nedstemt av Arbeiderpartiet, Høyre og Christian Tybring Gjedde, denne gangen også sammen med Venstre (93 mot 76 stemmer).   

Forslaget om å arbeide for utlysning av 26. konsesjonsrunde ble vedtatt 

Det er snart fem år siden 25. konsesjonsrunde ble utlyst i november 2020. Før dette har de nummererte konsesjonsrundene vært utlyst omtrent hvert andre år. Utsettelsen av 26. konsesjonsrunde har vært en av Sosialistisk Venstrepartis (SV) største gjennomslag i budsjettforhandlingene med Støre-regjeringen. SV og regjeringen har avtalt at 26. konsesjonsrunde ikke skal lyses ut innenfor denne regjeringsperioden.  

Senterpartiet (SP) – etter å ha trådt ut av regjering – ønsker ikke å forlenge enigheten med SV. SP hadde derfor fremsatt forslag om at Stortinget skulle be regjeringen sette i gang forberedende arbeid for 26. konsesjonsrunde, med sikte på mulig utlysning tidlig i 2026. Sammen med Høyre og Frp manglet bare én stemme for å samle flertall for Senterpartiets forslag. Den ble å finne hos Christian Tybring-Gjedde, og forslaget ble vedtatt med knappest mulig margin (85 mot 84 stemmer).  

Stortinget er ikke rettslig forpliktet til å holde fast ved denne planen. Høsten 2025 er det stortingsvalg, og beskjeden til nåværende regjering om å arbeide mot "utlysning tidlig i 2026" kan trekkes tilbake av et nytt stortingsflertall. Spørsmålet er likevel om vedtaket 6. mai, og arbeidet regjeringen nå må sette i gang, vil gjøre det vanskelig å snu. Allerede dagen etter vedtaket ble AkerBP sjef Johnny Hersvik sitert på at "hvis en ny runde kommer, så vil vi bruke masse ressurser for å jobbe frem de blokkene vi mener det er interesse for". Også i denne saken vil hensynet til forutberegnelighet, innrettelse og en tydelig energipolitisk retning kunne veie opp hensynet til klima og miljø. Stortinget vi får til høsten vil stå rettslig fritt til å endre kurs, men håndteringen av denne saken vil bli politisk utfordrende.