Yrkesskadedekning i pauser på hjemmekontor?

En lege hadde helgevakt fra fredag ettermiddag til mandag morgen. Legen hadde en akuttinnleggelse lørdag morgen og jobbet med denne innleggelsen i 11 timer samme dag, både på sykehuset og hjemmefra. Søndag morgen hadde hun en arbeidsøkt i hjemmet, hvor hun leste seg opp på pasientens lidelse, før hun skulle dra videre til sykehuset senere på dagen. Før hun dro skulle hun ta en matpause i hagen og snublet på vei ut. Hun vred foten og fikk varige skader. Spørsmålet for Høyesterett var om denne skaden er dekket av yrkesskadeforsikringen.

Ifølge folketrygdloven § 13-6 andre ledd gjelder yrkesskadedekningen for "yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden". Det avgjørende der ulykker skjer utenfor ordinært arbeidssted, slik at arbeidsstedet er midlertidig flyttet til der arbeidet foregår, er om arbeidstakeren er "i arbeid" når ulykken skjer. 

Flertallet i Høyesterett viser først til at det må være en tilknytning mellom arbeidet og ulykken. Isolert sett tilsier "i arbeid" at ulykken må inntreffe mens man faktisk utfører arbeid. For ulykker som skjer på det ordinære arbeidsstedet, følger det av rettspraksis at bedømmelsen skal være romslig og at ulykker i spise- og hvilepauser omfattes. Ulykker som oppstår når en arbeidstaker utfører private gjøremål faller derimot utenfor yrkesskadedekningen. 

Førstvoterende fremhever deretter at hjemmekontor står i en særstilling ved at hjemmekontoret inneholder mye av rent privat karakter – innretninger, eiendeler, husdyr etc. – som kan forårsake ulykker. Private oppgaver og arbeidsoppgaver kan i større grad bli utført om hverandre. Dette betyr at bedømmelsen av skader som skjer på hjemmekontor ikke uten videre kan vurderes likt som på det ordinære arbeidsstedet eller andre steder hvor arbeidet naturlig utføres og etter instruks fra arbeidsgiver Videre vektlegger førstvoterende formålet med yrkesskadedekningen: å kompensere for den særlige risiko som antas å følge av arbeidet en arbeidstaker utfører. Ved skader som oppstår under pauser i eget hjem, vil skadene etter flertallets syn derimot normalt ikke ha noen tilknytning til arbeidet og arbeidslivet.   

Basert på dette, konkluderer flertallet med at vilkåret "i arbeid" må forstås slik at arbeidstakere som arbeider i eget hjem, ikke er dekket av yrkesskadeforsikring under pauser i arbeidet, heller ikke under spisepauser. Legen hadde dermed ikke krav på yrkesskadedekning. 

Mindretallet, som besto av to dommere, kommer derimot til at legen var "i arbeid" da ulykken skjedde og dermed hadde krav på yrkesskadedekning. Hjemmekontor har blitt mer utbredt de siste årene, og mindretallet tar til orde for at loven må tolkes og anvendes på en ny faktisk situasjon. Det sentrale vil være hvilken tilknytning og nærhet det er mellom pausen og arbeidstakers arbeid. I dette tilfellet var legen i aktivt arbeid da skaden oppstod, og hun skulle videre inn til sykehuset. Pausen hadde en klar tilknytning til arbeidssituasjonen og hun var etter mindretallets syn derfor klart "i arbeid" etter folketrygdloven § 13-6 andre ledd. 

Dommen har stor betydning for arbeidstakere som tidvis arbeider fra hjemmekontor. Den avklarer at arbeidstakere ikke er dekket av yrkesskadeforsikring ved pauser, verken hvilepauser eller spisepauser, i hjemmet. Hva som skal til for at noe skal betegnes som en "pause" i arbeidet er imidlertid ikke endelig avklart gjennom denne dommen, men som det klare utgangspunkt vil langt de fleste opphold i arbeidet hvor arbeidstakeren fjerner seg fra der arbeidet faktisk utføres være omfattet. Yrkesskadedekningen gjelder kun når arbeidstakeren faktisk utfører arbeid.